FF 10 2012

demokrati
Nr fusjonane pressar seg p, rr makta. Demokratiet i

akademia blir sett p prve.
Side 1621
Pulverisert
F
desember 2012 | NUmmer 10 rGANG 4 4
forskerforum 10 2012 side 2
[annonse]
Nr. 10/2012 44. rgang
Fagblad om forskning og hyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktrplakaten og er medlem i Fagpressen.
utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo, Telefon: 21 02 34 00 / Telefaks: 21 02 34 01
ansvarlig redaktr: KJETIL A. BROTTVEIT, kjetil.brottveit@forskerforum.no
fungerende redaksjonssekretr: JOHANNE LANDSVERK, johanne.landsverk@forskerforum.no
journalister: SIRI LINDSTAD, siri.lindstad@forskerforum.no, AKSEL KJR VIDNES, aksel.vidnes@forskerforum.no
kontakt redaksjonen: redaksjonen@forskerforum.no
redaksjonsrd: Martin Eide, professor UiB, Helge Salvesen, bibliotekdirektr UiT, Reidun Hydal, Mreforsking/Hgskulen i Volda
annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 64 87 67 90, Telefaks: 64 87 67 91, E-post: annonser@forskerforum.no
For fortlpende oppdatering: www.forskerforum.no
Design: Concorde Design. Forsidefoto: Erik Norrud. Trykk: Askim Grafske Senter avd. Prinfo Unique.
ISSN 0800-1715. Opplag: 18 270 OPPLAGSKONTROLLERT
INNHOLD
FASTE SIDER
33: Historiske bilder
35: Leder
36: Kronikk
38: Bker
40: Debatt
41: Gjest
45: Informasjon fra
Forskerforbundet
12: Museer under lupen
Universitetsmuseene formidler forskning i stor
skala. en ny bok sirkler inn: Hvilke tanker og
prosesser ligger bak?
24: Alle elsker vrmeldingen
det er mye nasjonsbygging i vrtjenestene.
Vrkartet er en daglig pminnelse om hva
slags land vi bor i, sier statsmeteorolog Terje
Alsvik Walle.
28: Husbygging i nedbrstider
det blir stadig mer bebyggelse, stadig mer as-
falt, og samtidig stadig mer nedbr og dermed
kt rasfare. Hvem har ansvaret for at vi bygger
trygt nok?
4: Spissere, sterkere, tydeligere
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil spisse forskningen mer satse p toppmiljer og
fordele arbeidsoppgavene tydeligere mellom institusjonene.
5: Kritisk til bruk av sidemlsrapport
det er oppsiktsvekkende at vi forskere skal engasjeres til drive med en form for efekt-
forskning p et kunnskapsfelt stortinget har vedtatt, mener professor i tekstvitenskap.
6: Britiske forskerkjendiser mot kutt
den verdenskjente forskningsformidleren sir david Attenborough og evulosjonsbiologen
richard dawkins leder an i protester mot nedskjringene ved engelske universiteter.
7: Styrte penger gir lite handlingsrom
Lav basisfnansering medfrer at svensk akademia er svrt avhengige av ekstern forsknings-
fnansiering. det bekymrer den svenske riksrevisjonen.
8: Statped slr sammen elleve sentre
Forelpig merker vi lite til sammenslingen av elleve spesialpedagogiske sentre. men neste
r blir et veldig kritisk r, sier direktren i det nye statped.
9: Styrk de beste miljene
regjeringens politikk for forskning i nringslivet er for lite mlrettet. dette gr ut over miljene
som har potensial til konkurrere internasjonalt, mener bI-professor.
Forskningspolitikk:
Halvorsen vil spisse forskningen
Jeg er utlmodig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Hun fr sttte til kt differensiering
mellom institusjonene.
Jeg vil at vi skal spisse forskningen mer enn
vi har lyktes med til n. Vi m se p om de vir-
kemidlene vi har, er gode nok.
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil
trappe opp diskusjonen i forkant av den kom-
mende forskningsmeldingen. P Forskerfor-
bundets forskningspolitiske seminar i hst
lanserte hun flere mulige grep som forsknings-
sektoren kan bli ndt til ta de nrmeste rene:
satse mer p toppmiljer, fordele arbeidsopp-
gavene tydeligere mellom institusjonene og
bruke basismidlene mer strategisk. Overfor
Forskerforum presiserer hun at hun nsker
heve ambisjonene for norsk forskning men
at sektoren selv m st bak lsningsforslagene.
Topp eller bredde
dette er frst og fremst en utfordring til insti-
tusjonene selv. de kan absolutt gjre noe med
tanke p hva som er deres styrker, og hvordan
de kan forsterke dem. Vi ser at vi har noen ut-
fordringer p dette omrdet, men det beste er
hvis disse diskusjonene gr lokalt. der vet de
hva de har av ressurser, og vi er opptatt av stor
grad av autonomi, sier Halvorsen.
Flere i sektoren nsker diskusjonen velkom-
men. Leder i Forskerforbundet bjarne Hodne
er derimot skeptisk til spisse p bekostning
av breddeforskningen.
den fremragende forskningen er ikke
mulig uten en solid basis i form av en bred forsk-
nings- og kunnskapsproduksjon. Utfordringen
er finne den rette balansen mellom spiss og
bredde, sier Hodne, som mener at hovedutfor-
dringen i s mte er at handlingsrommet ved
institusjonene er presset.
Grunnbevilgningene har gjennom flere
r i stadig strre grad blir spist opp av bundne
aktiviteter. bde Forskningsrd-prosjekter, eU-
prosjekter og satsinger som sentrene for frem-
ragende forskning krever medfinansiering fra
institusjonene. dette innebrer at grunnbevilg-
ningen til forskningsinstitusjonene i mindre
grad kan brukes til finansiere den ndvendige
faglige bredde som landet trenger.
NIFU: Trenger mer styring
Til det svarer Kristin Halvorsen at institusjo-
nene har ftt et strre handlingsrom i 2012 til
sette sine egne virksomhetsml. direktr
i Nordisk institutt for studier av innovasjon,
forskning og utdanning (NIFU) sveinung skule
mener imidlertid at institusjonene lever for fritt.
sAK-politikken (samarbeid, arbeidsdeling og
konsentrasjon) som Tora Aasland introduserte
for f en mer efektiv universitets-, hyskole-
og instituttsektor, har ikke fungert godt nok,
mener han.
sAK-politikken er en god id, men den har
ikke hatt veldig stor nytteverdi, sier sveinung
skule.
Han mener at de siste renes universitets- og
hyskolepolitikk har vrt markedsorientert i
motsetning til tidligere da staten var mer aktiv
og utpekte knutepunktsfunksjoner ved insti-
tusjonene.
N har man prvd noen r med markeds-
tenkning og frihet for institusjonene, hvor mar-
kedet skal ordne opp og at det p naturligvis
skal utvikle seg tyngdepunkter som vil fre til
arbeidsdeling mellom institusjonene. men dette
har ikke gitt mye differensiering, verken rol-
lemessig fordi alle prver bli universiteter
eller nr det gjelder den faglige arbeidsdelin-
gen, sier skule.
SAK gr for sakte
skule foreslr at staten og institusjonene inngr
utviklingskontrakter, der institusjonene i dialog
med Kunnskapsdepartementet setter ml som
knyttes til fnansieringen. Halvorsen innrm-
mer at det er rom for forbedring i sAK-poli-
tikken, og sier at skules forslag er interessant.
P et overordnet plan er det stor enighet
om at vi skal satse p gode miljer som hev-
der seg internasjonalt, og at alle institusjonene
forsterker sine beste sider. det kontroversielle
er hvordan vi skal komme dit. N vil jeg sende
utfordringen til institusjonene og be om at de
sender oss sine prioriteringer. det vil gjre det
tydelig for oss hvor vi har huller som m tettes
eller dobbel dekning, sier hun.
Hodne mener det er positivt om Kunn-
skapsdepartementet tydeligere vil stimulere
til arbeidsdeling mellom institusjonene enn
det som til n har vrt tilfelle. det viktigste er
likevel at institusjonenes evne til strategiske
prioriteringer styrkes, sier han.
skal vi styrke institusjonenes evne og vilje
til agere strategisk, m basisbevilgningen styr-
kes. ellers vil forskningsmulighetene til de an-
satte bli ytterligere svekket.
Av Aksel Kjr Vidnes
Vre naboland klarer spisse innsatsen og lfte institusjonene mer enn vi har klart, sier
Kristin Halvorsen.
F
o
t
o
:

A
k
s
e
l

K
j
r

V
i
d
n
e
s
Jeg tror at staten godt kan ha en litt mer
aktiv hnd, sier Sveinung Skule.
F
o
t
o
:

A
k
s
e
l

K
j
r

V
i
d
n
e
s
Oppdragsforsking:
Forsking til politisk bruk
At forskingsmilja blir inviterte til delta i forsking med s klare politiske premiss, er hgst
problematisk, seier professor Kjell Lars Berge.
Utdanningsdirektoratet bruker rapporten fr
Nordlandsforskning for alt han er verd i argu-
mentasjonen for fjerne sidemlskarakteren i
norsk, seier endre brunstad, frsteamanuensis i
nordisk fagdidaktikk ved Universitetet i bergen.
I eit forslag til hyringsnotat fr Utdannings-
direktoratet til Kunnskapsdepartementet om end-
ring av lreplanen i norskfaget tilrr direktoratet
frre karakterar i norsk i vidaregande skule. eitt
av forslaga er fjerne eigen sidemlskarakter, og
direktoratet viser blant anna til ein rapport fr
Nordlandsforskning, som har evaluert eit for-
sk ved to vidaregande skular: Kongsbakken
videregende skole og Fana gymnas. rapporten
konkluderer med at bde elevar og lrarar er po-
sitive til forsket med in felles karakter i norsk
i staden for tre.
Kjell Lars berge, professor i tekstvitskap ved
Universitetet i Oslo, reagerer:
det er jo eit politisk standpunkt at ein skal
ha sidemlsopplring, og om ein nskjer endre
p dette, br ein normalt g den politiske vegen
gjennom politiske fatta vedtak. det er oppsikts-
vekkande at politikarar og ein del byrkratar trur at
vi forskarar skal engasjerast til drive med ei slags
form for effektforsking for kunne sj verdien
av eit kunnskapsfelt som stortinget har vedteke.
Takka nei til oppdraget
Fagmiljet ved Institutt for lingvistiske, litterre
og estetiske studium ved Uib, som brunstad er
ein del av, fekk sprsml fr dei to skulane om
gjere ein efektstudie av eit utviklingsprosjekt.
men det var metodisk urd f til, bde fordi
forsket alt var sett i gang, og sidan ein mangla
samanlikningsgrupper. Hovudgrunnen vr for
avsl var dei metodiske og forskingsetiske sidene
ved saka. men ogs konomiske, d det nesten
ikkje flgde pengar med, seier brunstad, som ogs
er ein markant person i mlrrsla.
skulane hadde ein tydeleg agenda. ein
av lrarane ved Kongsbakken hadde alt skrive
mange positive innlegg i fleire aviser og i bladet
Utdanning om kor vellukka forsket var. det er
naivt tru at dette ikkje verkar inn p intervjuob-
jekta, seier han.
seinare takka ogs NIFU nei til oppdraget av
faglege og konomiske grunnar. spesialrdgjevar
Nils Vibe skriv i svarbrevet til Utdanningsdirekto-
ratet at Vi har vanskelig for se for oss noen som
kan nske ta p seg dette og som kan gjre det
p en faglig forsvarlig mte.
For lite kritisk
Nordlandsforskning takka derimot ja, og brun-
stad meiner forskarane der ikkje har vore kritis-
ke nok med tanke p kor politisk denne saka er.
det var del av bestillinga fr direktoratet
at evalueringa kunne ha interesse for arbeidet
med ny lreplan i norsk. dette tilseier at Nord-
landsforskning burde vore ekstra opptekne av dei
metodiske og forskingsetiske sidene ut fr den
samanhengen rapporten ville g inn i.
Prosjektleiar Wenche rnning kjenner godt
til kritikken, og seier Nordlandsforsking ikkje har
utfrt ein effektstudie.
ein m sj dette som ein svrt avgrensa
studie av eit forsk ved to skular, og det ville vore
problematisk om ein som forskar ikkje skulle vge
g inn i problemstillingar med politisk spreng-
stoff. Om dette blir ei politisk sak, og departemen-
tet skal ta avgjerder om norskfaget vidare, m ein
byggje p mykje meir enn ein enkel rapport av eit
forsk p to skular, seier ho.
Berre ei oppsummering
seniorrdgjevar Tone Vindegg i Utdannings-
direktoratet seier rapporten fr Nordlandsfors-
kning berre er ei oppsummering av eit lokalt
initiativ.
Prosjektet er ikkje stort nok til at resultatet
er generaliserbart.
men rapporten blir brukt som del av argu-
mentasjonen for berre in karakter i norsk?
rapporten er berre ein liten del av eit strre
bilete, og blir brukt som del av ein debatt. Prosjek-
tet har ikkje status som forsking p vurderings-
ordningane. den forskinga finn ein blant anna i
delrapportane fr evalueringa av Kunnskapslftet
20062012, seier Vindegg.
berge ved UiO har denne kommentaren:
det var den same historia med sidemls-
forsket i Oslo. der skulle det ogs utfrast ein
effektstudie, men det var umogleg. s NIFU
gjennomfrte til slutt ei undersking der det
sg ut som dei hadde avdekt ein slags effekt.
det er merkeleg at akkurat sidemlsundervis-
ning skal bli gjenstand for kvasivitskaplege stu-
diar. Om forskingsmilja skal bidra til debatten
med noko som dei fleste opplever som ganske
drleg forsking, d grenser det til misbruk av
forskinga, meiner han.
Om rapporten fr Nordlandsforskning er nemnd i
det endelege hyringsbrevet fr Kristin Halvorsen,
var ikkje klart d Forskerforum gjekk i trykken.
Av Johanne Landsverk
I
L
L
U
S
T
r
A
S
J
O
N
S
F
O
T
O
:

S
A
m
F
O
T
O
/
P
A
U
L

S
I
g
V
e

A
m
U
N
D
S
e
N
Kjell Lars Berge meiner sidemlsundervisninga er blitt gjenstand for kvasivitskaplege
studiar. Lrar og elevar p biletet har ikkje tilknyting til saka.
Universitetsreformer i England:
Akademiske kjendiser til protest
Sir David Attenborough og richard Dawkins gr i bresjen for kamp mot nedskjringer.
selv i Cambridge hvor jeg kommer fra
faller moralen. Lunsjsamtaler handler mindre
om ideer enn om bevilgninger, evalueringer og
jobbsikkerhet. muligheten til opprettholde
excellence vil bli drastisk redusert hvis de
beste unge forskerne skal bruke hodene til dette.
slik ld advarselen fra historikeren sir Keith
Thomas, en av 65 forskere og intellektuelle, som
i november stiftet den tverrpolitiske sammen-
slutningen Council for the defence of british
Universities (CdbU, se faktaboks).
Protester til ingen nytte
den liberal-konservative regjeringen har kuttet
drastisk i bevilgningene til forskning og hyere
utdanning. samtidig har den i kende grad mar-
kedstilpasset sektoren og satt studieavgiftene
kraftig opp. den maksimale studieavgiften er
p 9000 pund over 80 000 norske kroner.
massive studentdemonstrasjoner og protester
fra enkelte intellektuelle har ikke frt fram. der-
for satser kritikerne n p kjendisefekten: den
verdenskjente forskningsformidleren sir david
Attenborough og evolusjonsbiologen richard
dawkins (bildet) er blant stifterne av CdbU.
Som velge en matrett
Under stiftelsesmtet falt usedvanlig skarpe
uttalelser om markedstilpasningens og in-
strumentaliseringens virkning p de klassiske
universitetsdydene. Keith Thomas sa at regje-
ringens politikk gjr studentene til kunder
som skal legge vekt p gjre seg attraktive for
arbeidsmarkedet, mens forskningen skal vre
kortsiktig og rettet mot bruk. Lord rees, tidligere
leder av royal society en elitelosje med 1400
fremstende forskere var like skarp:
studentenes valg av utdanning og universi-
tet er et kjernevalg i livet, men det gjres til noe
som minner om velge fra en restaurantmeny.
rees viste til regjeringens retorikk om det
frie marked, og mente at friheten er illusorisk
da universitetene i praksis er sterkt regulerte av
krav fra mange hold og meningsls byrkratisk
overvking.
Kritiserer teknokratstyre
Ingen parlamentspolitikere eller universitetsle-
dere deltok ved stiftelsen. det engelske rektorkol-
legiet med den mektige russellgroup (Oxford,
Cambridge, London school of economics med
fere) i spissen har sledes ikke blitt enige om en
samlet protest. P stiftelsesmtet reiste en rekke
velmeritterte akademikere seg med vitnesbyrd
om hvordan det engelske universitetssystemet
er truet. det ble framhevet som et strukturelt
problem at regjeringen har lagt universitetene
inn under industridepartementet, og dermed
gjort universitetene om til nringspolitikk.
Ogs administrasjonen av universitetene sees
som et problem. Flere talere gikk til angrep p
sterkt voksende forvaltning med toppledere uten
forstand p vitenskap og forskning. det mest
oppsiktsvekkende innlegget kom fra evolusjons-
biologen richard dawkins, som ogs er kjent
som en enfant terrible med ukorrekte meninger:
Teknokratene i universitetsadministrasjo-
nene uten bakgrunn innenfor eller forstand p
forskning kunne ha blitt erstattes med daukjtt
(dead-wood), som ogs finnes p universi-
tetene: nemlig de utbrente forskerne som har
mistet gnisten.
dette innlegget ble mtt med behersket ap-
plaus.
Protesten ties i hjel?
Initiativtakerne venter n spent p om politi-
kerne vil tie protesten i hjel, slo utdanningsfor-
skeren Peter scott fast:
denne protesten er ikke et forsvar for et
fortidig elfenbenstrn, selv om det kunne ligne
universitetsministeren avskrive oss som en
forsamling reaksjonre bedrevitere i utakt med
tiden. men dette er ikke the usual suspects
av regjeringskritikere, derimot en bred skare
akademikere som er bekymret. Vi finner det
fornrmende at politikernes ekstreme instru-
mentalisme gjr komplekse, underfundige,
kreative og levende ting til enkle tall om det
s er i karakterskalaen, i siteringsindekser eller
andre tellekanter.
av Jrgen llgaard
Jrgen llgaard er journalist i danske FORSKER-
forum samt p hjemmesiden forskerforum.dk.
Oversatt fra dansk av Kjetil A. Brottveit.
Den kjente biologen Richard Dawkins sttter protesten mot reformer og nedskjringer.
F
o
t
o
:

A
n
a
t
o
l
e
y
a
CDBU

stiftet p et mte i British Academy i
London det nasjonale akademi for
humaniora og samfunnsvitenskap

skal samle og formulere misnyen mot
liberalisering og markedsretting

er tverrpolitisk og samles om: Vi aka-
demikere m st fram og ta til orde mot
de drastiske reformene i offentligheten

nettside: http://cdbu.org.uk/
Forskningsfnansiering i Sverige:
Truer institusjonenes frihet
De svenske universitetene og hgskolene er for avhengige av ekstern finansiering, mener den svenske
riksrevisjonen.
Jo da, det fnnes veldig mye penger i det sven-
ske forskningssystemet. Problemet er at dette er
styrte penger, med en rekke betingelser knyttet
til seg, sier bo edvardsson, viserektor ved Karl-
stads universitet.
Han konstaterer at de blir mer og mer av-
hengige av ekstern finansiering.
P universitetet som sdan utgjr de ek-
sterne midlene rett under halvparten av det
totale forskningsbudsjettet vrt. Ved fakultetet
for konomi, kommunikasjon og IT (CTF), der
jeg er professor, ligger andelen for ekstern fi-
nansiering rett under 80 prosent.
mister kontrollen
Att styra sjlvstndiga lrosten, heter den sven-
ske riksrevisjonens nylig framlagte rapport om
statens rolle i utdanningssystemet. I rapporten
str det at den internasjonalt sett lave grunnbe-
vilgningen ved svenske institusjoner, kombinert
med bare delfnansiering gjennom ekstern f-
nansiering, innebrer at bevilgningen i stor
grad bindes opp for fullfnansiere eksterne
forskningsprosjekter. dermed begrenses insti-
tusjonenes rom for egne prioriteringer.
risikoen er at institusjonene mister kon-
trollen over egen strategisk utvikling, sier ed-
vardsson.
Ogs ved Ume universitet utgjr de ek-
sterne midlene vel halvparten av det totale forsk-
ningsbudsjettet.
I 2002 utgjorde grunnfinansieringen 57
prosent, s det skjer en gradvis forskyvning mot
stadig strre andel ekstern finansiering, sier
marianne sommarin, viserektor med ansvaret
for forskningsutviklingen ved universitetet.
N skal det sies at vi p et vis ligger re-
lativt bra til her i Ume, ettersom under fem
prosent av grunnbevilgningen vr i dag m g
til fullfinansiere eksterne prosjekter vi har
ftt midler til. men samtidig ser vi at om vi skal
delta i alle de store satsingene framover, kan vi
f problemer. det er ikke sikkert vi har rd til
prioritere de eksterne prosjektene de enkelte
fakultetene mtte nske ske p, om det med-
frer at vi m inn og bruke store summer p
fullfinansiere dem.
Kortsiktige penger
et annet problem er at eksterne midler som
bevilges, stort sett er kortvarige.
Om et prosjekt har finansiering i bare tre
r, fr vi ikke ansatt doktorander p prosjektet.
Ogs det opprette professorater er vanske-
lig nr vi ikke vet hva slags finansiering vi har
framover, sier edvardsson.
bde han og sommarin understreker imidler-
tid at det finnes fordeler ved ekstern finansiering.
mange av vre prosjekter skjer i partner-
skap med nringslivet. slik fr vi data som vi
ellers ikke ville ha ftt tilgang til, i store bedrifter
som Volvo, ericsson, Ikea eller Tetrapak. dette
er data som tyske og amerikanske forskere ogs
gjerne vil ha tilgang til, og dermed samarbeider
slike internasjonale forskningsmiljer gjerne
med oss, og det er bra, sier edvardsson.
Gjennom konkurransen om eksterne mid-
ler fr vi vite hvor vi str sammenlignet med
andre institusjoner. den vurderingen er selv-
flgelig verdifull, sier sommarin.
Ny omfordeling
Ogs Forskerforbundets svenske sster, sveri-
ges universitetslrarfrbund (sULF), ser med
bekymring p de lave basisbevilgningene til de
svenske universitetene og hgskolene.
N kan det imidlertid se ut til at situasjonen
kan bli en smule bedre framover, sier Karin
mossa, sjefsutreder hos sULF.
Forskningsmeldingen som nettopp ble lagt
fram, varsler 900 millioner i kende grunnfi-
nansiering fra 2016, og det er bra. men midlene
skal fordeles etter kvalitet p institusjonenes
forskning. en strre del av dagens bevilgninger,
det vil si 20 prosent, er foresltt omfordelt etter
kvalitet fra 2014. Problemet er at Vetenskapsr-
det, som skal utvikle et nytt peer review-system
for vurdering av forskningskvalitet, ikke kom-
mer til ha dette ferdig fr i 2018.
I dag mler man kvalitet dels gjennom se
p hvor mye eksterne midler en institusjon fr,
og dels hvor mange siteringer institusjonen har.
slike kriterier favoriserer visse fag framfor
andre teknologi, medisin, naturvitenskap som
sdan. disse fagene har bde tradisjon for
publisere mye og i strre grad tilgang til eksis-
terende forskningsmidler, sammenlignet med
humaniora og samfunnsfag. derfor hadde vi
nsket at man fikk p plass det nye vurderings-
systemet frst, fr man begynte omfordele,
sier mossa.
Av siri Lindstad
Ved enkelte fakulteter ved Karlstad universitet (bildet) er bortimot 80 prosent av
finansieringen ekstern.
F
o
t
o
:

H
a
n
s

m

K
a
r
l
s
s
o
n
900 millioner i kt grunnfinansiering er en
liten forbedring, sier Karin mossa i Sulf.
F
o
t
o
:

S
u
l
f
Omstilling i Statped:
Brukerne kommer frst
Tross sparsomme midler: Tjenestetilbudet skal bli bedre, mener bde ledelse og ansatte.
Nr frst meldingen kom og vi var i gang,
s var det ikke noen vits slss mot, men hel-
ler viktig f dette til p best mulig mte, sier
Hilde Havsjmoen. Hun er hovedtillitsvalgt i
Forskerforbundet ved statped og seniorrdgiver
ved Huseby kompetansesenter.
Fra rsskiftet skal elleve spesialpedagogiske
sentre sls sammen til n nasjonal etat, statped
(statlig spesialpedagogisk sttte). Omstillingen
skjer for mte politikernes krav i stortingsmel-
dingen Lring og fellesskap som fulgte NOU-en
Rett til lring. s langt har prosessen vrt ryddig
og oversiktlig, mener Havsjmoen. dialogen
med ledelsen har vrt god, noe som bekreftes
av Tone mrk, direktr for statped.
Jeg har ikke opplevd at det har vrt mot-
stand mot endringene som er skissert i stortings-
meldingen. men det kan komme reaksjoner nr
en ser konsekvensene av omstillingen, sier mrk.
Knapt med midler
det er tilfrt lite ekstra penger til omorganise-
ringen, kun fre millioner kroner i friske midler.
det er lite penger til endringene som skal
skje, mener mrk. derfor skal prosessen g over
fere r og sluttfres frst i 2016.
Forelpig merkes det ikke, men nr endrin-
gene skal settes ut i livet, vil det bli utfordringer.
Neste r blir derfor et veldig kritisk r, og det
hadde hjulpet med ekstra midler, ppeker hun.
Omorganiseringen er inne i frste fase hvor
alle ansatte skal innplasseres i ny organisasjon
og f felles retningslinjer.
Vi m ha avtaler som ivaretar vr egenart.
Vre grupper har gjerne hy kompetanse og stort
engasjement for fagfeltet. Kompetansespredning
er en viktig oppgave, bde gjennom kursvirksom-
het og publikasjoner. derfor er vi blant annet
opptatt av immateriell rettighetsproblematikk
og FoU, sier Havsjmoen.
de feste av forbundets rundt 130 medlemmer
utfrer statpeds kjernevirksomhet: utredning,
rdgivning og oppflging av skole og PP-tjeneste.
I tillegg er det bibliotekarer, kommunikasjons-
medarbeidere og ansatte innen lremidler og
FoU.
Frst til neste r starter utviklingen av nye
arbeidsmter og tjenestetilbud.
Srbar spisskompetanse
statped skal organiseres som fire flerfaglige
regionsentre: region srst, vest, midt og nord.
som et ledd i omorganiseringen skal alle ha et
likeartet tjenestetilbud. Noen regioner m derfor
bygge opp nye tilbud.
det er noe bekymring for om dette kan
g p bekostning av eksisterende miljer, sier
Havsjmoen.
Vi er opptatt av ivareta spisskompetansen,
da vi har en del sm fagmilj. F personer har
slik kompetanse, og det er f brukere. dette m
flges opp, for det tar tid bygge opp slike milj,
og de er srbare, sier hun.
Vi har vrt klare p signalisere at vi vil ta
vare p de seks fagfeltene, og har valgt en orga-
nisasjonsmodell som underbygger dette, svarer
mrk.
etter hvert skal ulike fagfelt, som for eksem-
pel syn og hrsel, samarbeide mer. Her kan det
bli diskusjoner, tror Havsjmoen.
det er viktig ha tunge fagmilj p de
tunge vanskeomrdene, samtidig m vi se mer
helhetlig p brukerne. mange har sammensatt
problematikk og opplevde fragmentering i det
gamle systemet. derfor ser vi en fordel av skape
fere nettverk over faggrensene, sier hun. mlet
er et felles system som blir lett tilgjengelig for
brukerne.
Topptungt
som et ledd i prosessen skal en FoU-strategi
utarbeides. det m tilrettelegges for tid til forsk-
ning og utvikling, understreker Havsjmoen.
det er avgjrende at vi er oppdatert innen-
for fagfeltet og frer det videre. FoU er en viktig
forutsetning for at tilbudet til brukerne kan vi-
dereutvikles, sier hun.
satsningen p FoU skal styrkes, bekrefter
mrk.
Vi nsker en mer helhetlig og slagkraftig
strategi, nrt koblet opp mot den faglige utvik-
lingen vi skal jobbe med til neste r, sier hun.
Omstillingen medfrer to nye lederniv p
toppen og nytt nasjonalt hovedkontor.
mange medlemmer mener at et nytt ho-
vedkontor kan bli for topptungt. de er bekymret
for at kt administrasjon vil spise av midlene til
tjenesteyting, da det kommer lite nye midler til
omorganiseringen, sier Havsjmoen. redusert
tilbud har ogs brukerorganisasjonene vrt be-
kymret for.
samtidig kan en styrking av administra-
sjonen gi bedre koordinering av tjenestene,
ppeker hun.
av elin Havelin rekdal
Statped skal hjelpe brukere med srskilte opplringsbehov.
F
o
t
o
:

J
a
n
n
e
c
k
e

S
a
n
n
e

N
o
r
m
a
n
n
Statped

statlig spesialpedagogisk stttetjeneste

gir tjenester til kommuner og fylkes-
kommuner, brukere og fagmilj

omfatter fagfeltene hrsel, syn, sprk/
tale, ervervet hjerneskade, sammensatte
lrevansker og dvblinde

850 ansatte

1. januar 2013 sls elleve sentre
sammen: Huseby, Bredtvet, Torshov,
Skdalen, verby, Nedre gausen, Sr-
landet, Tambartun, mller-Trndelag,
Statped vest og Statped nord.

Kilde: Statped
Nringsforskningen spres for tynt
midlene til forskning i nringslivet br g til omrder der Norge har fortrinn fra fr. Det mener
BI-professor Torger reve.
regjeringen fr kritikk fra bde nringsliv, Fors-
kningsrdet og de nringsrettede forskningsin-
stituttene for fre en lite mlrettet politikk for
forskning i nringslivet. dette gr ut over milj-
ene som har potensial til konkurrere internasjo-
nalt, iflge bI-professor Torger reve. Han mener
regjeringen ikke fullt ut forstr politikkomrdet.
Vi er inne i en stagnasjonsfase hvor Forsk-
ningsrdet har ftt en blkopi av budsjettet fra
i fjor. de sm endringene vi ser p nrings-
omrdet, gjelder nanoteknologi og teknologier
som bare er svakt koblet til sterke miljer i n-
ringslivet, sier reve. Han str bak boken og fors-
kningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge, som
peker ut kunnskapsbaserte nringer som Norge
har forutsetninger for lykkes med internasjo-
nalt. Iflge reve passer regjeringens politikk
drlig med terrenget for forskning og utvikling
utenfor universitets- og hyskolesektoren.
Forskningsrdets strategi sier at man skal
satse p for eksempel bioteknologi p helseom-
rdet, nanoteknologi og generiske teknologier
hvor det ikke finnes srlig mye nringsliv i
dag, sier reve. Han viser til den ferske tilde-
lingen av 13 sentre for fremragende forskning
(sFF), hvor bare to er koblet til nringsrettede
forskningsmiljer.
Utnytte fortrinn
bI-professoren anbefaler regjeringen bygge opp
under nringer der Norge allerede har et fortrinn.
man br ha en kjede av virkemidler fra
sFF-er, via sentre for forskningsdrevet inno-
vasjon (sFI) til brukerstyrt innovasjonarena
(bIA), med klare koblinger til store nrings-
rettede satsinger p omrder hvor vi er sterke
fra fr, snn som geovitenskap og petroleum,
maritim-/offshoreteknologi, sjmat og marin
bioteknologi, IKT og finans, sier reve.
Petromaks-programmet i Forskningsrdet
har nettopp ftt bevilgning for ti nye r. Iflge
reve er dette programmet ett av f virkemidler
som utnytter konkurransefortrinn i nringsli-
vet og forskningssektoren. resultatene har s
langt vrt svrt gode.
m avvise gode sknader
rolls royce i Norge leverer hyteknologi til ma-
ritim- og ofshorenringen. selskapet bruker i
r nrmere 300 millioner kroner p forskning
og utvikling. I tillegg til forske selv har bedrif-
ten doktorgradsstudenter fra NTNU gjennom
et samarbeid med sintef-instituttet marintek.
bedriften mottar dessuten Kmb-midler (Kom-
petanseprosjekter med brukermedvirkning)
fra Forskningsrdet, sttte fra eU og midler til
brukerstyrte innovasjonsprosjekter direkte fra
Forskningsrdet.
Iflge teknologidirektr rune Garen i rolls
royce har regjeringens nringsrettede forsk-
ningspolitikk store utfordringer.
de siste tre rene har vi sett en flat utvik-
ling i bevilgninger til et program som mArOFF
(maritim virksomhet og offshore operasjoner).
samtidig har antallet skere blitt rekordstort,
og vi er ndt til si nei til knallgode sknader,
sier Garen, som sitter i styret for programmet.
Han mener regjeringen br ta ansvaret for
nedprioritere forskningsomrder hvor norsk
nringsliv ikke har konkurransefortrinn.
det er en farlig vei g inn p omrder
hvor de virkelig store forskningsnasjonene er
sterkest, sier Garen.
regionale forskjeller
direktr ved stlandsforskning p Lillehammer,
morten rbeck, mener det er feilaktig hevde at
forskningsmidlene spres for mye i dag, i hvert fall
hvis man ser p den geografske dimensjonen.
Vi br heller bekymre oss for den ekstreme
sentraliseringen om storbyomrdene, sier r-
beck. Han viser til at 70 prosent av landets n-
ringsvirksomhet og offentlige tjenesteproduk-
sjon ligger i omrder hvor FoU-institusjonene
bare mottar sekssju prosent av Forskningsr-
dets tildelinger. Iflge rbeck gjr krav til skala
i mange av sttteordningene at det ikke blir
nrhet mellom forskningsmiljene og kundene
som skal betjenes.
rdet til regjeringen er lage en forsk-
ningspolitikk for nringslivet som fokuserer
p avkastningen av forskningsmidlene og pner
for regionale forskjeller, sier rbeck. Han viser
til at det finnes lite maritim og petroleumsrettet
forskning i store deler av landet.
eksempelvis har kystlse omrder som
Hedmark og Oppland bde sterke nringsmil-
jer og sterke forskningsmiljer p omrder som
lettvektsmaterialer, informasjonssikkerhet, reise-
liv og nringsrettet bioteknologi, sier rbeck.
Av Andreas Hy Knudsen
Rolls Royce i Norge bruker i r nrmere 300 millioner p forskning og utvikling.
Bildet viser ansatt med Rolls Royce-propell.
I
L
L
U
S
T
r
A
S
J
O
N
S
F
O
T
O
:

N
O
r
S
K

I
N
D
U
S
T
r
I
Forskningsmeldingen 2013
Forskerforum belyser i en artikkelserie forskningsmeldingen, som kommer neste r. denne gangen: forskning i nringslivet
neste gang: forskning i helseforetakene
Spesialistordning:
Krever betalt for godkjenning
Norsk psykologforening krever betalt av ikke-medlemmer for at de skal
f opprettholde status som spesialister. men klager man, faller kravet fra.
Jeg opplever dette som et tvangsmiddel, rett
og slett.
Psykologiprofessor John A. rnning ved Uni-
versitetet i Troms reagerer p behandlingen
han har opplevd fra Norsk psykologforening.
For opprettholde sin status som spesialist i
psykologi, i rnnings tilfelle klinisk psykologi, er
han blitt avkrevd en avgift p 4700 kroner. dette
fordi han ikke er medlem av Psykologforeningen,
som administrerer spesialistordningen. rnning
mener belpet er uforholdsmessig hyt, og at
spesialister som ikke er medlemmer, kan fle
seg tvunget til betale organisasjonen fordi det
kan pvirke lnnen deres om man er spesialist.
de tar ikke utgangspunkt i den faktiske
kompetansen, men mitt bidrag til Psykologfore-
ningen, mener rnning, som med letthet opp-
fyller kravene med sin forskningsproduksjon.
Sttter ordningen
Han syns det er dyrt for administrere en
godkjenning, og det har han rett i, det tar ikke
ekvivalenten av timepris administrere sknaden
hans, svarer generalsekretr Ole Tunold i Norsk
psykologforening.
begrunnelsen for et slikt belp er at Psyko-
logforeningens medlemmer har investert mye i
oppbyggingen i spesialistutdanningen gjennom
mange r, og gebyret er med p fnansiere ved-
likeholdet av ordningen.
er dette et forsk p tvinge folk til bli
medlem?
Jeg tror nok folk m gjre opp med seg selv
hvilke element av tvang det er. men medlem-
mene syns nok det er urimelig at andre har forde-
ler av det som de betaler for. Psykologforeningen
eier spesialistordningen, det er en medlemsiniti-
ert og medlemsopprettholdt institusjon.
Frafalt kravet
det er imidlertid ikke frste gang rnning klager.
For fem r siden ble han avkrevd samme sum,
som senere ble frafalt etter omtale i Forskerforum.
sist fkk han medhold og slapp betale gir
dere fere medhold?
Vi har denne regelen. Jeg vet ikke hvorfor
han slapp betale da. N har vi ikke ftt noen
henvendelse fra ham, s det er ikke s lett saks-
behandle det per telefon med deg.
Noen dager senere kontakter rnning Psyko-
logforeningen direkte. da fr han beskjed om at
belpet igjen er frafalt.
av Aksel Kjr Vidnes
F
O
T
O
:

N
O
r
S
K

P
S
y
K
O
L
O
g
F
O
r
e
N
I
N
g
Gebyret er til for sttte opp om
ordningen, sier Ole Tunold.
Fusjon i nord:
Kan fortsatt
veltes
Sammenslingen mellom
Universitetet i Troms og Hg-
skolen i Finnmark er ikke i havn.
Hvis ikke Hgskolen i Finnmark endrer sitt
forrige fusjonsvedtak i kommende styremte i
desember, vil planene om sammensling med
Universitetet i Troms (UiT) bryte sammen. det
mener UiT-rektor Jarle Aarbakke.
Vedtaket m komme 6. desember hvis vi skal
ske om en fusjon og f p plass styresammenset-
ning fr det er valg p styre og rektor i februar.
Hvis ikke er lpet kjrt, sier han til avisa Nordlys.
etter et uformelt mte med universitetsstyret har
UiT bestemt seg for ikke forholde seg til Hgsko-
len i Finnmarks forrige styrevedtak, som skapte
stor forvirring. det var ventet at hyskolen enten
ville si ja til fusjon eller vedta utsette prosessen.
Hyskolestyret gikk i stedet inn for en mellomting
som innebrer at hyskolen skal g videre med
fusjonsprosessen, under visse forutsetninger.
Navnet m inneholde Finnmark
blant annet ble det lagt stor vekt p de kravene
som er stilt fra fylkestinget i Finnmark, blant
annet at det nye universitetsnavnet m inne-
holde Finnmark. det er ogs stilt krav om at
hyskolens andre campus i Hammerfest garan-
teres aktivitet og ansvar i tilknytning til helsefag.
I tillegg kommer fere spesifkke krav om faglige
aktiviteter i Finnmark.
Vedtaket er ikke i trd med forutsetningene
i universitetsstyrets vedtak. I dette vedtaket er
det nye momenter som ikke er med i den felles
politiske plattformen, sier Aarbakke.
Ny behandling
Universitetet nsker ikke behandle Hgskolen
i Finnmarks nye innspill og har derfor sendt bal-
len tilbake til hyskolen, som har nytt styremte
6. desember.
rektor ved hyskolen, sveinung eikeland,
mener imidlertid at vedtaket innebrer et ja til
fusjon, men innrmmer at det medfrer noen
videre avklaringer fr en endelig avgjrelse.
Vedtaket er opplagt et ja til fusjon, men s
sier det noe om hva som skal skje videre fr sk-
naden til departementet skal puttes i postkassen.
det er et enstemmig pro-fusjonsvedtak, med noen
standpunkt til hva fusjonen br inneholde, og at
man vektlegger vedtak som er gjort av fylkestinget.
Les mer om fusjonsplanen i nord og andre fusjoner
side 1621.
av Aksel Kjr Vidnes
Hgskolen i Finnmark skal vurdere fusjonssaken p nytt 6. desember.
F
o
t
o
:

H
i
F
m
/
I
n
g
e
r

e
l
i
n

U
t
s
i
Forfulgte forskere:
Vi kan gjre en forskjell
Scholars at risk fr rets menneskerettighetspris av Universitetet i Oslo for sitt arbeid for forfulgte forskere.
Forskere har behov for beskyttelse p grunn
av det de gjr de stiller sprsml, sier robert
Quinn, rets mottaker av Universitetet i Oslos
menneskerettighetspris. Han fr prisen for sitt
arbeid med scholars at risk, som hjelper for-
fulgte forskere bde i sine hjemland og med
opphold ved vertsuniversiteter verden over.
rmte fra Syria
en av dem er Naila Al Atrash, syrisk dramatiker og
tidligere rektor ved dramainstituttet i damaskus.
Jeg lot meg ikke styre av myndighetenes
planer for pensum. Jeg diskuterte alt. Jeg lrte
studentene at du ikke kan bli skuespiller uten ha
rom til uttrykke deg fritt. Jeg oppmuntret dem til
finne sine egne stemmer. denne atferden truet
myndighetene, forteller hun.
mens det utkjempes en blodig borgerkrig i
hennes hjemland mellom regimet og opprrs-
styrker, har Al Atrash for frste gang p mange
r kunnet uttrykke seg fritt. Gjennom kaoset i
syria fikk hun anledning til komme seg ut. Ved
hjelp av scholars at risk har hun ftt mulighet til
komme til Universitetet i Agder, hvor hun for
frste gang siden 2001 kan jobbe uten frykt for
bli stanset av autoritetene.
Undertrykkelsens dynamikk
Jeg ble avskjediget i 2001. Jeg ble forbudt gjre
noe som helst. da jeg fkk dette stipendet, fkk jeg
plutselig fred og et milj hvor Hvordan skal jeg
uttrykke det?
Hun tar noen nlende skritt med hendene p
bordet foran seg for vise hvordan hun m fle
seg frem i sin nyvunne frihet.
Hvor skal jeg begynne, tenkte jeg frst. men
jeg er i ferd med gjenvinne min styrke og mine
evner.
robert Quinn gjenkjenner hennes historie.
den er delt av mange hundre som organisasjonen
har hjulpet.
Jeg hrer typiske elementer. Undertrykkel-
sens dynamikk bestr av isolasjon. det begynner
med at myndighetene prver kutte kontakten
din med samfunnet, og s gr det over til at du selv
isolerer deg. Og s dytter de deg ut av universitetet.
men kan ikke forskere jobbe fritt om de ikke
involverer seg i politikken?
Jeg tar avstand fra synet om at forskere an-
gripes fordi de er involvert i politikk. de angripes
nr politikken invaderer rommet for sannhet og
kunnskap.
Det gr fremover
Quinn sier han er takknemlig og ydmyk for
ha mottatt menneskerettighetsprisen som rlig
deles ut fra Lisl og Leo eitingers fond. Prisen p
30 000 kroner gr til personlig innsats og aktivt
engasjement innenfor menneskerettslige omrder.
det er en annerkjennelse av alle som har tatt
del i dette arbeidet. det er en anerkjennelse av at vi
kan gjre en forskjell, og det er en anerkjennelse
av at vi beveger oss fremover. Og s er det bare
gy, sier han og ler, men tar seg i det.
Jeg skal ikke spke for mye, men det g
ut p denne veien med nske om gjre verden
bedre det er vi ndt til feire. Vi m feire hva
vi har ftt til sammen, og at vi gjr dette harde
arbeidet.
Av Aksel Kjr Vidnes
Robert Quinn fr prisen av prorektor ved Universitetet i Oslo Inga Bostad.
Forskere er farlige
Akademisk frihet er avgjrende for demokratisering, mener utenriksminister espen Barth eide.
Hvis du undertrykker akademikere, vil
det ofte bety at du bryter andre menneskeret-
tigheter ogs. men det er spesielt viktig med
akademisk frihet, for det er der man finner de
viktigste miljene for nye tanker i land preget
av undertrykking. det er ogs farlige miljer
for folk som vil holde p makten, sier espen
barth eide til Forskerforum.
eide var resgjest under utdelingen av
Universitetet i Oslos menneskerettighetspris
den 19. november. I samtale med prisvinner
robert Quinn under seremonien i univer-
sitetets gamle festsal sa han at akademikere
er blant de frste ofrene nr land strammer
grepet om menneskerettighetene.
For beskytte allmenne menneskerettig-
heter er det en lur inngang srge for akade-
misk frihet. det er der de nye ideene oppstr,
sier eide.
Hvordan jobber Norge med ivareta aka-
demisk frihet internasjonalt?
det er spesielt viktig i et land i endring.
Vi er 100 prosent for akademisk frihet, og
vi jobber med det gjennom vrt menneske-
rettighetsarbeid og med vre menneskeret-
tighetsforsvarere. mange av dem vil vre i
akademiske miljer. Vi sttter ogs opp om
et fritt universitetsvesen i vre internasjonale
utdanningsprosjekter.
Scholars at Risk

opprettet i 2001

bestr av et nettverk med 270 medlems-
institusjoner i 34 land

har hjulpet over 400 forskere med midler-
tidig omplassering og 600 med lokal hjelp
F
o
t
o
:

A
k
s
e
l

K
j
r

V
i
d
n
e
s
UNIVerSITeTSmUSeA
Kampen om det faglege
Det har vore utruleg lrerikt arbeide
innanfor dette perspektivet: skildre kva vi fak-
tisk gjer ved museet, der utstillingar er ein s
sentral del av verksemda, seier formidlingssjef
morten stefensen ved NTNU Vitenskapsmuse-
et. Han er ein av forfattarane bak boka Museologi
p norsk. Universitetsmuseenes gjren.
I boka skriv steffensen om arbeidet med
den store utstillinga ved NTNU Vitenskapsmu-
seet, Kunnskapslarm 2010, 250 r i vitenskapens
historie.
eg har prvd f innblikk i korleis relasjo-
nen mellom forsking og formidling artar seg i
eit praktisk utstillingsprosjekt, seier steffensen.
I boka fortel han om korleis arbeidet med ei
av delutstillingane skapte uro og skepsis blant
dei tilsette.
dei som jobba med formuttrykk, nskte
bruke Noahs ark som metafor for skildre
utviklinga fr ei mytisk til ei vitskapleg forsting
av tid. dei nskte illudere ei skipsside som
ogs kunne gje plass til dyra ved museet. For
forskarane ved museet vart myten om Noahs
ark opplevd som irrelevant det vart ikkje vit-
skapleg nok. men det var nettopp d, i dyna-
mikken som oppstod rundt den fagleg usemja,
at prosessen kom vidare. Gjennom diskusjon
og forhandlingar greidde vi skape noko nytt.
det enda til slutt opp med at utstillinga
endra namn til Fra Noas ark til dobbel helix.
P denne mten vi fekk vi ogs vist ei for-
teljing om evolusjon. dette er eit godt dme p
korleis ulik kompetanse kan skape eit tverrfag-
leg samhandlingsfelt, meiner steffensen.
granskar prosessane
Artiklane i boka er eit resultat av dei tverrfaglege
samlingane i det skalla museologiprosjektet,
som er del av den nye strategiske forskings-
Forskarane ved NTNU Vitenskapsmuseet syntest myten om Noahs ark ikkje vart vitskapleg nok. Fr jubileumsutstillinga Fra Noas ark til dobbel
helix. (Foto: Ole Morten Melgrd)
I arbeidet med ei utstilling kan forskaren og formidlaren st langt fr kvarandre.
Dette kjem fram i ei ny bok om universitetsmusea.
Av Johanne Landsverk
satsinga til Forskingsrdet.
Fagfeltet museologi er eitt av tre fagom-
rde i denne FoU-satsinga, som er retta spesielt
mot universitetsmusea, seier frsteamanuensis
Anita maurstad ved Troms museum. Ho har
vore redaktr for boka saman med direktr ved
museet, marit Anne Hauan.
I boka har vi konsentrert oss om to tema:
forskingsformidling og kommunikasjon rundt
vitskaplege samlingar. det som gjennomsyrer
artiklane, er at vi granskar sjlve prosessane, dei
museale gjeremla, og ser korleis dei pverkar
bodskapen.
I boka vert ulike definisjonar av museografi
og museologi diskuterte, omgrep som tidlegare
var knytte til det praktiske museumsarbeidet.
men utover p 1900-talet kom museologi
etter kvart til handle meir om dei idmessige
aspekta ved musea om studere kunnskaps-
produksjon med blikk p kvifor. Prosjektet vrt
har eit kunnskapsteoretisk perspektiv, der kunn-
skap blir sett i scene gjennom gjereml. eit
gjennomgangstema i tekstane er det danske
omgrepet gjren: det er i den kvardagslege
praksisen vi skapar ryndomar, seier maurstad.
ein tekst er meir enn ord
Alle forfattarane i boka jobbar ved ulike univer-
sitetsmuseum i Noreg. Arnfnn stendahl rokne
ved NTNU Vitenskapsmuseet fortel i artikkelen
skrifta p veggen om problema som opp-
str nr fagfolk med heilt ulik bakgrunn skal
samarbeide om tekstane i ei utstilling. rokne
arbeidde med tekstproduksjon i samband med
jubileumsutstillinga Kunnskapslarm 2010.
ein tekst er meir enn ord. det handlar
ogs om ei visuell oppleving. Forskarane er
trena i skriftlege uttrykk og designarar i visuelle
uttrykk. Om alle har ulike nske og ml for ei
utstilling, blir det fort til at ein lser seg i ulike
posisjonar, seier rokne.
Han fortel at det vart produsert store meng-
der tekst til utstillinga, men srleg in tekst var
sentral heilt fr starten: Kva er ein art?
det vart stor diskusjon og hg temperatur
rundt dette sprsmlet, og vi hadde ogs ein
workshop der vi jobba med tekst. Forskarane
meinte teksten mtte vere betre fagleg fundert,
og lysinga i dette tilfellet var lage tekstar p
ulike niv, for n ulike mlgrupper. ein del av
tekstane vart integrerte i det estetiske uttrykket.
KD engasjerer seg meir
med denne boka har vi ftt vere med p
defnere kva eit universitetsmuseum skal vere.
Gjennom skrive om kva vi gjer, kan vi betre
forst kva musea er, seier redaktr maurstad.
Ho seier at det tidlegare var f politiske styrings-
dokument som fortalde kva universitetsmusea
skulle gjere.
Universitetsmusea har vore sjlvsagte in-
stitusjonar.
men i 2006 kom frste NOU-en om univer-
sitetsmusea, Kunnskap for fellesskapet, og deret-
ter flgde Kunnskapsdepartementet (Kd) opp
med stortingsmeldinga Tingenes tale.
det nye var at departementet tok til en-
gasjere seg og gav seg ei viktigare rolle nr det
gjeld styring, blant anna ved opprette etats-
styringsmte, der universitetsleiarane, eksterne
styreleiarar og leiarane ved universitetsmusea er
til stades. det vart ogs politisk vilje til etablere
ei FoU-satsing spesielt for universitetsmusea.
denne boka er eit produkt av denne satsinga,
seier maurstad. n
Kva er ein art? Forskarar og designarar ved NTNU Vitenskapsmuseet vart ueinige om teksten i arbeidet med utstillinga
Fra Noas ark til dobbel helix. (Foto: Ole Morten Melgrd)
gjennom skrive om kva vi gjer, kan
vi betre forst kva musea er.
Anita maurstad, Troms museum
INNLAND
Ti bud til
akademikere
n Akademiske tekster m bli
mer velskrevet, mener Vetle
Lid Larssen iflge uit.no.
Hvorfor er dere s kjede-
lige, spurte forfatteren under
et foredrag ved Universitetet
i Troms. Han foreslo ti skri-
veregler for akademikere:
1. Objektivitet er lgn.
Nytralitet fnnes ikke.
2. skrive er et hndverk.
3. Les!
4. Les mer!
5. Kjp Henrik Langelands
Fortellekunst.
6. sky gjentagelser som
pesten.
7. skyt fremmedordene.
8. stol p din egen stemme.
Finn din egen autoritet.
9. spar det beste til slutt.
10. Humor kan brukes.

Undersker arbeidsmiljet
n Universitets- og hgskolerdet (UHr) samarbeider med fag-
miljer for utarbeide et opplegg for arbeidsmiljkartlegging.
Opplegget skal bist institusjonene i sektoren med gjennomfre
arbeidsmilj- og klimaunderskelser, utvikle arbeidsmiljet, samt
bringe fram ny kunnskap gjennom forskning, opplyser UHr.
NTNU er frste institusjon til bruke underskelsen, vrige insti-
tusjoner vil kunne ta den i bruk fra vren 2013. Prosjektet har vrt
fnansiert av sAK-midler.

Pedersen positiv til
fusjon i nord
n Under et besk ved Hgsko-
len i Finnmark uttalte Aps nest-
leder Helga Pedersen at hun er
for fusjonsplanene med Univer-
sitetet i Troms, iflge hifm.no.
Jeg mener hgskolestyret har
gjort et godt vedtak som sikrer
et enda bedre utdanningstilbud
til befolkningen i Finnmark, sa
Pedersen. selv om styrevedta-
ket var positivt nr det gjelder
fusjon, stilte styret fere krav til
prosessen. dette gjr at mer ar-
beid gjenstr fr fusjonsplanene
kan g videre.
NTNU p
YouTube
n som frste nordiske uni-
versitet legger NTNU ut fore-
lesninger p YouTube edU,
nettstedets utdanningskanal,
opplyser NrK. det ser ut til
at mye av utdanninga vil skje
p denne mten etter hvert.
Vi ser det p store universitet;
de legger ut all undervisning.
etter hvert vil det kanskje bli
mulig avlegge eksamen p
grunnlag av nettbasert un-
dervisning. den arenaen br
vi vre p. Vi syns det er vik-
tig vre med nr toget gr,
sier Knut Veium, seksjons-
sjef ved NTNU. Til n er 300
forelesninger lagt ut.
F
O
T
O
:

T
O
r

S
T
e
N
e
r
S
e
N
,

T
I
D
e
N

F
O
r
L
A
g
UiB roser FrP
n Fremskrittspartiet fr ap-
plaus fra rektor sigmund Grn-
mo for ville bevilge langt mer
penger til Universitetet i ber-
gen enn regjeringen i sitt for-
slag til statsbudsjett. dette
er et eksempel til etterflgelse.
Fremskrittspartiet fortjener stor
honnr for sine forslag, sier
Grnmo til bergens Tidende. I
budsjettet har FrP lagt inn 40
millioner kroner til oppussing
av museumsbygningen p Ny-
grdshyden. selv om Uib har
bedt om det dobbelte, er Grn-
mo fornyd med forslaget om
halvparten, iflge bT.
Riksrevisjonen refser KD
n Kunnskapsdepartementet (Kd) benytter i for liten grad vir-
kemidlene det har til koordinere forskningspolitikken, sa riks-
revisor Jrgen Kosmo ved overleveringen av riksrevisjonens rap-
port om departementets koordinering av forskningspolitikken til
stortinget. departementet fr ogs kritikk for ikke inkludere det
stadig mer kostbare eU-samarbeidet i budsjettdiskusjonene med
andre departement, og for la departementenes detaljstyring av
Forskningsrdet forhindre en helhetlig forskningspolitikk.
Tellekantsystemet under lupen
nsystemet som belnner
forskningsproduksjon, skal
evalueres, skriver Uniforum.
Iflge seniorrdgiver sigrid
Tollefsen ved Universitets- og
hgskolerdet lyses prosjektet
ut etter nyttr. Forsker Gunnar
sivertsen ved Nordisk institutt
for studier av forskning,
innovasjon og utdanning
(NIFU) mener oppdraget
br gis til en utenlandsk
institusjon. det br egentlig
evalueres av et fagmilj
utenfor Norge, siden alle
forskningsinstitusjoner i Norge
deltar i tellekantsystemet, sier
han iflge Uniforum. F
O
T
O
:

S
T
O
r
T
I
N
g
e
T
.
N
O
Likestilling i praksis
n Komit for kjnnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) arrangerer
kurs for dem som jobber med likestilling ved universiteter, hgsko-
ler, forskningsinstitutter og andre institusjoner. mlet er at delta-
kerne skal f hjelp til utvikle og forbedre det praktiske likestillings-
arbeidet, ke egen kompetanse og bygge nettverk. Hpet er at man
dermed kan oppn bedre kjnnsbalanse og rekruttering ved egen
institusjon. Kurset gjennomfres i september 2013 p Lsvos.
Eureka til Norge
n Fra neste sommer overtar Norge formannskapet i den euro-
peiske innovasjonsorganisasjonen eureka, opplyser Forsknings-
rdet. Organisasjonen er et nettverk for innovasjon som skal styr-
ke europeisk konkurranseevne ved stimulere markedsorientert
forskning og utvikling. sammen med europakommisjonen driver
nettverket FoU-programmet Eurostars dedikert til forskningsutf-
rende sm og mellomstore bedrifter. samlede bevilgninger vil ut-
gjre mer enn 50 millioner kroner per r.
Kvalitet og kjnn i forskning
n Vi trenger kt kunnskap og gode konkrete eksempler p hvor-
dan kjnnsperspektiver kan styrke kvaliteten i forskning, for ek-
sempel innenfor klima, milj og innovasjon, sier Lise Christensen
i Forskningsrdet. Hun er prosjektleder for en arbeidsgruppe som
skal jobbe med integrering av kjnnsperspektiver i forskning. Grup-
pen skal ogs gi forslag til hvordan tematikken kan behandles i
Forskningsrdets nye policy for likestilling og kjnnsperspektiver i
forskning som er under utarbeidelse.
Lrer mindre om etikk
n Forskningsetikk blir stadig oftere utelatt i master- og forsker-
utdanningen, mener frsteamanuensis ved Psykologisk institutt
ved Universitetet i Oslo, Ingela Lundin Kvalem. P grunn av tids-
press velger studentene sjeldnere individuelle oppgaver. de ko-
bler seg p allerede ferdige problemstillinger, der alle tillatelser
og forskningsetiske diskusjoner er tatt p forhnd. selv fr de lite
fling med det forskningsetiske regelverket, sier Kvalem til fors-
kning.no.
Heder til dreven
formidler
nHyskolelektor erik Tunstad
ved Hgskolen i Vestfold fr
sprkprisen 2012 for fremra-
gende bokml. sprkrdet gir
prisen for fremragende bruk av
norsk sprk i sakprosa. Tunstad
er biolog og har i mange r
arbeidet med formidling av
naturvitenskapelige emner.
Juryen sier at vinneren p for-
billedlig vis lykkes i formidle
omfattende vitenskapstradisjo-
ner til norsk offentlighet, i en
form som kan engasjere ogs
lesere uten naturvitenskapelig
bakgrunn. Journalist marta
Norheim fr prisen for sin
nynorskbruk.

Slagstad sier opp
i protest
n den proflerte samfunns-
viteren og idhistorikeren
rune slagstad ved Hg-
skolen i Oslo og Akershus
(HiOA) har sagt opp pro-
fessorstillingen sin, skri-
ver Aftenposten. rsaken
er uenighet om hgskolens
universitetsambisjoner, samt
en opphetet ofentlig kon-
fikt med kollega Nils rune
Langeland. sistnevnte er
professor ved Universitetet
i stavanger, men arbeider
for tiden p HiOA. Ledelsen
burde tatt tak i dette for iva-
reta arbeidsmiljet, mener
slagstad iflge avisen.

Lekve til Nifu
n Ved rsskiftet tiltrer Kyrre
Lekve som ny assisterende
direktr ved NIFU. Tidli-
gere har Lekve vrt politisk
rdgiver og statssekretr i
Kunnskapsdepartementet,
med ansvar for forskning
og hyere utdanning. Jeg
gleder meg til samarbeide
med Lekve om den videre
utviklingen av NIFU som
den fremste leverandren
av forskning og kunnskaps-
grunnlag for kunnskapspo-
litikken, sier direktr svein-
ung skule i en uttalelse.
Lekve er dr.scient. fra biolo-
gisk institutt ved Universite-
tet i Oslo.
F
O
T
O
:

r
e
g
J
e
r
I
N
g
e
N
.
N
O
F
O
T
O
:

S
P
r
A
K
r
A
D
e
T
.
N
O
I same bt: rektor Sveinung eikeland ved Hgskolen i Finnmark (t.v.) og rektor Jarle
Aarbakke ved Universitetet i Troms ved Altaelva, under besk hj ordfraren i Alta.
Bak hgskoledirektr Pl markusson (t.v.) og universitetsdirektr Lasse Lnnum.
(Foto: Svein g. Jrstad / Finnmark Dagblad)
DemOKrATI I AKADemIA
Rektorar som vil fusjonere, kan vere vanskelege stoppe.
Tilsette har lite dei skal ha sagt.
Av: Johanne Landsverk
Toppane styrer
Fusjonar som dette m vere toppstyrte. Vi
prver involvere dei tilsette, men slike fusjons-
prosessar m uansett fnne stad p leiarniv.
men for at fusjonen skal bli vellukka, m det
vere stor grad av involvering og engasjement fr
tilsette, seier Jarle Aarbakke, rektor ved Universi-
tetet i Troms (UiT). Han har ogs tidlegare ivra
for sl saman institusjonane i nord til eitt rike.
I desse dagar blir det avgjort om UiT skal leg-
gje under seg Hgskolen i Finnmark (HiF).
dei to rektorane ved HiF og UiT tok initiativ
til fusjon og har kyrt fram prosessen i hgt
tempo. Kva sjanse har dei tilsette hatt til p-
verke prosessen?
dette er ein ekstrem top-down-styrt pro-
sess, og HiF har ingen demokratiske organ
diskutere slike saker i. Tidlegare hadde vi eit
fagrd, men det forsvann med den nye struk-
turen som vart innfrt ved HiF i 2012, fortel
frstelektor merethe Giertsen ved HiF. Ho er
tilsettrepresentant i hgskolestyret ved HiF, og
har tidlegare markert seg sterkt i fusjonssaka,
blant anna fordi ho meiner prosessen gr for
fort fram.
Leiinga ved HiF burde ha lagt til rette for
at tilsette kunne kome med hyringsinnspel, og
fagforeiningane skulle hatt betre tid til drfte
saka, meiner ho.
meiningane kjem ikkje fram
men kva med UiT, der dei har demokratiske
organ bde p fakultets- og instituttniv?
Tilsette ved UiT har ikkje hatt medverknad
i sprsmlet om fusjon. saka har vore til orien-
tering i enkelte fakultetsstyre, men er elles berre
drfta p dekanmte, seier hovudtillitsvald ellen
Karoline dahl ved UiT.
Arbeidsgjevar har ikkje underskt kva dei
tilsette meiner. berre organisasjonane er tekne
med i prosessen, men p grunn av streiken i vr
fekk vi veldig kort tid p oss. Like fr saka skulle
opp i styret, gjennomfrte vi ei sprjeunders-
king blant medlemmene i Forskerforbundet.
Ho viste at 54 prosent av dei tilsette ikkje er klare
for ein ny fusjon. Underskinga vart ikkje refe-
rert til p styremtet d saka kom opp i oktober,
men var berre lagd ved styrepapira. meiningane
fr organisasjonane burde ha kome betre fram,
meiner dahl.
men det har vore lite engasjement blant
dei tilsette i saka?
Ved institutta som blir ramma, har dei
tilsette engasjert seg, men det er jo mange dette
ikkje fr konsekvensar for p kort sikt. ein del
kan ogs vere fusjonstrytte etter ha gjennom-
gtt ein omfattande fusjon mellom universitetet
og hgskolen i Troms.
rektor Aarbakke meiner dei tilsette har ftt
god informasjon.
Vi har diskutert dette kontinuerlig i dekan-
mte, og vi har blant anna halde informasjons-
mte og ope mte for tilsette, seier han.
Fusjon trass i motstand
Fusjonsprosessen i nord er berre ein av svrt
mange dei siste ra. I 2011 vart Hgskolen i
Oslo (HiO) og Hgskolen i Akershus (HiAk)
Nr vedtaket er gjort, fr vi vere med og bestemme, men i forkant blir vi ikkje hyrde, seier ellen
Karoline Dahl ved Universitetet i Troms. (Foto: Johanne Landsverk)
sltt saman til in institusjon etter omfattande
diskusjonar og utgreiingar.
Noko av det vanskelegaste var det hge
tempoet i prosessen. men vi kan ikkje seie at
vi ikkje fekk vere med p bestemme, for saka
vart teken opp i alle organ. Likevel opplevde vi
prosessen som udemokratisk, seier Vera berg,
tillitsvald i Forskerforbundet ved Hgskolen i
Oslo og Akershus.
Ho var tillitsvald ved HiO store delar av pe-
rioden d fusjonsdebatten stod p som verst.
I dag gjer vi det beste ut av situasjonen,
men det har vore stor strid ved HiO i denne
saka. dverande rektor ved HiAk Jan Grund sa
ope at det ikkje ville bli fusjon om dei tilsette
var imot, og d var det frustrerande at prosessen
likevel vart sett i gang. Forskerforbundet vart
stande aleine imot fusjon, medan dei andre
organisasjonane var positive. dette vart ganske
hplaust, for det hjelpte lite at Forskerforbundet
hadde flest medlemmer. dei hadde like stor
pverknad. dermed var det ogs lett for rektor
setje i gang med prosessen.
eit maskeradespel
bennedichte rappana Olsen var tilsetterepresen-
tant for Forskerforbundet ved HiO d fusjons-
sprsmlet kom opp i hgskolestyret. Ho er
einig i at hgskolen tok godt hand om alle dei
formelle sidene i saka.
men medverknad handlar om meir enn
det reint formelle. det handlar i frste rekkje
om bli teken p alvor ved vise respekt for
argumenta til dei tilsette, meiner Olsen.
det var lagt opp til ein totrinnsrakett, der
frste steget var finne ut om vi skulle g i
forhandlingar med HiAk om fusjon. det vart
utarbeidd ein rapport som skulle liggje til grunn
for om dei to hgskolane skulle g vidare eller
leggje ballen dd. Ved HiAk sa dei eit klart ja,
men ved HiO sa fleirtalet av dei tilsette nei,
og det kom skarp kritikk av sjlve rapporten.
Ogs fleire leiarar ved avdelingane var kritiske.
men likevel vart saka pressa gjennom. det vart
tidleg klart at det i styret var fleirtal for fusjon,
og leiinga sg det ikkje som naudsynt lytte til
signala fr fagmilja og dei tilsette, seier ho.
som venta sa styret ja til g vidare med fu-
sjonsforhandlingar, og berre Olsen stemte imot.
deretter vart det sett i verk ei rekke ut-
greiingar, men representantane for dei tilsette
var jamt over kritiske til fleire av utgreiingane.
det heile var frustrerande, slik maskeradespel
oftast er, seier ho.
den demokratiske infrastrukturen ved
hgskolen er slik at omgrepet medbestem-
ming meir og meir blir tmt for reelt innhald.
Skulle bli likeverdige
Ogs i dette tilfellet var det rektorane som tok
initiativet og ivra for samansling.
Tidlegare rektor ved HiAk var ein svrt
dyktig seljar, men han overselde prosjektet. dei
to hgskolane skulle bli likeverdige partnarar,
men det er openbert at ein liten organisasjon
m rette seg etter den store. I dag ligg all ad-
ministrasjon i Oslo, dei fleste mta er haldne
her, og dei tilsette ved tidlegare HiAk p Kjeller
kjenner seg aleine. dei skjer seg til Oslo, og
mange her i Oslo er livredde for bli flytta til
Kjeller, seier Vera berg.
eldbjrg schn var lokal tillitsvald for Forsker-
forbundet d HiAk vart sltt saman med HiO.
Over 70 prosent av dei tilsette var for fu-
sjon med HiO. sprsmlet vart teke opp i alle
organ, og p dette tidspunktet flte vi at dei til-
sette hadde medverknad. men alt gjekk frykteleg
fort, seier schn, som i dag er lokallagsleiar for
Forskerforbundet ved HiOA.
Ho fortel at den demokratiske prosessen
Alle formelle reglar vart flgde, men vi opplevde prosessen som udemokratisk, seier Vera Berg og Bennedichte rappana Olsen ved Hgskolen i Oslo og
Akershus. (Foto: erik Norrud)
Fusjonar som dette m vere
toppstyrte.
Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Troms
ikkje har vore berre enkel etter fusjonen.
Vi opplever jo at vi blir informerte, men
fagforeiningane kjem ofte litt for seint inn i
prosessen i sentrale saker, noko vi stadig p-
peikar. Vi merkar ogs i kvardagen at alt er blitt
meir byrkratisk.
Kjenner de p at de er veslebror til store-
bror i Oslo?
Ja, vi gjer nok det. erfaringa vr er at mykje
av det som galdt ved tidlegare HiO, veg tyngst,
sjlv om det ikkje alltid er slik. dette handlar
ogs om korleis prosjektet vart lagt fram for oss
fr fusjonen, d vi vart lova at dei to hgskolane
skulle bli likeverdige.
s kva seier tidlegare rektor Grund ved HiAk
til dette i dag, han som uttalte at det ikkje ville
bli fusjon om dei tilsette var imot?
det var jo eit valt styre som vedtok fusjo-
nen. elles er det ei leiaroppgve motivere dei
tilsette, seier Grund.
men dei to institusjonane skulle bli like-
verdige?
det var viktig f vedteke ein intensjons-
avtale om likeverd mellom dei to hgskolane.
s lenge eg var rektor, jobba eg hardt for innfri
intensjonsavtalen. men eg forstr at det i prak-
sis er vanskeleg utforme ein klar strategi for
korleis den minste studiestaden skal utviklast
nr fusjonen er blitt ein realitet.
meiner tid er viktigast
marit eriksen, hovudtillitsvald i det lokale For-
skerforbundet ved Hgskolen i stfold (Hi),
stod midt i kampen under fusjonsforhandlin-
gane med Hgskolen i buskerud og Hgskolen i
Vestfold. det enda med at Hi sa nei til fusjon,
medan dei to andre slo seg saman. eriksen seier
demokratiet ved Hi fungerte svrt godt.
det er likevel nokre fresetnader som m
vere p plass for at demokratiet skal fungere.
Her ved hgskolen har vi framleis kollegiale
organ, som til dmes avdelingsstyre. mange
framlegg blir behandla p det nivet, noko som
gjer at tilsette kan f medverknad i viktige saker,
seier eriksen, som den siste perioden ogs har
sete i hovudstyret i Forskerforbundet.
Ho fortel at det i samband med fusjonssaka
var grundige hyringsprosessar internt ved
hgskolen.
bde avdelingsstyra og organisasjonane
har ftt lov til uttale seg ut fr sine perspektiv,
og sakene vart godt belyste. Vi fekk ogs hve til
delta i utgreiingsarbeid internt. det er viktig
at slike prosessar gr over tid, om det skal vere
mogleg for tilsette engasjere seg. Fordi vi fekk
tid, fekk vi ogs alle fakta p bordet, og det var
lettare bestemme seg.
Avskaffar organ
bjrn T. berg, sjef i fagpolitisk avdeling i For-
skerforbundet, seier det er ein generell trend
at feire hgskolar fjernar valde, demokratiske
organ.
dermed mistar hgskolane og universiteta
ein arena for medverknad, og prosessane blir
meir lukka, seier berg.
I utgangspunktet hadde breiddeuniversi-
teta kollegiale organ bde p fakultetsniv og
instituttniv. men dei siste ra har stadig fleire
institusjonar avskaffa slike organ p institutt-
niv, etter kvart ogs p fakultetsniv. Kollegiale
organ kan ha vedtaksrett, men ikkje ndven-
digvis. dei kan ogs bli erstatta av rdgjevande
organ, seier berg.
den normale styringsordninga etter univer-
sitets- og hgskoleloven er vald rektor, som ogs
er styreleiar, noko som gjev ei todelt leiing med
rektor og direktr.
men det er ei generell utvikling at aka-
demiske institusjonar skjer etterlikne lei-
ingsideala i nringslivet med meir hierarkisk
organisering. dette er ogs eit nske fr politisk
hald. men ved institusjonar som har innfrt ein-
skapleg leiing med tilsett rektor og ekstern sty-
releiar, er vedtaksprosessane blitt meir lukka, og
graden av medverknad fr dei tilsette er svekt.
Ikkje tilsette som skal bestemme
Ingunn elvekrok er tillitsvald for Forskerforbun-
det ved Hgskolen i buskerud (Hibu), som nyleg
har sltt seg saman med Hgskolen i Vestfold.
Ho meiner dei tilsette m ha tillit til leiinga og
styret nr det gjeld sprsml om fusjon:
eg synest ikkje det er dei tilsette som skal
bestemme i slike saker dersom det inneber ta
avgjerder ved demokratisk fleirtal. det er viktig
at dei tilsette fr informasjon og at deira syn skal
f kome fram, men dei kan ikkje vere med og
bestemme alt mogleg som dei ikkje har kompe-
tanse til. Under fusjonsforhandlingane var det
snakk om gjennomfre ei meiningsmling
blant tilsette, slik dei gjorde ved Hgskolen i
stfold, men det vart ikkje gjort hos oss. eg
synest ikkje det var rett. Vi m ha tillit til at lei-
inga tek inn over seg dei synspunkta som kjem
fram gjennom tillitsvalde, informasjonsmte
og avdelingsmte.
Hibu har i dag tilsett rektor, tilsett dekan
og kollegialt organ berre p niv 1. Kva har det
hatt seie for fusjonsprosessen?
Vi har ftt informasjon, og det er god kon-
I styret var det fleirtal for fusjon, og
leiinga sg det ikkje som naudsynt lytte
til signala fr fagmilja og dei tilsette.
bennedichte rappana Olsen, Hgskolen i Oslo og Akershus
Det viktigaste i ein fusjonsprosess er f nok tid, s alle fakta kjem p bordet, seier marit eriksen
ved Hgskolen i stfold. (Foto: Johanne Landsverk)
takt mellom dei tillitsvalde og leiinga. men vi
hpar at den nye, samansltte institusjonen vil
gje dei tilsette strre medverknad enn i dag,
for eksempel gjennom etablering av kollegiale
organ p fakultets- eller avdelingsniv og insti-
tuttniv, seier elvekrok.
Berre mat for institutta
Iflgje berg i Forskerforbundet str rektor og
styret uansett heilt fritt til bestemme kor mykje
dei vil involvere organisasjonane og dei tilsette,
ogs i sprsml om fusjonar.
sjlv om institusjonen har kollegiale
organ, er det ingen garanti for at viktige saker
blir behandla der. men ved institusjonar der
slike organ er avskaffa, vil det vere mindre hve
til involvere dei tilsette i ei slik avgjerd.
I nord sit rektor Aarbakke og vonar at styret
ved HiF vil seie ja til fusjon den 6. desember.
men kvifor slik hast?
Andre institusjonar med fusjonsplanar har
brukt tid p lage utgreiingar?
Ja, det er s. men vi hadde ikkje funne ut
noko som vi ikkje veit p frehand. I slike saker
veit ein kvar problema ligg, og denne typen
utgreiingar er heilt freseielege, spr du meg.
det er god mat for forskingsinstitutta som fr
oppdraga, men det kjem ingenting ut av det,
svarar Aarbakke. n
Det er ein generell trend at stadig fleire hgskolar avskaffar valde, demokratiske organ, seier
Bjrn T. Berg i Forskerforbundet. (Foto: Linda Bournane engelberth)
Bryr du deg om pverke
utviklinga ved institusjonen?
TORILL CHRISTINE
LINDSTRM
professor, Institutt for
samfunnspsykologi,
Universitetet i Bergen
Ja, det gjer eg. eg synest
ikkje det er greitt at demokratiet ved uni-
versitetet blir pulverisert. Fr hadde vi insti-
tuttstyre der vi gjorde vedtak, men i dag har
vi berre rdgjevande instituttrd. det synest
eg ikkje noko om. men vi slepp jo g i s
mange mte som fr.
EIVIND AADLAND
stipendiat, Avdeling for
helsefag, Hgskulen i Sogn
og Fjordane
eg er jo oppteken av
utvikle forsking og utdan-
ningstilbod ved hgskolen. men som sti-
pendiat har eg meir enn nok med mi eiga
boble. Institusjonen har nyleg vore gjen-
nom ei stor organisatorisk endring, men
eg engasjerte meg ikkje i dette arbeidet.
JESPER EGEMAR
frsteamanuensis ved Avde-
ling for informatikk og medi-
eteknikk, Hgskolen i Gjvik
Ja det gjer eg, sjlv om eg
ikkje har engasjert meg i
utval eller slike ting. eg har ei 20 prosent
stilling her ved Gjvik, og som grafsk desig-
nar er eg oppteken av utviklinga ved hgsko-
len innanfor dette fagomrdet.
Vi vart lova at dei to hgskolane
skulle bli likeverdige.
eldbjrg schn, Hgskolen i Oslo og Akershus
Styringsform ved
universitet og hgskolar

eit vald styre eller rd

kan ha avgjerdsmynde, men ikkje nd-
vendigvis

bestr av representantar for grupper av
tilsette, studentar, eksterne medlemmer

blir leidde av valde vitskapleg tilsette,
eller av eksternt styremedlem
Kollegiale organ:
Niv 1: institusjonsniv. Hovudmodellen
er todelt leiing: vald rektor er styreleiar og
fagleg leiar, direktr er administrativ leiar.
Alternativ modell er einskapleg leiing: tilsett
rektor, som g er administrativ leiar. Styre-
leiar er ekstern.
Niv 2: fakultets- eller avdelingsniv
Niv 3: instituttniv
Niv 2 og 3 har eit stort spenn av lysingar,
fr vald leiar med styre og rd, til tilsett leiar
utan styre og rd.
Kjelde: Oversikt over styringsform ved statlige universiteter og
hgskoler. Forskerforbundets skriftserie nr. 1/2011
UTLAND
STOrBrITANNIA
For f
akademikere
n storbritannia er p vei
mot et akademisk under-
skudd og en tidsinnstilt
bombe for den sosiale mobi-
liteten. Advarselen kommer
i en ny rapport fra kommi-
sjonen for hyere utdan-
ning. den advarer mot at
kte studieavgifter og studie-
lnsbegrensninger fra ban-
ker gir frre mulighet til
ta hyere utdanning. sam-
tidig er utdanning p mas-
tergradsniv i ferd med bli
den nye normen i arbeids-
livet. dette kan iflge rap-
porten fre til strre klasse-
skiller og for f kandidater
til arbeidsmarkedet. beman-
ningen ved universitetene
kan ogs bli skadelidende.

INDIA
Ser til Kina
n det indiske utdannings-
systemet er ikke i stand til
produsere kandidatene som
indisk arbeidsliv trenger. det
hevder den indiske utdan-
ningsministeren, iflge The
Hindu. Hovedproblemet
med vr utdanningspolitikk
er at den ikke har fulgt med i
tiden. mens land i midtsten
og Kina strekker seg langt for
f utenlandske universite-
ter til etablere institusjoner
i sine land, har India avvist
mange akademiske friere de
siste rene, sa shashi Tharo-
or. regjeringen nsker n
bedre utdanningssystemet og
etablere 50 nye forsknings-
sentre.
KINA
Forskere styrer
unna
n Kina frister f internasjo-
nale forskere, skriver The
Australian. Iflge en ver-
densomspennende sprre-
underskelse blant 17 000
forskere, presentert i Na-
ture, kan kun tte prosent
tenke seg fytte til Kina.
samtidig mener 59 prosent
at Kina vil bli den viktigste
forskningsstormakten innen
2020. Heller ikke India eller
Afrika er tiltrekkende for
mer enn ti prosent av for-
skerne. Autoritrt styre, be-
grenset frihet og rigid by-
rkrati bidrar til vegringen.
Faktorer som ker mobilite-
ten, er karrieremuligheter,
sterke forskningsmiljer og
gode fnansieringssystemer.

eUrOPA
Advarer mot kutt
n daglig signerer fere
tusen personer oppropet for
beskytte eUs forsknings-
og utdanningsinvesteringer,
skriver University World
News. eU jobber n med
budsjettet for 2014 til 2020,
hvor ogs budsjettet til forsk-
ningsprogrammet Hori-
zon 2020 og erasmus-pro-
grammet skal fastsettes. I et
pent brev til eUs statslede-
re advarer 44 nobelpristake-
re og Field-medalister mot
kutte i forskning og utdan-
ning. da Forskerforum gikk
i trykken, hadde over 140
000 signert oppropet, deri-
blant over 900 nordmenn.
NOrDeN
Kompenserer studentstrmmen
n det nordiske ministerrdet har undertegnet en ny avtale om
kompensasjon for studenter som studerer i et annet nordisk land
enn sitt hjemland. Avtalen er kommet i stand etter at danmark
har klaget over at landet tar imot en uproporsjonalt hy andel stu-
denter fra nabolandene. N skal det kompenseres for hver utveks-
lingsstudent til danmark med 30 000 danske kroner fra 2014,
mot 22 000 i dag. belpet skal siden indeksreguleres.
DANmArK
Ansatte mot kjnnskvotering
n Vitenskapelig ansatte i danmark er mot kjnnskvotering til
tross for lav andel fast ansatte kvinner, skriver danske Forsker-
forum. Iflge FOrsKerundersgelsen 2012 er kun en tredje-
del av universitetenes 8 500 faste vitenskapelig ansatte kvinner.
Halvparten av de kvinnelige ansatte mener dette er et problem,
og en tredjedel mener det br lses med kjnnskvotering. blant
mennene mener kun en fjerdedel at det er et problem og ti pro-
sent at kvotering er lsningen.
VerDeN
Tidsskrifter mister innfytelse
n Iflge en studie publisert i Journal of the American society for
Information science and Technology har innfytelsen til de store
vitenskapelige tidsskriftene sunket de siste tjue rene. mens nr
halvparten av de fem prosent mest siterte artiklene i 1990 ble pu-
blisert i de fem prosent mest innfytelsesrike tidsskriftene, er an-
delen nede i 36 prosent i 2009. Utbredelsen av skemotorer p in-
ternett oppgis som mulig forklaring, skriver The scientist.
AUSTrALIA
Legger Asia-plan
n Australias fderale regjering har lagt frem en omfattende plan for
forholdet til og samarbeidet med asiatiske naboland de neste 13 rene.
Planen skal vre et svar p utfordringene og mulighetene Asias frem-
gang frer til for Australia. et sentralt element i planen er en storstilt
satsing p landets universiteter. Iflge planen skal ti australske univer-
siteter vre blant verdens 100 beste, og asiatiske studier skal bli obli-
gatorisk pensum.
AUSTrALIA
Sjokkerende kutt
n Australske universitetsrektorer reagerer med vantro p regjerin-
gens uventede kuttplaner, skriver University World News. de neste
fem rene skal utgiftene til hyere utdanning kuttes med tilsvaren-
de ca. seks milliarder kroner. Iflge rektor ved University of New
south Wales, som leder en samling av tte forskningsintensive uni-
versiteter, innebrer kuttene at 1450 vitenskapelig ansatte blir opp-
sagt. Kuttene kommer som et svar p for hye utgifter etter at regje-
ringen for et par r siden tillot ubegrenset inntak av studenter.
rUSSLAND
Inefektive hyskoler
n Iflge et reformprogram lansert av president Vladimir Putin i som-
mer skal antallet hyskoler og universiteter reduseres og kvaliteten
heves. N har departementet for utdanning og forskning uttalt at en
stor andel av de statlige institusjonene er inefektive, til stor uro og
protester i sektoren. Iflge nyhetsbyret Itar-Tass er 136 av 541 institu-
sjoner og 450 av 994 underinstitusjoner svartelistet, hvorav mange
regnes som vellykkede og anerkjente. det er forelpig ikke konkludert
hva som skal skje med institusjonene.
ITALIA
Forskere drapsdmt
n Forskere verden over reagerer med vantro p dommen som har
falt mot seks italienske jordskjelveksperter. seismologene er nylig
blitt dmt for uaktsomt drap for ikke ha advart tilstrekkelig mot
jordskjelvet som drepte 308 i byen LAquila i 2009. seismologene
hadde konkludert med at et strre jordskjelv i byen var usannsyn-
lig, men ikke umulig. Iflge nyhetsbyret reuters protesterer fere
forskere i europa og UsA mot det de kaller en bisarr dom, som kan
fre til frykt blant eksperter mot uttale seg om naturfenomener.

INDONeSIA
Styrket britisk
samarbeid
n britiske og indonesiske
myndigheter har inngtt en
samarbeidsavtale for hyere
utdanning, melder det britiske
nrings- og innovasjonsdepar-
tementet. samarbeidsavtalen
skal bidra til kt studentmo-
bilitet og kunnskapsoverfr-
ing mellom de to landene.
Avtalen innebrer tte part-
nerskap mellom britiske og
indonesiske institusjoner og
et nytt stipendprogram som
rlig skal gi 150 indonesiske
doktorgradsstudenter studie-
muligheter i storbritannia.

STOrBrITANNIA
Eliteinstitusjoner fr alt
n en stadig strre andel av storbritannias forskningsmidler forde-
les til eliteinstitusjonene, og det truer mindre institusjoner, skriver
The Guardian. de siste rene har det skjedd en klar endring i forsk-
ningsrdenes fnansiering av doktorgradsutdanningene. Flere
midler kanaliseres til srskilte forskerskoler innenfor de strste
universitetene. samtidig vil regjeringen fnansiere mer forskning
p bakgrunn av resultater fra doktorgradsutdanningene. Flere
mindre universiteter er redde for at det skal fre til at andre fnan-
sieringskilder ogs trekker seg.

VerDeN
Wikipedia fr
godkjent
n en vitenskapelig unders-
kelse som har sammenlignet
Wikipedia med encyclopedia
britannica, har gitt uventede
resultater. det brukerdrevne
nettleksikonet kommer bedre
ut enn det tradisjonelle opp-
slagsverket nr det gjelder in-
formasjon om psykisk syk-
dom, iflge Forskning.no.
Underskelsen ble publisert i
tidsskriftet Psychological med-
icine og viste ogs at Wikipedia
var bedre enn en kjent lre-
bok i psykiatri. ekspertpane-
let som vurderte oppslagsver-
kene, mente at Wikipedias
tekster var de mest presise,
mest oppdaterte og hadde de
beste kildehenvisningene.

Samtalen
STATSmeTeOrOLOg TerJe ALSVIK WALLe LIKAr Seg BeST Nr
HAN Fr TID TIL FOrTeLJe KOr USIKKer HAN er.
KAOSPILOTEN
TerJe ALSVIK WALLe I SAmTALe meD Per ANDerS TODAL
FOTO: erIK NOrrUD
det meste er styrt av naturlover, ogs dette: Alle intervju med statsme-
teorolog Terje Alsvik Walle
1
m innom barndomen hans.
Myten seier at du laga vrstatistikk som ti- eller tolvring. Alderen
varierer med kjeldene.
eg trur det starta da eg var tolv. eg frte statistikk over nedbr,
temperatur og vr kvar dag, bortsett fr nr vi var p ferie.
Unge Walle hadde ein nedbrsmlar i hagen. Gjennomsiktige
plastbeger har flgt han gjennom livet.
Vi m framleis tmme ein mlar utanfor instituttet her morgon og
kveld. men det er ikkje eg som gjer det no.
Var du interessert i empirien i seg sjlv
som tolvring, eller ville du bruke fortida til
sp om framtida?
eg trur eg var interessert i tala i seg
sjlve, ei kvantifisering av vret. Tala lt
meg samanlikne r med kvarandre og
rekne ut gjennomsnitt. Og det var spen-
nande sj om det vart rekordar. men eg stolte p vrmeldingane, alts.
I sarpsborg fekk vi inn bde dei svenske og norske.
Kven var best?
dei svenske meteorologane verka meir proffe. P NrK var dei
meir stivbeinte, med denne trommelen og med symbola som datt ned
stadig vekk.
Bananar med drlege magnetar!
Ja, dei deisa alltid i golvet. eg flte at sverige var litt forut for oss p
den tida. men det fler eg ikkje lenger, alts.
Historisk sett har norsk meteorologi mykje skryte av. Pioner Vilhelm
bjerknes definerte i 1903 vrvarsling som eit fysisk og matematisk
problem. Han oppsummerte den rasjonelle lsningen p problemet
vrvarsling i to punkt: 1. man m med tilstrekkelig nyaktighet kjenne
atmosfrens tilstand ved et bestemt tidspunkt. 2. man m med tilstrek-
kelig nyaktighet kjenne lovene som styrer utviklingen av atmosfren
fra en tilstand til den neste.
2
Kor manglar faget mest p oppfylle ambisjonen: i kunnskap om til-
standen i atmosfren, eller i kjennskap til lovene?
det manglar nok litt p be felta. Vi skjner lovene for vrutviklinga
ganske bra, og vi veit g ganske mykje om tilstanden i atmosfren til kvar
ei tid. men atmosfren har ein kaotisk natur som gjer at vi aldri fr per-
fekte vrvarsel. det vi driv med, er ei slags sannsynsrekning, seier Walle.
Kunnskapen om atmosfren har vakse enormt dei siste ra. Vi
mler veldig mange stader: p bakken, i sjen, fr ballongar, satellittar og
fly. men vi kan ikkje mle kvar kubikkcentimeter i rommet, difor er det
uvisse i analysen. Og om vi berre endrar analysen litt, blir endringane i
prognosane raskt veldig store.
Dette er eit felt der omgrepet sommarfugleffekt faktisk har noko for seg?
Ja, i meteorologien heng alt saman med alt, og ei lita endring for-
plantar seg veldig langt. Astrofysikarane har det lettare: dei kan rekne ut
at p sndag om hundre r vil sola st opp 08.15. Ogs vret er jo styrt av
naturlover, men det er mykje vanskelegare
berekne.
Kva om de hadde perfekt informasjon
om tilstanden i heile atmosfren?
da ville i alle fall vrvarsla vore betre
enn i dag, seier Walle og ler.
men det er g andre avgrensingar.
datamaskinene har avgrensa kapasitet, du kan ikkje rekne ut vret for
kvar kvadratmeter. I dag klarer dei lage vrvarsel med fire kilometers
opplysing for det komande dgnet. dei detaljerte varsla p Yr.no, der
du kan finne vrvarsel for gata di, er berre ein gimmick.
det blir stilt strre krav til vrvarsla enn fr, meiner Walle.
du kan ikkje berre seie at vret blir omtrent slik p Austlandet i
morgon. No skal ein ha vrvarsel for kvar time alle stader. men da blir
g veikskapane meir synlege.
Ein illusorisk presisjon.
Ja, det er det. Vi kan jo ikkje tilby betre enn fire kilometers opp-
lysing.
Er det eit problem at folk trur p den tilsynelatande presisjonen p Yr?
Ja, det trur eg. I alle fall om dei berre ser p symbola. varsle som-
marbyene er spesielt vanskeleg. Vi veit at dei kjem, men ikkje nyaktig
kor eller nr. det er som nr du varmar opp ei gryte med vatn: du veit at
det vil byrje boble, men ikkje nyaktig kor kvar boble vil kome.
Her er g omsetjingsproblem. Yr-sjef Jrn Kristiansen har oppsum-
mert det slik: selv et perfekt varsel kan bli totalt verdilst nr det over-
settes fra en korrekt matematisk beregning til symbol.
3
det er eit dilemma, for folk vil jo gjerne ha enkle lysingar, seier
Walle.
P Yr er det lagt inn skravering som viser kor usikkert varselet er,
men eg veit ikkje kor mange som skjner eller bryr seg om det.
Kvifor er sommarvret vanskelegare varsle?
Vintervret er prega av strre fenomen: tydelege kaldfrontar, store
vrsystem, store lgtrykk. P sommaren er vrsystema slappare og min-
dre tydelege. Vret er meir prega av soloppvarminga, og topografien fr
meir seie. det er veldig vanskeleg treffe med detaljane om sommaren.
Det er fint at det er rom for
personlegdom i dette yrket.
1 Terje Alsvik Walle er statsmeteorolog ved vrvarslingsavdelinga til meteo-
rologisk institutt p Blindern, og lagar vrmeldingar for NrK. Han er fdd i
1969 og kjem fr Sarpsborg. Walle er cand.scient. med hovudfag i meteo-
rologi fr Universitetet i Oslo i 1998.
2 Fysikaren Vilhelm Frimann Koren Bjerknes presenterte dei banebrytande
tankane sine om vrvarsling i ein tale i Fysikersamfundet i Stockholm i 1903,
og ret etter i den vitskaplege artikkelen Das Problem der Wettervorhersage
betrachtet vom Standpunkte der mechanik und der Physik. Bjerknes vart
seinare grunnleggjar av den skalla Bergensskulen i meteorologien. 3 Intervju p yr.no, 20. oktober 2010.
Vrvarsling er p ei og same tid ein svrt nasjonal og svrt internasjonal
disiplin, meiner Walle.
Alle land har si nasjonale vrteneste, og eg vil tru det er nasjonale
srtrekk i metodikken, men eg veit lite om korleis dei gjer det i andre
land. samtidig blir data og observasjonar
delte vederlagsfritt mellom dei meteorolo-
giske institutta. Alle er avhengige av hjelp
fr andre, vret flyttar jo p seg.
Navet i europeisk vrvarsling er eit stort
vrsenter i reading i storbritannia. 34 land
er med og finansiererer senteret, som lagar
langtidsvarsel for heile europa.
4
senteret har datamaskiner som fyller
store salar. slik datakraft har ikkje kvart einskilt land rd til. derifr kjem
det prognosar fleire gonger dagleg, og dei som ligg til grunn for mellom
anna dei norske vrvarsla.
Kva om det kjem virus p harddisken i Reading?
da er det mange som slit. eventuelle feil derifr vil forplante seg
over heile verda. men eg har aldri opplevd at vi ikkje har ftt data derifr
nr vi skal.
materialet fr england blir omarbeidd vidare i Noreg. Prognosane
m stadig sjekkast opp mot ryndomen. Og sjlv om den daglege vr-
meldinga byggjer p globalt lagarbeid, hundretusenvis av mlingar og
massiv datakraft, er det framleis ein jobb gjere for Walle og kollegaene.
Vrvarslinga i Troms, bergen og Oslo lagar korte varsel for kvar
landsdel. s m eg setje meg inn i prognosane og annan informasjon,
sy saman stoffet og gjere det til mitt eige,
og tilpasse varselet til dei ulike formata
vre, seier Walle.
Her kjem den menneskelege faktoren
inn.
det er jo redigering og tolking vi
driv med, og kvar av oss gjer det litt ulikt.
det har noko seie kven som legg fram
vrmeldinga. I mtane vi tolkar data og
ordlegg oss p skin personlegdomen litt gjennom.
Optimisme og pessimisme?
Ja, slikt kan spele ei rolle. skal du leggje mest vekt p regnbya som
kanskje kjem, eller p sjansane for at det blir ganske fint?
Kven er mest optimistisk av dykk?
det vil eg ikkje rpe. men det er fint at det er rom for personlegdom
i dette yrket.
Uvissa i meteorologien blir sett p spissen i handteringa av ekstremvr.
Nr skal ein sl alarm? 6. august i r var det Frida som skapte tvil:
svrt fuktig luft kom inn mot sr-Noreg. meteorologisk institutt sende
ut ekstremvarsel og tvara om 100 millimeter nedbr i Agder-fylka og
fare for oversvmming og jordskred.
Dei detaljerte varsla p Yr.no, der
du kan finne vrvarsel for gata di, er
berre ein gimmick.
4 european Centre for medium-range Weather Forecasts (eCmWF) vart
grunnlagd i 1975, og har 19 medlemsland og 15 samarbeidsland i europa
og Nord-Afrika. Senteret har verdas strste samling av vrdata.
Samtalen
Prognosen tilsa veldig kraftig nedbr p sraustlandet, og ekstremt
mykje i mindre omrde. Vi var svrt usikre p kor det ville kome, men
det sg ut til at srlandet var mest utsett. Og mengdene kunne bli s
store at vi konkluderte: OK, vi sender ut ekstremvarsel.
men varselet bomma. P srlandet regna det mindre enn venta,
medan delar av buskerud fekk ekstremnedbr og store flaumskader.
det er veldig sjeldan vi sender ut ekstremvarsel for nedbr, fordi det
er s vanskeleg treffe presist. det gjeld srleg byenedbr p sommaren,
som kan rke veldig avgrensa omrde. slik nedbr kan ein nesten ikkje
varsle sikkert fr han er i gang. etter Frida har vi hatt diskusjonar om
det var rett med ekstremvarsel i ein s usikker situasjon, seier Walle.
det er mykje lettare varsle ekstreme vindepisodar. Fr dagmar
kom sist vinter, var vi sikre p at det ville bli veldig mykje vind. der trefte
prognosane ganske bra.
rutinane for ekstremvarsel kom etter nyttrsorkanen p Nordvestlandet
i 1992, eit uvr som tok svrt mange p senga.
etter dette vart det laga eit system for varsle ekstreme vrfenomen
meir effektivt. ein del av dette er gje uvra namn.
Kor god tid har de til vite om de skal trykkje p den raude knappen?
med nedbr kan det vere veldig kort tid. Lgtrykk som lagar verke-
leg sterk vind, bygger seg opp over lengre tid. men vi sender sjeldan ut
ekstremvarsel meir enn eit par dagar i frevegen. Om vi sender ut for
mange, misser folk respekten for dei.
Korleis dyper de desse uvra?
Namna str p ei liste som ligg i ein skuff. men vi gr aldri ut med
namnet fr situasjonen er der, da ydelegg du jo effekten. eg veit ikkje
sjlv kva det neste namnet blir. men sidan Frida var det siste, blir det
neste eit gutenamn p G. eg hpar det blir lenge til.
sjlv om vret i blant blir verre enn varsla, har det aldri blitt retta
erstatningskrav mot meteorologisk institutt.
Heldigvis, fr eg seie. Folk har forsting for at dette er vanskeleg
og at vi gjer s godt vi kan. Og vi er som regel p toppen i omdme
blant offentlege etatar. Folk har tiltru til oss sjlv om vi bommar av og
til, seier Walle.
ein kan sj p vrvarslinga som den strste forskingsformidlinga i
Noreg: rafnerte resultat av avansert, global vitskap, leverte gjennom
heile dgnet. Walle er medlem og lokallagsleiar i Forskerforbundet,
men kallar seg ikkje forskar sjlv.
men vi har ei ganske stor forskingsavdeling ved instituttet. det er ein
del grunnforsking kring prognosemodellane og vrvarslingsmodellane,
mellom anna for bli meir treffsikre p dei store nedbrsepisodane.
det skjer g ein god del klimaforsking p meteorologisk institutt. men
klimaendringane spelar lita rolle for kvardagen til Walle.
den naturlege variasjonen p vre breiddegradar er s stor, fr r
til r og veke til veke, at vi ikkje eigentleg merkar at klimaet endrar seg.
I Noreg er det vanskeleg vite kva som er normalt. sidan 1990 har det
rett nok vore overvekt av milde vintrar, og vi har registrert ein viss auke
i nedbren. men det har ikkje eigentleg konsekvensar for vrmeldinga,
seier Walle.
Vi ser ingen tendens til kraftigare eller fleire stormar i Noreg. det er
ikkje gjeve at klimaendringane vil gje meir uvr i Noreg. Om nordomrda
blir varma opp meir enn resten av verda, blir temperaturkontrastane
mindre, s lgtrykka over Noreg kan faktisk bli svakare.
F blir lytta til med like stor intensitet som meteorologane. Vi blundar
nr statsministeren blir intervjua. men nr vrmeldinga kjem, skjerpar
vi oss. Walle er medviten om ansvaret som flgjer jobben.
eg kjenner ei plikt til gjere mitt beste innanfor dei rammene vi har.
det finaste er lengre intervju p lokalsendingane, der vi kan fortelje meir
detaljert om korleis vret blir, og kor uvissa ligg. men alle landsdelar skal
ha sitt. sjlv om det er storm p Vestlandet, m du ha med Finnmark g.
Det er mykje nasjonsbygging i vrmeldinga.
Ja, verkeleg. Vrkartet er ei dagleg pminning om kva land vi bur
i, det er ikkje mange andre situasjonar der du ser heile landet. Folk ser
stadnamn som dei elles ikkje har noko forhold til. Vrkartet fortel deg
kor Hammerfest ligg.
Walle smiler lurt.
det er ein del stader som kjempar for kome p vrkartet til dags-
revyen. somme synest det er urettvist at nabobyen er p kartet og ikkje
dei sjlve. men vi har ingen ledige plassar.
det er streikane som lrer oss kor viktig eit yrke er. For Forskerforbundet
er meteorologane gull verd: ei hgt akta yrkesgruppe som blir sakna
med ein gong dei forsvinn. Terje Alsvik Walle var streikeleiar sist mai,
da vrvarslingsavdelinga p meteorologisk institutt og Vrvarslinga p
Vestlandet vart tekne ut i streik.
Kor mykje kan de streike p forsvarleg vis?
Vi m ha ei minimumsteneste for f ut dei viktigaste varsla: ku-
ling- og stormvarsel, farleg flyvr og slikt. men konsekvensane av streik
er mindre enn fr, fordi vi har ftt konkurrentar i storm og TV 2. Og
mykje av Yr gr sin gang uansett, fordi s mykje der er automatisert. men
det er nok enno freistande ty til i ein streik. Nr Vestlandet forsvinn fr
vrkartet, er det veldig synleg, seier Walle.
slik er mediesamfunnet: Vitskapen er lang, men tida vr er kort, og
bodberaren har overtaket. det vi treng, er vite kva veg vinden vil blse.
Om grunnforskinga i geofysikk stoggar opp ei vekes tid
He he. Who cares? n
Per Anders Todal er frilansar i Forskerforum
og fast journalist i Dag og Tid.
Vrmeldinga byggjer p datagenererte prognosar og
eit stort lagarbeid. men Terje Alsvik Walle m
framleis tolke og redigere materialet for kvart
vrvarsel han skal presentere.
Bildetekst
feltrapport
Husbygging i et nytt klima
Hvem: Steinar Taubll, dosent ved Institutt for landskapsplanlegging,
Universitetet for milj- og biovitenskap (UmB) og doktorgradsstipendiat ved
Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.
Hva: jobber med en avhandling om klimatilpasning og erstatningsansvar
Hvordan: studerer domsavgjrelser og sammenligner lovtekster
Av siri Lindstad
Fire hus og seks hytter ble rammet av et
uventet kvikkleireskred i Kattmarka i Namsos
i 2009. Heldigvis gikk ingen menneskeliv tapt.
(Foto: Pl morten Skaret)
prosjekt: Naturskader og erstatningsrettslig plassering av ansvar. institusjon: Institutt for landskapsplanlegging, Umb. fagretning:
Jus. finansiering: Umb. arbeidsform: Tekstanalyse. materiale: Lovtekster, forarbeider, dommer og juridisk teori. uunnvrlig verkty:
Lovdata. publiseringsform: doktoravhandling (monograf). ny kunnskap: Noen av dagens erstatningsregler er drlig tilpasset utviklingen i
klimaet. det er behov for endre enkelte forsikringsordninger for at ansvarsfordelingen skal gi bedre samfunnsmessig nytte.
Nr Fredrikstad opplever 50-rsfommen to
ganger p ett r, sier det seg selv at den gamle
fomstatistikken ikke holder lenger. eller sagt
p en juridisk mte: Normen for uaktsomhet
vil mtte endre seg.
det verken regner eller snr den dagen vi
mter steinar Taubll p Universitetet for milj-
og biovitenskap (Umb) i s. det er tvert imot
en trr og stille hstdag.
men faktum er at vannet herjer stadig oftere
i Norge. elver og bekker flommer over, det gr
skred, og grunnen forvandles brtt til et mare-
ritt av kvikkleire. Klimaendringene er etter all
sannsynlighet storsamfunnets skyld. men er
storsamfunnet ansvarlig for erstatte alle ska-
der som oppstr som flge av vret? det forsker
Taubll p. sammen med fire andre jurister er
han en del av et bredt fagmilj som driver med
arealplanlegging og eiendomsutvikling, kort
sagt utvikling av landskapet.
et land i endring
Vi har et regelsystem som er bygget opp fr
klimaendringene. N opplever vi at de gamle re-
glene ikke fungerer som fr, fordi virkeligheten
har endret seg, forteller han.
For n ting er at vret er verre enn det var,
om man bruker nedbrsmengde som mle-
stokk. men vi har ogs langt bedre muligheter
til vite mer om hvilke potensielle farer som
finnes, for eksempel i skrninger bak nybygde
boligblokker.
bde plan- og bygningsloven og Natur-
skadefondet kom til p 1960-tallet, da informa-
sjonstilfanget var en helt annen, og aktrene var
andre enn de vi har i dag. den gangen hadde
man frst og fremst gjre med folk som skulle
bygge huset sitt selv. Forholdene var enklere, og
det var mindre ta hensyn til. med andre ord
var det bygge hus noe de fleste oppegende
mennesker var i stand til gjre.
men i lpet av de femti rene som har gtt
siden da, har landskapet vrt endret seg. det blir
stadig mer bebyggelse, og stadig mer asfalt, s
i noen omrder har ikke nedbren noe sted
gjre av seg. samtidig er den geofysiske infor-
masjonen som kan hentes ut, blitt stadig mer
omfattende. sist, men ikke minst har vret blitt
verre, samtidig som klimamlingene blir stadig
mer omfattende og presise.
I dag er man avhengig av spesialkompe-
tanse for bygge, bde fra utbyggersiden og fra
godkjennersiden. det stiller store krav til for
eksempel saksbehandlerne i kommunen, som
skal forvalte plan- og bygningsloven. sprsmlet
blir da hvor mye informasjon en saksbehandler
kan klare hanskes med.
Kommunen skal godkjenne
sammen med forurensingslovens 24a, som tar
for seg srlige erstatningsregler for avlpsanlegg,
str plan- og bygningslovens 28-1 sentralt i det
ofentliges innsats for forhindre naturskade.
I sistnevnte paragraf heter det blant annet:
Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opp-
rettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig
sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som
flge av natur- eller miljforhold. det samme
gjelder for grunn som utsettes for fare eller
vesentlig ulempe som flge av tiltak.
man skal med andre ord ikke bygge et hus i
et omrde der man m regne med at det vil g
ras eller bli flom.
I dag er det frst og fremst byggherren,
den skalte tiltakshaver, som har ansvar for
utrede saken. det er tiltakshaver som m skaffe
det som behves av rapporter som kan avdekke
eventuelle farer. men farevurderingen ligger
likevel hos kommunen. saksbehandleren m
vre i stand til underske om du har gjort
en god nok underskelse, og eventuelt be om
ytterligere underskelser, sier Taubll.
Han trekker fram den skalte Loppasaken
som et eksempel p kommunens ansvar.
I Loppa var det en som ville bygge ut,
men kommunen mente omrdet var utrygt. da
hadde husbyggeren noen overflatiske samtaler
med naboen som sa at nei, her har det aldri
gtt noen snskred. dermed sa kommunen
greit, du fr bygge, men p eget ansvar. s kom
snskredet to r etterp, og da gikk huseieren til
rettssak mot kommunen ettersom han mente
det var uforsvarlig av kommunen gi ham byg-
getillatelse. Han ville derfor ha erstatning for
huset. Og retten ga ham medhold, ettersom den
mente at kommunen har et selvstendig ansvar
for vurdere folks gangsyn.
Bygget er bygget
en ting er det som skal bygges fra n av og fram-
over. men hva med det som allerede er bygget?
det er vel 200 000 mennesker i landet
som bor p kvikkleiregrunn. disse tomtene
ble godkjent da man enten ikke var klar over
faren, eller da faren reelt sett var mindre fordi
klimaet var trrere. dette er momenter som fal-
ler utenfor plan- og bygningsretten, og i stedet
er det beredskapslovgivningen som gjelder. Vi
har i det hele tatt ikke s mange rettslige midler
ta i bruk overfor det som allerede er bygget,
noe vi nok br skaffe oss etter hvert.
Taubll viser til et eksempel fra danmark, til
et omrde som i utgangspunktet var vurdert og
bygget helt etter gjeldende lov.
men etter hvert ble omrdet stadig oftere
oversvmt. Til slutt sa man at n definerer vi
dette her til fareomrde, hvor det blir for dyrt
for samfunnet opprettholde bosetting.
dermed kjpte det offentlige beboerne ut
av fareomrdet.
slike ordninger har vi ikke i Norge i dag.
samtidig blir det forferdelig dyrt om man
ser landet under ett og skal fjerne alle mulig-
Dagens virkelighet er en helt annen enn da plan- og bygningsloven og Naturskadefondet ble utformet
p 1960-tallet, sier Steinar Taubll. (Foto: erik Norrud)
feltrapport
heter for problemer som flge av flom og ras,
ppeker Taubll.
Vi m jo prioritere, og vi m ha regler som
gjr tiltakene samfunnsmessig lnnsomme slik
at vi fr de riktige prioriteringene. det er ikke
sikkert at utfordringene med ras og flom er like
store i alle kommunene, og det er ikke sikkert
at de rike kommunene har de strste utfordrin-
gene. da blir sprsmlet om det skal vre opp til
den enkelte kommunens konomiske breevne,
eller om dette skal vre en statlig oppgave.
Politiske sprsml
mange av hendelsene vi opplever n, er av et
helt annet slag enn for 50 r siden.
da er sprsmlet om vi skal utvide natur-
skadefondets omrde, forsikringens deknings-
omrde, eller om vi skal overfre mer ansvar
til den enkelte om ta vare p seg selv. dette er
svre prinsippsprsml som egentlig er politiske
sprsml. min jobb som jurist blir analysere
hvordan reglene for ansvarsfordeling er utformet,
og i hvilken grad de fungerer i en ny virkelighet.
det er frst og fremst flom og skred Taubll
forsker p.
men det finnes jo ogs andre naturfarer.
radon er en naturfare som man tidligere ikke
visste om, og som man den gangen ikke tok
hensyn til i planleggingen. Og fortsatt er de som
oppdager at de har hus p radongrunn, overlatt
til seg selv. det er ingen instanser som har noe
konomisk ansvar for det. Framover utgjr nok
radon likevel en type fare som m vurderes p
lik linje med andre naturfarer.
I utgangspunktet var det frst og fremst geo-
logi og biologi som var Taublls fag.
Jeg jobbet i tolv r i praksisfeltet, blant annet
med jord- og skogkartlegging. men jeg er en
ganske nysgjerrig mann og vil hele tiden finne ut
av nye ting. det er vel det som gjr at jeg stadig
skaffer meg et dobbelt sett av kompetanse.
Interessen for jus kom gjennom naturkart-
legging.
Jeg nsket se mer p sprsml rundt opp-
havsrett til kart og skrev til slutt masteren i jus
om hvordan man br hndtere opphavsretten
til den geografiske informasjonen som ligger
til grunn for kart.
etterspurt kunnskap
den tette kontakten med praktikere gjr Taubll
og de fre andre juristene godt i stand til forske
p juridiske problemstillinger som har praktisk
nytte, ppeker han.
Vi har mange foresprsler bde fra vann- og
avlpsmiljet og fra teknisk sektor i kommu-
nene, og for s vidt ogs fra Naturskadefondet.
det er en utrolig tilfredsstillelse i jobbe p
et felt der det er spass mye ettersprsel etter
kunnskap. n
FeLTrAPPOrT
Hvem skal til syvende og sist srge for at vi bor trygt? spr jurist Steinar Taubll. Her fra skredet i Kattmarka i Namsos i 2009. (Foto: Pl morten Skaret)
Naturskadefondet

opprettet i 1961

yter erstatning for naturskade, bistr
kommuner og private ved planlegging
av tiltak til sikring mot naturskader, yter
tilskudd til sikringstiltak

skal bare yte erstatning hvis skaden ikke
kan dekkes ved forsikring

Kilde: Store norske leksikon
Selskapslek i den ste juletid
Bildene er fra julefesten til Botanisk laboratorium
ved Universitetet i Oslo (UiO) i 1950. Fra venstre:
professorene gunnar lvik, Trygve Braarud og
rolf Nordhagen. P det verste bildet steker de
omelett, p bildet under bytter de bleier p
dukker.
Jeg vil tro at dette er en tullete konkurranse
studentene har laget for sine professorer,
skriver Anne Vaalund ved museum for
universitets- og vitenskapshistorie (mUV). Hun
ppeker at slike arrangement var vanligere da
avdelingene var sm og studentene arbeidet
tett sammen med professorene p lab og
ekskursjoner. Vaalund spekulerer litt videre:
Trygve Braarud var ungkar og veldig glad i
lage mat, s jeg vil tro han hadde gode
forutsetninger i omelettkonkurransen, men
drlige i bleieskiftkonkurransen.
P tavlen bak kan man uansett skimte at
Braarud henger bak de to andre i poeng-
sammendraget.
Bildene er utlnt av Universitetshistorisk
fotobase, mUV, UiO. Fotograf: ukjent
HISTOrISKe BILDer
10 kjappe
Bryner seg p kolleger
Hva jobber du med akkurat n?
det er fullt trykk p et Nordisk rd-prosjekt om overgangen fra skole
til arbeid for etnisk minoritetsungdom og unge funksjonshemmede,
samt et eU-prosjekt om fattigdom.
Hvor tenker du best?
sammen med kolleger i interne, paper-baserte lunsjseminar. stimu-
lering trengs for f brynt seg hvis man bare er alene p hytta, gr
det ille.
Hva er den viktigste fagboken i ditt akademiske liv?
Jeg vil trekke fram Norbert elias Sivilisasjonsprosessen (1939) om at
menneskene har utviklet stadig mer selvkontroll med framveksten av
nasjonalstaten. en forlper for Foucault og bourdieu.
Hva skal til for bli en god sosiolog?
en god sosiolog er en bred sosiolog. bredt orientert og skolert, bde
teoretisk og metodisk, med god samfunnskunnskap.
Hva er tabu i ditt fag?
Vanskelig si at noe er tabu, men ekstreme former for biologiserende
og psykologiske forklaringer av penbart sosiale fenomener er ikke
s anerkjente.
Hva karakteriserer kontorplassen din?
Kollegene pstr at det er veldig ryddig! Jeg kaller det orden med mte.
Jeg m vite hvor ting er for f det gjort.
Ved hvilken institusjon i verden skulle du gjerne tilbrakt et jobbr?
Helt uavhengig av egen forskning ville det enten vrt hos Leger
uten grenser som frivillig eller Unesco med forsknings- og utdan-
ningspolitikk.
Dersom du mtte velge deg et annet fagfelt, hva ville du falt ned p?
Juss. det virker utfordrende og givende en intellektuell kampsport.
Juristenes forskningsoppgaver slutter der sosiologenes begynner.
Om du var statsrd med ansvar for forskning og hyere utdanning,
hvilket enkelttiltak ville du gjennomfre?
Innkalt partene i sektoren til et mte for f fortgang i arbeidet med
redusere antall midlertidige stillinger i UH-sektoren.
Hva vil du lese mer av i Forskerforum?
bladet m dyrke hele mangfoldet av kunnskapsproduksjonen som
medlemmene representerer, ogs helse-, museums- og arkivsektoren.
Av elin Havelin rekdal
Firklver
a) Nemn minst tre av dei fire presidentane som har ftt andleta
sine hogde i stein i mount rushmore i sr-dakota?
b) Kor spelte den skalla Firarbanden ei viktig politisk rolle p
1960- og 70-talet?
c) The Who bestod fr starten av roger daltrey, John entwistle,
Keith moon og kva heitte fjerdemann?
d) Kva er mister Fantastic, Invisible Woman, Human Torch og
Thing best kjende som?
e) Nemn minst tre av langrennsjentene som vann Vm-stafetten
p heimebane i Holmenkollen i fjor.
Historikarar
a) Kven skreiv i 1992 eit mykje omtalt verk om slutten p histo-
ria og det siste mennesket?
b) Og kven skreiv, som ein like mykje omtalt respons, The Clash
of the Civilizations?
c) Kva for ein av flgjande byar har Antony beevor ikkje skrive
eit verk om: Warszawa, berlin, Paris eller stalingrad?
d) Kven gav i 2011 ut Krigens ettertid. Okkupasjonshistorien i norske
historiebker, med eit srleg blikk p omtalen av den norske
jdedeportasjonen?
e) Kva for britisk historikar vart frst invitert og sidan nekta
komme til Litteraturfestivalen p Lillehammer i 2009?
Hgre
a) Kven var partileiar i Hgre fr erna solberg?
b) Kva for Hgre-politikar (til venstre
p biletet) inngjekk partnarskap
med Karen-Christine Friele i 1993?
c) Kven vart i 1884 partiets frste
formann og sidan statsminister i
to omgangar?
d) Kva heitte pressemannen, retorikaren og partilegenda som sat p
stortinget fr 1919 til 1957?
e) Hgre gjorde sitt beste stortingsval i etterkrigstida i 1981. Kva
oppslutning fekk partiet d (feilmargin: 1 prosentpoeng)?
1980-talet
a) Kva for sveitsisk firma tok til lage billege armbandsur i plast
og utvikla sidan sitt eige tidssystem for internett?
b) Kven vart matchvinnar d Noreg slo england 21 p Ullevaal
9. september 1981?
c) Kva for religis minoritet vart i 1984 utsett for ein pogrom
etter mordet p Indira Gandhi?
d) Kva for ulykke fann stad natt til 26. april 1986?
e) Nemn minst tre av dei fire generalsekretrane i det sovjetiske
kommunistpartiet p 80-talet.
rune Halvorsen
medlem nummer 30225627 i
Forskerforbundet
stilling: seniorforsker i Nova
Norsk institutt for forskning om opp-
vekst, velferd og aldring
Utdanning: dr.polit. i sosiologi ved
NTNU
Frste jobb etter endt
utdanning: postdoktor ved NTNU
Karriereml: oppn professor-
kompetanse eller tilsvarende
20 ntter
s v a r :
F i r k l v e r
a ) G e o r g e W a s h i n g t o n , T h o m a s
J e f f e r s o n , T h e o d o r e r o o s e v e l t o g
A b r a h a m L i n c o l n
b ) K i n a
c ) P e t e T o w n s h e n d
d ) T h e F a n t a s t i c F o u r ( e i n t e i k n e s e r i e )
e ) V i b e k e s k o f t e r u d , T h e r e s e J o -
h a u g , K r i s t i n s t r m e r s t e i r a o g
m a r i t b j r g e n
H i s t o r i k a r a r
a ) F r a n c i s F u k u y a m a
b ) s a m u e l P . H u n t i n g t o n
c ) W a r s z a w a
d ) s y n n e C o r e l l
e ) J o h n I r v i n g
H y r e
a ) J a n P e t e r s e n
b ) W e n c h e L o w z o w
c ) e m i l s t a n g
d ) C a r l J o a c h i m H a m b r o
e ) 3 1 , 7 p r o s e n t
1 9 8 0 - t a l e t
a ) s w a t c h
b ) H a l l v a r T h o r e s e n
c ) s i k h a n e
d ) T s j e r n o b y l - u l y k k a
e ) L e o n i d b r e s j n e v , J u r i j A n d r o p o v ,
K o n s t a n t i n T s j e r n e n k o , m i k h a i l
G o r b a t s j o v
LeDer
redaktr
Kjetil A. brottveit
lufte det forpliktande
Kristin Halvorsen var i luftemodus der ho stod
framfor ein sal med viktige folk fr forsking og
hgare utdanning. det var det rlege forskings-
politisk seminar i Oslo, arrangert av Forsker-
forbundet 6. november. Halvorsen gjorde det
fr starten klart at her skulle ho ikkje presen-
tere regjeringens vitenskapspolitikk, slik det
stod i programmet. Ho ville heller trekkje opp
nokre perspektiv for framtidig forskingspoli-
tikk. Og dermed var ho i gang med ein runde
hgttenking, frpremiere, hyringsrunde det
er mange mogelege tolkingar om forskings-
meldinga, som skal kome til vren.
det dramatiske hgdepunktet sparte Halvor-
sen til slutt: ideen om ein langsiktig forskings-
plan: Nr vi skal satse p kunnskap og fors-
kning, er det avgjrende at vi har forutsigbarhet
og enighet om hva som skal prioriteres. Vi har
en bygningsmasse som har store
behov. Investeringer til kunnskaps-
bygg vil vre en stor utfordring for
oss fremover. det er behov for sys-
tematikk og langsiktig planlegging
for bygg, stipendiater, studieplasser
og forskningsniv, sa Halvorsen. Ho
viste til at sverige har langtidsplanar
og -budsjett p tre omrde: forsvar,
transport og forsking. I Noreg har
vi det berre p forsvar og transport.
Planen om ein plan er eit svar p
gamal og ny kritikk, p gamle og nye
utfordringar. Lyvingane til forsking har dei
siste ra vorte mindre bundne av langsiktige
innretningar. mlet om at tre prosent av bNP
skal g til forsking og utvikling vart tona ned i
forskingsmeldinga fr 2009. I statsbudsjettet
for i r vart forskingsfondet, som skulle sikre
ein viss stabilitet i forskingslyvingane, lagt ned.
dette var godt grunngjeve
med at finansmarknaden
dei siste ra hadde gjort
fondet meir krevjande enn
lukrativt. samtidig tok dei
raud-grne vekk gvefor-
sterkingsordninga. denne
fungerte slik at gver fr
private gjevarar til forsking
utlyste ei tilleggslyving
p 25 prosent fr staten. Ordninga hadde stor
symbolverdi d ho fanst, og avviklinga fekk ein
tilsvarande negativ symbolverdi. Avviklinga tol-
kar eg som ein uheldig bom med ostehvelen.
Poenget er uansett at ordningane ikkje vart
erstatta. store delar av forskinga har ein lang-
siktig karakter: det tek lang tid kvalifisere folk,
lang tid forske godt, lang tid byggje opp og
utvikle institusjonar som legg til rette for det.
dette ser i dag ut til vere forsttt og teke inn
av dei fleste politiske par-
tia g iallfall i retorikken.
slik formulerte Halvorsen
det i talen:
Jeg mener det er gode
grunner til tenke i ret-
ning av en nasjonal kunn-
skaps og forskningsplan
som kan stake ut en kurs
for de neste 10 r. det tar tid bygge opp tunge
forskningsmiljer og utdanningsinstitusjoner.
Framlegget til statsbudsjett for neste r har
ein liten vekst, men om ein trekkjer
fr dei store belpa til eU-kontin-
gent, er han minimal. mange raud-
grne politikarar har ynda sitere
den svenske sosialdemokratiske
statsministeren Tage erlander om
at oppgva til politikarane er byggje
dansegolv som folk kan danse liva
sine p. desse dansegolva for for-
sking, som er vanlegare kalle infra-
struktur, mtte Halvorsen vedkjenne
at er skadelidande i budsjettet. I eit
intervju med Forskerforum trekte ho
sjlv fram bygningsmassen ved universitet og
hgskular som ei utfordring som ikkje vart lyst
i r. Og oppgva kunne ikkje ha vorte lyst i r,
eller neste r. Ho m lysast kvart r.
Nr det gjeld behovet for bygningar: For-
skerforbundet har utan lykkast freista f
innblikk korleis prioriteringane til Kunnskaps-
departementet ser ut. No
tek Halvorsen til orde for
vere opnare: det fin-
nes en liste i Kunnskaps-
departementet over prio-
riterte byggeprosjekter.
Nr jeg er rundt omkring
i landet synes alle vre
overbevist om at nettopp
de str verst p denne
listen. Vi er ndt til gjre valg, og jeg mener
vi br ha strre penhet og diskusjon omkring
disse prioriteringene. det vil en langsiktig
plan for investeringer i forskning og kunnskap
kunne bidra til, sa ho i talen.
Korleis skal ein forskingsplan sj ut? etter-
som han er samanlikna med nasjonal trans-
portplan, kan initiativet ikkje forstast som
anna enn konomisk bindande noko halde
fast i dersom konjunkturane, eller plasseringa
forskinga har p priorite-
ringsstigen, skulle verte
forverra.
Under seminaret var
det g politikardebatt.
Hgre, Venstre, FrP og sV
stilte med leiarane noko
ein m kunne ta som eit
teikn p at forskingssaka
ikkje er heilt uviktig for dei. dei raud-grne
slutta naturleg opp om ideen, medan Hgre og
FrP var meir avventande. siv Jensen var skeptisk
til ein slik plan om han ikkje var forpliktande.
erna solberg meinte forskingsmeldinga langt
p veg var ein langtidsplan for forsking. Om
ikkje dei to tek inn vesensskilnaden mellom
dagens meldingar, og ein slik plan, var toppfolk
i sektoren raske til gjere det: Ja visst trenger
vi opprustning av den fysiske infrastrukturen i
dette landet, slik som veier og jernbane, men
det er like viktig ruste opp vr intellektuelle
infrastruktur gjennom kt satsing p hyere
utdanning og forskning. en nasjonal trans-
portplan for forskning er akkurat det vi trenger
i en periode der vi m sikre langsiktighet og
kvalitet i norsk forskning, sa rektor Ole Petter
Ottersen ved Universitetet i Oslo til Forskerfo-
rum. rektor sigmund Grnmo ved Universite-
tet i bergen var like positiv. Leiar bjarne Hodne
i Forskerforbundet hugsa tilhva for dei tilsette
g: Vi har alltid ment at ettrige budsjetter er
for kortsiktig for forskningssektoren. en slik
plan kan bidra til ke forutsigbarheten. men
den br omfatte mer enn bare infrastruktur.
rekruttering, ressursgrunnlag og arbeidsbe-
tingelser br ogs vre med. sektoren m ses
som en helhet.
I verste fall vert tanken om ein forskings-
plan ein ny utsetjingsmekanisme, noko vise
til, noko som er under arbeid. I beste fall vinn
tanken fram, og vert eit faktum meir enn eit
argument i dei vanskelege, rlege budsjettfor-
handlingane. s, eg tykkjer ein skal ta Halv-
orsen p ordet: ein m kunne lufte noko som
ikkje er luftig.
Initiativet kan ikkje forstast
som anna enn konomisk
bindande
Planen om ein plan er eit svar
p gamal og ny kritikk
Leder KrONIKK debATT bKer
send kronikkforslag til kjetil.brottveit@forskerforum.no. Kronikkens lengde m ikke overstige 10 000 tegn, inkludert mellomrom.
bidrag som trykkes honoreres med kr. 2000,. Innlegg m vre maksimum 2000 tegn. de blir ikke honorert.
Temaet for Forskerforbundets forskningspoli-
tiske seminar 6. november 2012 var Forskning
for fremtiden stortingsvalg 2013.
Foruten kunnskapsminister Kris-
tin Halvorsen som holdt innled-
ningsforedraget, mtte ogs par-
tilederne mann- og kvinnesterkt
opp i en paneldebatt.
med bakgrunn i min dype be-
kymring for norsk forskning og
hyere undervisnings fremtid
grunnet drlige arbeidsforhold
(konomi, infrastruktur, midler-
tidighet og s videre) og verdset-
ting gjennom elendig lnn innen
sektoren (se mitt leserinnlegg i
Forskerforum nr. 8, 2012) stilte jeg
flgende sprsml til panelet: er
det i orden at en forsker, universi-
tets- eller hyskolelrer skal tjene mindre enn
en adjunkt med opprykk i ungdomskolen? Jeg
refererte ogs til Arbeiderpartiets program der
det heter at Arbeiderpartiet har store ambisjoner
for kunnskaps-Norge fordi det er menneskers kunn-
skap og skapertrang som gjr oss i stand til lse
framtidas oppgaver. Derfor er kunnskap en av tre
hovedsatsinger for Arbeiderpartiet i tiden fremover
(Arbeiderpartiet.no, 11.06.12). Jeg sa at dette var
flau lesning nr statsministeren samtidig skry-
ter over den billige akademiske arbeidskraften vi
har i Norge. Jeg viste ogs til at norsk forskning
og hyere utdanning m rekruttere vitenska-
pelig arbeidskraft fra absolutt verste hylle i
samfunnet, men dette fr man ikke til med
den verdsettingen disse stillingene gis i dag.
det meldes om rekrutteringsproblemer og flukt
fra universitetene til bedre betalte skolejobber,
for ikke snakke om det private nringslivet.
Jeg vil presisere at jeg ved sammenlikne
lnn i stillinger innen offentlig forskning og
hyere utdanning med skoleverket,
overhodet ikke mener at skolel-
rerne har for god lnn, snarere tvert
imot nr man igjen sammenlikner
disse med lnnsnivet ellers i sam-
funnet.
som ventet ble mitt sprsml
besvart p typisk ullen politikerma-
ner fra de som gadd bry seg med
dette, men en av politikerne svarte
direkte p en mte som skapte bl-
ger i salen, nemlig partileder erna
solberg fra Hyre. Alle utsagnene
til solbergs er sitert etter minnet.
Solbergs svar 1: en m huske
p at en skolelrer har 30 elever i
klassen. min kommentar til dette
er: skal det vre utelukkende klassestrrelsen
og eventuelle disiplinproblemer som skal vre
grunnlaget for lnnsdannelsen? det kan det
jo tilfyes at en universitets- og hyskolelrer
gjerne kan ha 150 studenter i forelesningssalen,
og det er ikke bare lett n frem til den enkelte
student her heller. det viktige er imidlertid
at denne lrerens arbeidsoppgaver gr langt
videre enn bare undervisningen. det skal gis
veiledning til en mengde studenter. student-
tallet er kende uten at dette kompenseres med
lrerkrefter. det avlegges stadig flere doktorgra-
der. Kvalitetsreformen innen hyere utdanning
har medfrt kraftig merarbeid som vel kan sam-
menliknes med lrernes kunnskapslft, som
de har ftt godt betalt for. Administrasjonen
stjeler stadig mer tid, og en lrer innen hyere
utdanning m ogs p en helt annen mte holde
seg faglig jour og gjennom forskning (helst
p fritiden!) skape ny kunnskap og utvikling!
Solbergs svar 2: Jeg skjnner ikke at 1,5 rs
studie ekstra skal bety s mye. selv har jeg tte
rs utdanning og som sdan skulle jo jeg hatt en
lnn langt opp i himmelen. med dette mente
hun muligens forskjellen i studietid mellom en
bachelor og master. P dette fikk hun en klar
beskjed fra salen om hva 1,5 r studium betyr
konomisk: det er 1,5 r uten lnn, 1,5 r med
studieln, 1,5 r med boligprisstigning. det betyr
minst 500 000600 000 kroner! men, det
er ikke her svaret ligger. en lrer i skoleverket
kan g rett ut i jobb etter endt utdanning. For
bli forsker eller universitetslrer kreves det
langt hyere kompetanse. minstekravet for
bli tilsatt i en mellomstilling som forsker 1108,
amanuensis eller lignende var tidligere definert
i tariffavtalen som betydelig ut over embets-
eksamen. det samme kravet gjelder fortsatt.
dette betyr at en m kvalifisere seg gjennom
Helge srheim,
frsteamanuensis
dr. philos.
Tillitsvalgt i Forsker-
forbundet ved Uni-
versitetet i stavanger
Vi er vitne til en lrerflukt fra universitetene
til skoleverket.
Forskere er underbetalte, men Hyre-lederen tar ikke problemet p alvor.
Det mener tillitsvalgt Helge Srheim.
pent brev til Erna Solberg
KrONIKK
flere r med arbeidserfaring og forskning fr
en nr minstemlet. regelen er at for f fast
tilsetting i en vitenskapelig stilling ved univer-
sitetene (frsteamanuensis er den laveste faste
vitenskapelige stillingen), kreves det doktorgrad
eller tilsvarende. Gjennomsnittsalderen for slik
frstegangs fast ansettelse p universitetet er
n 43 r. Fr dette har en slitt seg gjennom en
ph.d.-utdanning, arbeidslshet uten dagpenger,
midlertidige engasjementer, tidsbegrenset post-
doktorstilling og s videre med de belastningene
en usikker arbeids- og inntektssituasjon med-
frer. som 43-ring med kompetanse gjerne
tilsvarende to, kanskje tre doktorgrader blir en
tilbudt en lnn p 485 400 kroner. dette er
svrt langt fra lnnen hyt opp i himmelen som
erna solberg ville pberope seg med sin tte
rs utdanning. Til sammenlikning vil en lektor
med denne alderen ha ndd full lnnsansien-
nitet 16 r, med en minimumslnn p 555 100
kroner og i tillegg utvilsomt ha ftt en rekke
personlige opprykk gjennom lokale forhand-
linger pluss funksjonstillegg. Normallnnen til
en jevnaldrende skolelektor vil da sikkert ligger
nrmere 600 000.
Solbergs svar 3: Jeg kjenner en snekker
som er s dyktig at han fortjener en god lnn.
er dette underforsttt med at for eksempel en
forsker eller universitetslrer som m vre sr-
deles dyktig for i det hele tatt f en slik jobb,
i motsetning til erna solbergs snekker, ikke
fortjener en akseptabel lnn? Jeg kan tilfye at
en alminnelig hndverker her i stavanger hvor
jeg bor, tjener betydelig mer enn gjennomsnitts-
lnnen for de fleste forskerne eller lrerne ved
universitetet. selv ikke internasjonale elitepro-
fessorer ved Uis, han med Nobelprisen eller
han med 50 publikasjonspoeng mot normalt
0,8 poeng, kommer opp i en alminnelig oljear-
beiders lnn p 900 000. Ved mnsterbedriften
Aarbakke p Jren som bI-professor reve viste
til i sitt innlegg tidligere p dagen, er for eksem-
pel arbeiderlnnen 700 000 per r.
Kampen om komme opp i en lnn som
tilsvarer det som tilbys i det private nringslivet,
har vi tapt. det m vi dessverre leve med om vi
gidder. det vi imidlertid ikke kan leve med, er at
forskere, universitetslrere og hgskolelrere
n til de grader taper terreng, ikke bare overfor
lrerne, men ogs for andre offentlige ansatte.
som arkeolog ser jeg at nyutdannete kollegaer
som vi har lrt opp, fr en begynnerlnn i ro-
galand fylkeskommune tvers over gaten, som
en forsker 1108, amanuensis, hgskole- eller
universitetslektor i lnnsramme 25 m jobbe
16 r for oppn.
Tittelen p Forskerforbundets seminar var
Forskning for fremtiden stortingsvalg 2013.
Jeg nrer en dyp bekymring for Forsknings-
Norges fremtid. de fleste av oss drives frem
av entusiasme for vrt fag. Lnn og 37,5-timers
dag har til n vrt av underordnet betydning.
Imidlertid er vi n kommet til et punkt der nok
er nok. Vi ser store rekrutteringsproblemer i
sektoren. Vi er vitne til en lrerflukt fra uni-
versitetene til skoleverket. Forsknings-Norges
fremtid er avhengig av kunne rekruttere blant
og beholde eliten av landets gode hoder. Fremti-
dens forskere og lrernes lrere skal hentes
fra de beste. Nr luselnnen n tar knekken p
forskerentusiasmen, hvem skal da berge landets
fremtid nr oljen tar slutt? en fornuftig ungdom
vil betakke seg fra ske en usikker, krevende
og drlig betalt offentlig forskerjobb. det hev-
des at lrerne i skolen m gis etterutdanning.
Hvem skal kunne gi denne etterutdanningen
nr ny kunnskap (gjennom forskning) ikke blir
skapt, og universitetene og hgskolene blir tap-
pet for sine kunnskapsrike og dyktigste lrere?
I mitt leserinnlegg i Forskerforum nr.
82012 uttalte jeg p dette grunnlaget sterk
mistillit til den rdgrnne regjeringen. Innfor-
sttt var det kanskje et hp om forstelse fra den
andre sidens politiske ststed. Nr vi fr slike
uttalelser som det vi hrte fra hyrepolitiker og
statsministerkandidat erna solberg, og som til
de grader rammet under beltestedet, er jeg i tvil
om dette. Nr vi ser vi at landets ledere, bde p
venstre- og hyresiden avslrer gjennom ord og
handling at de overhodet ikke har forstelse for
denne problemstillingen, ser jeg srdeles svart
p dagens fremtidens rekruttering til forskning
og hyere utdanning. da nytter det ikke med de
fine ordene som ellers falt p dette seminaret.
Jeg nrer en dyp bekymring for Forsknings-
Norges fremtid.
Forvirrande om
Romarriket
steinar bjartveit, Kjetil
eikeset, Trond Kjrstad
Roma Victrix
Fagbokforlaget, 2012
298 sider
rettl. pris: kr 698
boka tek for seg
mten leiarskap
vart utvd p i
roma r r i ke t ,
og ynskj er
kopla dette til
moderne l ei-
i ngsf orski ng
og psykologi. Forfattarane er alle
tre tilknytte bI, og driv seminar-
verksemd gjennom frmaet b&e.
dei meiner at ei god historie
er eit maktmiddel, og at leiarane i
gamle dagar kanskje var flinkare
til engasjera gjennom forteljing.
Roma Victrix tyder det sigrande
roma, og boka skildrar leiarska-
pet til sterke menn i romarriket fr
80-talet til 30-talet fr Kristus. dette
er ein spennande periode, d sulla,
Cicero, Julius Csar, Pompeius,
Octavian og mange andre kjempa
om makta. desse skikkelsane hadde
ulike verdisyn, handlemtar og stra-
tegiar som boka forsker skildra.
Her er det meininga at boka skal
gje lrdom og innsikt for dagens lei-
arar. dersom dei lrer seg fortelja
gode historier, kan dei engasjera sta-
ben til felles innsats, og slik ogs
bygga verdiar internt i verksemda.
Leiingsteorien er det svakaste
trekket ved boka. me fr hyra
engasjerande historier fr romar-
riket, men fr ikkje forklart kor-
leis ein reint praktisk skal kunna
fortelja liknande historier i det 21.
hundreret. sidan romartida har det
dessutan vore bde modernisering,
digitalisering og globalisering utan
at forfattarane legg vekt p slikt.
boka utforskar mange fortelje-
teknikkar p ein original mte. Kvart
kapittel tek for seg in person og
er skriven i ein passande sjanger.
Cicero sitt oppgjer med Catilina
vert skriven som dreieboka til ein
TV-dokumentar, drapet p Csar
som ei krimhistorie, og livet til Pom-
peius vert skildra som ein tragedie
(han tapte kampen med Csar og
vart drepen p flukt). Liva til desse
mennene var s dramatisk at histo-
ria nesten fortel seg sjlv, og det er
tidvis ein fryd lesa.
men alt i alt er Roma Victrix for
Det store ingenting
Alt er estetikk.
Nokre av oss ser p Gudfaren og
andre filmar om mafiaen og or-
ganisert kriminalitet som var det
shakespeare-stykke: det valdelege
grunnmotivet er eit eksistensielt
grunnmotiv, kva er menn(eske)
viljuge til drepe og dy for: pen-
gar, kjrleik, rettferd, resjuke,
lojalitet, vane? dei opnar rommet
for urynde rynsler den bitre
ettersmaken av vennskap og kjr-
leik som berre er minne, sviket og
forsoninga i eit handtrykk eller i
eit avgjerande brot. rynsler som
i ungdommen er teikn p det som
kan koma ogs til det fredelege
livet, og som kan opplevast som
sakn eller lette dersom dei (ikkje)
kom til ein. Og nr ein er rik p
erfaring, som det heiter i ein av
dagleglivets eufemismar, er flm-
bileta som ein fjern, uklar spegel.
Filmane opnar eit rom utanfor
keisame rutinar i sm liv, samstun-
des som dagleglivets rutinar er ein
sentral del av det filmatiske univer-
set. dei er forteljingar om utviklinga
fr barn til vaksen (Godfellas, Once
Upon a Time in America), om sm
organisasjonar som vert mektige
organismar (Boardwalk Empire,
Deadwood) om vokster eller for-
fall i samspelet mellom klkt, toske-
skap og slump. dei skildrar stridane
mellom kriminelle grupperingar,
med og mot ei korrupt statsmakt,
ofte med verkelege historiske eller
notidige frelegg. dermed blottlegg
dei ogs valdsmonopolet til den vel-
fungerande staten slik det dagleg
vert halde ved lag i fengsel og p
slagmarker. dei er sosiologiske
studium av maktstrukturar ofte
patriarkalske som kontrollerer og
kanaliserer attr, skapar og ruine-
rer liv, gjennomsyrer vennskap og
familieliv.
dei er studium i stridens mei-
ningslyse, ogs for sigerherrane,
fordi det som str p spel, til sju-
ande og sist berre er tom eigen-
interesse i kontroll over marknad
og territorium. det frosne, hjelpe-
lause, men farlege raseriet til den
aldrande michael Corleone er ogs
urbiletet p den einsame mannen
p toppen av valdspyramiden og
hans endelikt i det store ingenting.
ser ein p filmane med slike
auge, verkar temaet for denne boka,
paradokset mellom populariteten
til mafia som kulturelt fenomen og
den moralske fordmminga vr av
kriminelle i ryndommen, under-
leg. Klarer ho s gjere det forst-
eleg for slike som meg? Og treffer
analysen dei som skjnar paradok-
set og meiner at slike filmar for-
styrrar vre moralske kompass?
boka startar overraskande med
Hans e. Kincks essay fr og om
Italia for over hundre r sidan. det
viser korleis mafiaen vart etablert
som eit vernesamband i ein ny stat
som aldri fullt ut vert ein stat. boka
kritiserer litteraturen om den ryn-
lege mafiaen for ikkje begripe
dette, men for bikke over i ein bil-
leg moralisme som ogs m over-
komast om ein vil forst mafiaen
som filmatisk-estetisk fenomen.
Follevgs tese er at mafiaen fasci-
nerer oss nettopp fordi han er eit
estetisk fenomen: Analysen spen-
ner fr journalistiske skildringar av
reelle mafiosoar, via samanlikning
av kleskoden i mafiafilmar og The
Wire, til det litterre universet til
Kafka og greske tragediar (men in-
kluderer ikkje Coppola, de Palma
og scorseses hollywoodske filmes-
tetikk). Og tesen er at mafiaen fas-
cinerer som ludisk fenomen, der
analysen spenner fr skildring av
mafiaens truskuldig-humoristiske
og ddelege spelereglar til akade-
mikarars distansert-leikande forhold
til fenomenet. boka er assosiativ og
mangfaldig, stort sett utan at det gr
ut over den samlande forteljinga.
Hovudpersonen i boka er like-
vel ikkje don Corleone, men don
Zizek, gudfaren i eit internasjo-
nalt populrfilosofisk nettverk som
Follevg her er laupargut for. slavoj
Zizek har nok stimulert Follevgs
innsikter i kryssreferansane mel-
lom mafiaestetikk i film og ryn-
dom, men ogs villfaringa ved ikkje
skilje desse fr kvarandre. Og han
har stimulert til ein insisterande
og reduserande samfunnsanalyse,
som nr Gandhi og Cosa Nostra vert
jamstilte som effektive utvarar av
den strste forma for vald: sym-
bolsk vald. samfunnsanalysen
vert p konvensjonelt litteraturteo-
retisk vis para med psykoanalyse.
Produktet er nye villfaringar som
samanlikninga av fiendebiletet
vrt av mafiaen og Jden, og at
mafiakritikaren robert saviano
kanaliserer sinnet sitt mot ma-
fiaen heller enn mot Italia generelt
og den kapitalistiske logikken. Og
premissen vert konklusjon: I byr-
jinga var det vre forbodne lyster, og
s fann vi opp mafiaen for dekkje
over og verne oss mot dei.
Analysen overser slik langt p
veg skiljet mellom fiksjon og ryn-
dom, og mellom estetiske, norma-
tive og samfunnsanalytiske sprs-
ml. spissformulert: Alt er estetikk.
derfor vil nok mange av dei som
forstr og er opptekne av det temaet
Follevg gjev seg i kast med, opp-
leve at han ikkje tek p alvor uroa
deira over om mafiafilmar verkar
moralsk nedbrytande. sjlv forstr
eg nok framleis ikkje dette para-
dokset som er tema for boka. men
eg skjnar meir av det paradokset
boka representerer: ei forteljing
om eit omnipotent prosjekt som
endar opp i eit moralsk ingenting,
men som undervegs formidlar
brottstykke av innsikt, draumar,
villfaringar og meiningslyse. det
liknar ein mafiafilm.
Av Oddgeir Osland
BKer
Geir Follevg
Mafakoden.
Mafa som estetisk fenomen
Humanist forlag, 2012
381 sider
rettl. pris: kr 369
Nye bker av forskere
margit Lyland
Hollendartida i Norge 15501750
spartacus, 2012
224 sider
rettl. pris: kr 339
Kvifor er sprket vrt fullt av ned-
erlandske ord og uttrykk? Kvifor
har s mange innbyggjarar i
Noreg nederlandske etternamn?
Lyland har sett p kontakten
mellom Noreg og dei nederland-
ske smstatane i perioden 1550
1750. Norske kvinner og menn
skte seg til dei nederlandske
smstatane for finne arbeid,
og hollendarane skte ogs til
Noreg. Lyland er historikar og
fyrstearkivar i riksarkivet.
einar Lie
Norsk konomisk politikk etter 1905
Universitetsforlaget, 2012
216 sider
Veil. pris: kr 299
Ideen om at hovedtrekkene i den
konomiske utviklingen kunne
og burde styres, vokste frem p
1900-tallet. mange av de sterkeste
politiske brytningene i dette hun-
dreret dreide seg om den kono-
miske politikken. br statsmakten
ske styre markedskonomien?
boken flger utviklingen av norsk
konomisk politikk gjennom mer
enn hundre r. Lie er professor i
konomisk historie ved Universi-
tetet i Oslo.
Linn-Heidi Lunde
Alder ingen hindring. Vekst og ut-
vikling hele livet
Gyldendal Akademisk, 2012
200 sider
Veil. pris: kr 299
Norske kvinner og menn har
hy forventet levealder. det er et
privilegium bli eldre i et land
med vre helse- og velferdsgoder.
Likevel frykter vi alderdommen
og betrakter aldring og det bli
eldre som en livsfase preget av
forfall. boka handler om at en
kan pvirke sin egen aldring.
Lunde er frsteamanuensis ved
Universitetet i bergen og psy-
kologspesialist ved Haukeland
universitetssykehus.
Trond Klungseth Lden og
Gro mandt
Vingen. Et naturens kolossal-
museum for helleristninger
Akademika forlag, 2012
460 sider
Veil. pris: kr 550
boka handler om sr-Norges
strste helleristningsomrde
Vingen i bremnanger. Feltet ble
frste gang ofentliggjort i 1912
og har siden vrt gjenstand for
vedvarende dokumentasjonsopp-
gaver, men omfanget er i liten
grad blitt publisert fr. Lden
er forsker ved Universitetsmu-
seet i bergen, mens mandt er
professor emerita ved Institutt
for arkeologi, historie, kultur- og
religionsvitenskap ved Uib.
rotete bde i utsjnad og struktur. I
form er dette ei skalla coffee table-
bok som m lesast p ei bordplate,
og ho har store firefarga sider med
illustrasjonar i tillegg til den lpande
teksten. Lesaren vert stadig lokka til
kvila blikket p dei fantastiske ma-
leria, statuane og bygningsruinane
som er smakfullt reproduserte. sjlv
om det er vakkert, s bryt dette opp
flyten i boka, og hovudteksten vert
nesten borte i alt mylderet.
bde forfattar og forlag skulle
tatt nokre klarare val. For det fyrste
skulle det enten vore ei praktbok
med meir forklaring og analyse
av alle dei vakre illustrasjonane,
eller ei meir fagleg bok med for-
siktig bruk av illustrasjonar. For det
andre skulle boka hatt eitt tema, i
staden for tre som no. den hand-
lar om bde leiingsstrategi, antikk
historie og forteljeteknikk. denne
haglbrse-strategien gjer at ingen
av temaa kjem ordentleg i fokus.
Roma Victrix kostar 698 kr, og
det er ganske dyrt. men eg tippar
at boka kjem til selja godt i mark-
naden for julebker. ei fargerik bok
om romarriket er den perfekte gva
til staben og gode kundar. Uansett
kva grunn dei hadde, s gjorde for-
fattarane ein fagleg feil ved pre-
sentera eit s interessant tema i ei
s forvirrande form.
Av Lars Nyre
En dypt
savnet bok
Charlotte Koren
Kvinnenes rolle i norsk konomi
Universitetsforlaget, 2012
232 sider
Veil. pris: kr 349
Og s forhand-
let jeg meg fram
til 1,5 rs ansien-
nitet for foreldre-
permisjonen, sier
hun. det blir stille
et lite sekund, fr
stemmene braker
sammen over bor-
det. Hvordan kunne du kreve..? Er
det vanlig..? Det er vel ingen som..?
Hva sa sjefen..? Hvor str det at du
kan..?
Hvordan kom vi hit? Hvorfor
blir tradisjonelt kvinnearbeid i
husholdningene definert annerle-
des enn lnnstageres arbeid? det
er det forsket og skrevet svrt lite
om. Inntil n.
sosialkonom Charlotte Koren
har i lpet av sine frti r som
forsker ved statistisk sentralbyr
og Nova nitid samlet statistikk og
kunnskap knyttet til kvinner, arbeid
og konomi. N er kunnskapen
samlet mellom to (rosa) permer.
Jeg har vrt opptatt av gjre
kvinners arbeid synlig og utvide
bruken av konomiske teorier ogs
til omfatte dem, skriver Koren i
forordet. det gjr hun med over-
bevisning.
bokas ti kapitler synliggjr et
spekter av ytterst interessante ob-
servasjoner. blant annet gjennom-
gr hun konomiske konsekvenser
av at 600 000 kvinner er gtt ut i
arbeidslivet siden 1972. Hun viser
hvordan markedet har overtatt mye
av den tradisjonelle husmorens
arbeid. Hun problematiserer vel-
kjente begreper som husholdningen,
og demonstrerer hvordan den kan
forsts som en bedrift som produse-
rer varer og tjenester, p lik linje med
andre bedrifter.
med kvinneperspektivet present
redegjr hun for en rekke teorier
for det ubetalte husholdsarbeidet
og den konomiske verdien av det.
dette plasserer hun videre i en sam-
funnskonomisk kontekst, fr hun
tar fatt p kvinners inntekter. de har
satt spor i husholdningene, men
ogs i samfunnets skatteinntekter
og skattebetaling.
det befriende konkrete i pro-
blemstillingene opprettholdes i det
videre nr hun redegjr for historie
og regelverk knyttet til trygdeord-
ninger, forsikring, arv, (minste)pen-
sjon, sykepenger, barnebidrag, kon-
tantsttte og velferdsstaten. dette
er ord og begreper de fleste av oss
har et forhold til, men de frreste
har nok ftt en s systematisk og
grundig gjennomgang av dem, i et
kvinneperspektiv, som det Koren
tilbyr. Ogs dette er noe som har
vrt svrt hyt savnet. slik tetter
hun kunnskapshull.
selv er jeg fdt tidlig i det tiret
kvinnene forlot sine hjem til fordel
for yrkeslivet der ute. selv om karri-
ere var en selvflge for meg, merker
jeg hvordan Korens perspektiver
finner en dyp resonans i meg, bde
som yrkesaktiv, som mor og som
kvinne. det er dypt imponerende
av Koren, med s mye dokumenta-
sjon p grunnleggende, strukturell
urettferdighet, opprettholde og
dyrke den konsekvent saklige, re-
sonnerende, dokumenterende og
balanserte sprkfringen. den er
dessuten god, med fin driv. Fag-
begreper er nedtonet, og stoffet er
svrt godt tilgjengeliggjort. men
fremst av alt er dette en bok med
en overflod av relevante ressurser
i form av dokumentasjon, statis-
tikk og problematiserende reson-
nementer som br komme forskere
i historie og konomi til gode i stort
monn i fremtiden. s de fr med
hele historien.
Av ragnhild Fjellro
DeBATT
DOKTORGRAD: Veien mot en dok-
torgrad har en begynnelse, et langt
midtparti og i beste fall en avslut-
ningsetappe. Ikke ulikt bibelens
fem mosebker.
Frst kommer Genesis ska-
pelsen. stipendiaten som enn
ikke er en stipendiat, lever lyk-
kelig i paradis. Hun har sin Gud
og sin Adam, og hun trenger ikke
mer. men s kommer slangen, sti-
pendiatutlysningen, veilederen.
Hun fristes, og hun klarer ikke
motst fristelsen. Hun kaster seg
forsiktig, eller kanskje glupsk, over
kunnskapens frukt. Hun tar en
stor bit, men hvis hun trodde hun
skulle ha Gud p sin side, tok hun
skammelig feil. Prosjektet er blitt
til, hun str der naken, ifrt intet
annet enn skamrdmen. Hun er
p desperat jakt etter fikenbladet
som kan skjule hennes nyerver-
vede viten om egen uvitenhet, og
hun kastes ut i et mangerig eksil.
Fra eksilet flger mange og
lange beretninger om dem som
har gtt foran, om fasinasjon, om
svik og straff, om hovmod som str
for fall, og om r med slavearbeid.
Lange arbeidskter med drlig be-
taling. Ingen befinner seg frivillig i
doktorgradseksilet over altfor lang
tid. det er for langt hjemmefra, og
den ene plagen avlser den andre.
enten det n er veileders harde kri-
tikk, skravlende kollegaer, forkj-
lelse, virus p datamaskinen, hy-
skolemter, musearm, idtrke,
undervisningskter, eller den
totale, formrkede skrivesperren.
Uansett frsteutkastene dr,
og ferden mot doktorpaktens ark
og landet p den andre siden kan
begynne.
exodus utgangen er ingen
lett vei. Fr stipendiaten kan n det
forjettede land, m hun begi seg ut
p ferden gjennom rkenen. Hun
trasker etter en veileder hun aldri
er sikker p at vet veien. Kanskje
leder han p ville veier? det er kun
troen som driver henne. Veien gr
i kroker og buer, men nr doktor-
gradskurs, kollegakaffe og familie-
bursdager kaller stipendiaten til-
Du skal ikke ta livet av andre
doktorander.
bli ledet p ville veier
Sttte til forskning og utdanning med tilknytning til norsk luftfart
Ludv. g. Braathens fond for fremme av norsk luftfart utlyser midler til forskning og
utdanning som har tilknytning til eller er av betydning for norsk luftfart. Sknadsfristen
er 1. februar 2013. Se www.braathenfondet.no/wp/ for nrmere informasjon.
Ved BI Trondheim er det ledig en fast stilling som
Frsteamanuensis/hyskolelektor
i bedriskonomiske fag
For full utlysningstekst se ledige stillinger p www.bi.no
bake til start, er det miraklenes tid
begynner. sivsjen pner og lukker
seg. studieledere og svigerforeldre
str tilbake og roper, men stipen-
diaten er blitt umulig n. rken-
vandringen fortsetter, og uventede
funn dukker plutselig opp fra den
golde rkensanden. Perioder med
lite fruktbare skriblerier avlses
av lange, daglige skriveraptuser.
selv fra stein kan mening tre fram.
Veileder har ftt sin penbaring
og holder p noen hellige prinsip-
per. du skal dyrke en sammen-
hengende og troverdig avhandling,
du skal vre tro mot dine kilder,
men ikke tilbe dem som om de
representerer den eneste sannhet.
du skal ikke lokkes til forfalske
kildene, og du skal heller ikke mis-
bruke dem. du skal ikke ta livet av
andre doktorander. du skal ikke
snakke stygt om deres arbeid, selv
om du vet at det er mye bedre enn
ditt eget. Og sist, men slett ikke
minst doktorpakten skal spikres,
helst ved hjelp av noen intrikate
modeller. Innledning og avslut-
ning holder pakten samlet, og
Akademika forlag srger for den
brende innbinding med seglet
til den hellige institusjon. Tiden
er kommet, veileder forlates i r-
kenen, det forjettede land er ndd,
det er her!
Trine Anker,
frsteamanuensis ved
Avd. for lrerutdanning,
Hgskolen i stfold
gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om
akademia. De faste gjestene er Bjrn Sverre Hol
Haugen, Norunn Askeland, gunnar Sivertsen og
ragnhild Hutchison.
GJESTESKRIBENTEN
Relevante sprell
vre forskerrekrutt i en del fag gir i dag ikke
ndvendigvis de mest lysende hpene for fremti-
den i akademia. s hva skal s en doktorand, en
postdoktor godt p vei til professorkompetanse
eller en forsker p midlertidig kontrakt gjre? mitt
forslag er: relevante sprell.
relevante sprell gjr faget morsommere og
mer spennende for en selv, og om man sker
arbeid utenfor akademia, kan disse erfaringene
vre avgjrende for om man fr jobb. Naturligvis
skal man publisere de lovte
fagfellevurderte artikler, opp-
fylle sin undervisningsplikt og
lignende. men som forskerre-
krutter har vi finansiering til
ikke bare bli masseproduse-
rende fagfelleartikkelforskere,
men ogs til gjre relevante,
kule sprell med faget og forsk-
ningen.
relevante sprell er de mor-
somme tingene vi alltid har
drmt om gjre med forsk-
ningen, men som vi enten ikke
har hatt tid, rd eller mulig-
het til. eller kanskje ikke helt
vget. sprell som lykkes og
sprell som mislykkes, er like
bra, det er forsket som teller.
erfaringene kan overfres til
akademia gjennom oppdaging av nye faglige ut-
fordringer, og til andre deler av samfunnet ved
de praktiske ferdighetene man har lrt om for-
midling og praktisk gjen-
nomfring.
Hva sprellene gr ut
p, kan variere; kanskje
det er skrive en krimro-
man rundt et faglig myste-
rium eller lage en kunst-
utstilling av alt det flotte
i mikroskopet. For min
egen del gr sprellene ut
p teste historiske ting
i praksis, srlig mat. Tanken min er at for forst
kulturene jeg jobber med, m jeg erfare dem. I
mangel p tidsmaskin m jeg forelpig klare meg
med f innblikk i maten gjennom et utvalg av ca
200 r gamle kokebker.
det er usikkert om forskene med historiske
matoppskrifter har resultert i srlig forbedringer
p kjkkenet, men jeg har ftt et nytt syn p forsk-
ningsfeltet mitt, konomisk og global utvikling.
muligheten til oppleve det folk i fortiden spiste,
har gitt meg en smakebit av hva utvikling i praksis
betyr. eller smaker. selv om oppskriftene er fra
eliten, er den for en moderne gane faktisk ofte
ganske kjedelig, tidvis ogs vond. Aller mest sma-
ker den jul, for de brukte mye kanel og muskat.
sammenlignet med i dag fremstr historisk mat
som litt ensformig. det i seg
selv er interessant, for det for-
teller hvor mye samfunnet har
forandret seg.
Jeg setter ogs utrolig pris
p kjkkenmaskinen nr det i
kokeboken str pisk eggehvi-
tene stive i om lag en time. Jeg
har prvd gjre det manuelt,
men innser det nok er en tek-
nikk jeg ikke kan. Jeg gav opp
fr det var gtt en time da vann-
blemmer dukket opp. finne
riktig temperatur for sukkerty
uten termometer resulterte for-
vrig i mye brent sukker (og
fingertupper), men luktet godt.
Ved jukse med moderne
hjelpemidler blir det veldig
tydelig hvor arbeidskrevende
daglige gjreml som matlaging har vrt. lage
drikkesjokolade som Carl von Linn, der jeg startet
med kakaobnnene, er det mest tidkrevende; det
tok til sammen seks uker,
men smakte himmelsk!
For folk flest i sam-
funnet er kanskje sprel-
lene det mest spennende.
de fagfellevurderte tids-
skriftartiklene er lite til-
gjengelig for publikum.
sprell kan derimot inklu-
dere, interagere eller un-
derholde publikum som
ikke er faglige eksperter, og forhpentligvis ogs
lre, vise og forklare den spissede og spesialiserte
forskningen vi gjr til daglig.
men kanskje viktigst av alt: relevante sprell er
skikkelig, ordentlig gy. Og tidvis ogs matnyttig
p flere mter.
ragnhild Hutchison
postdoktor i historie, NTNU
For min egen del gr
sprellene ut p teste
historiske ting i praksis,
srlig mat.
Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) forestr
utdanning innen etterretningsfaget. Skolen holder til i tidsriktige lokaler i
Lutvann leir i Groruddalen og er underlagt sjefen for etterretningstjenesten.
Forsvaret har skt NOKUT om akkreditering for tilby Bachelorutdanning
innen etterretning ved FSES, og i den anledning skal den akademiske delen
av skolestaben styrkes.
Dekan kode 1474/
Seksjonssjef senter for etterretningsstudier
Med forbehold om godkjenning er det ved Forsvarets skole i
etterretnings- og sikkerhetstjeneste ledig fast stiling som
dekan. Stilingen er ogs leder for skolens forskningsressurser,
som er organisert i senter for etterretningsstudier (SES).
Arbeidsoppgavene bestr bl.a. av;
Rdgiver overfor sjef FSES ift all akademisk og akkreditert
utdanning ved skolen
Initiere, utvikle og oppdatere grunnlagsdokumenter
knyttet til skolens akkrediterte studieaktivitet
Lede arbeidet i studieplangruppen
Lede, organisere og videreutvikle senter for
etterretningsstudier
Lede og koordinere senterets forskningsbaserte bidrag i
skolens undervisning
Ansvar;
Stilingen er tillagt ansvar for faglig kvalitetssikring og
pedagogisk gjennomfring av skolens akkrediterte
utdanning, samt ansvar for forskning og utvikling.
Krav til kvalikasjoner;
M ha PhD, eller kompetanse p tilsvarende niv, innen fagfelt
med relevans for etterretning.
M ha undervisningserfaring fra hyere utdanning, erfaring fra
forsknings- og utviklingsarbeid, samt ledererfaring.
Det er nskelig med internasjonal arbeidserfaring og erfaring
fra Forsvaret innen etterretningsarbeid.
Krav til personlige egenskaper;
Personlig egnethet for stilingen vil bli vektlagt
Srskilte krav;
Skerne m tilfredsstille kravene til hyeste sikkerhetsklarering
og inneha norsk som eneste statsborgerskap.
Stillingen lnnes i ltr. 70 80 (pt 595.200 756.400)
Nrmere opplysning om stillingen kan fs ved henvendelse
til tlf 23 09 29 00.
Sknadsfrist: 04.01.13 Sknad merkes: 02/2012
Sknad med vedlegg: CV, kopier av vitneml, attester og
eventuelle vitenskaplige arbeider og publikasjoner som
nskes vurdert, i alt 3 tre eksemplarer, merkes 02/2012 og
sendes Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhets-
tjeneste, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo innen sknadsfristen
gr ut. Sknader uten vedlagt dokumentasjon vil ikke bli
vurdert.
Sknadspapirer blir kun returnert dersom en ber om det.
Det trekkes 2 % lovbestemt innskudd til Statens pensjonskasse.
Den statlige arbeidsstyrken skal i strst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk
ml oppn en balansert alders- og kjnnssammensetning og
rekruttere personer med innvandrerbakgrunn. Som
IA-virksomhet legger Forsvaret vekt p legge til rette
arbeidsforholdet for personer med redusert funksjonsevne.
The University of Gothenburg
has approximately 38,000
students and 5,900 employees.
It is one of the major universities
in northern Europe. We are
also one of the most popular
universities in Sweden the
University of Gothenburg
has the highest number of
applicants to many programmes
and courses.
www.gu.se
Social work is a degree subject studied at the
undergraduate, graduate and postgraduate levels.
Social work includes studies of the lives and
experiences of socially vulnerable people. A central
theme is the study of the sources and consequences
of social problems which are investiagted at the micro,
meso and macro levels. Particularly relevant for social
work is the analysis of various interventions designed to
prevent or remedy social problems.
Two Senior Lecturers in
Social Work
placed at the Department of Social Work
Registration number: PER 2012/262
Closing date for application: 14 January 2013
For more information please see the website of the
University of Gothenburg: www.gu.se/english/about_
the_university/announcements-in-the-job-application-
portal
Se ogs
stillingsannonsene p nett:
www.forskerforum.no
Ledig faste stillinger
Universitetsbiblioteket i Oslo
Ref. nr.: 2012/13235 og 2012/13236
Vi sker etter lologer og realister
til forskersttte og undervisningstilling.
Sknadsfrist: 14. desember 2012
Ledig faste stillinger
Universitetsbiblioteket i Oslo
Ref. nr.: 2012/13235 og 2012/13236
Vi sker etter lologer og realister
til forskersttte og undervisningstilling.
Universitetet i Oslo er Norges strste forsknings- og
undervisningsinstitusjon med 28 000 studenter og 7000
ansatte. Faglig bredde og internasjonalt anerkjente
forskningsmiljer gjr UiO til en viktig samfunnsaktr.
Velkommen som sker!
For fullstendig utlysingstekst, se
www.uio.no/om/jobb/ledige-stillinger/
uxiviisiririr i niicix (UiB) er eit internasjonalt anerkjent
forskingsuniversitet med over 14 000 studentar og vel 3500 tilsette ved
seks fakultet.Vi held til midt i hjartet av Bergen og har rter tilbake til
grunnlegginga av Bergens Museum i 1825. Det viktigaste bidraget vrt til
samfunnet er framifr grunnforsking og utdanning med ei stor fagleg breidd.
Instituttleiar
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap
Instituttleiarstillingar er remlsstillingar, og tilsetjingsperioden er
re r med hve til skje om forlenging i inntil to nye periodar.
Til stillinga skjer fakultetet ein velkvalisert forskar, normalt
med professorkompetanse og leiarerfaring innanfor instituttet sitt
fagomrde eller nrskylde fagfelt.
Tilsetjing fr 01.08.2013.
Sknadsfrist: 16.12.2012
Fullstendig utlysingstekst p:
J
o
b
b
n
o
r
g
e
.
n
o
Utfordrer. Utforsker. Utfordrer. Utforsker.
Utforsk jobbmulighetene p www.uis.no
Universitetet i Stavanger (UiS) har ca. 9200 studenter, 1100 ansae og et mangfold av undervisnings-, forsknings- og formidlingsaktiviteter. Den faglige
virksomheten er organisert i tre fakulteter og ved Arkeologisk museum. Mange av de eksternt nansierte forskningsaktivitetene foregr i samarbeid med vrt
forskningsinstitu International Research Institute of Stavanger AS (IRIS). Universitetet ligger i landets mest araktive region med 300 000 innbyggere.
Regionen har gode botilbud, et dynamisk arbeidsmarked og spennende kultur- og fritidsaktiviteter.
Bli medp utfordre ogutforske!
Frsteamanuensis/frstelektor/universitetslektor i idre/kroppsving
Det humanetiske fakultet, Institu for grunnskolelrerutdanning, idre og spesialpedagogikk
Frsteamanuensis/frstelektor/universitetslektor i
matematikkdidaktikk/matematikk
Frsteamanuensis/frstelektor/universitetslektor i spesialpedagogikk (4 stillinger)
Det humanetiske fakultet, Nasjonalt senter for leseopplring og leseforsking
Doktorgradsstipendiat i pedagogikk/spesialpedagogikk
Doktorgradsstipendiat i utdanningsvitenskap, idre
f
r
a
n
t
z
.
n
o
Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste (FSES) forestr
utdanning innen etterretningsfaget. Skolen holder til i tidsriktige lokaler i
Lutvann leir i Groruddalen og er underlagt sjefen for etterretningstjenesten.
Forsvaret har skt NOKUT om akkreditering for tilby Bachelorutdanning
innen etterretning ved FSES, og i den anledning skal den akademiske delen
av skolestaben styrkes.
Med forbehold om godkjenning er det ved Forsvarets
skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste ledig fast
stiling som Seniorrdgiver kode 1364 Kvalitetssikrings-
rdgiver.
Stillingen lnnes i ltr. 60 75 (pt 493.900 655.400)
Seniorrdgiver kode 1364
Kvalitetssikringsrdgiver
Arbeidsoppgavene bestr bl.a av;
Koordinere og videreutvikle kvalitetssikringsarbeidet
ved FSES
Lede arbeidet med utarbeidelse av kvalitets- og
utdanningsrapporter.
Sttte arbeidet knyttet til drift av skolens rdsstruktur,
utarbeidelse av studierelaterte dokumenter samt videre-
utvikling av studieadministrative bestemmelser og
rutiner.
Koordinere og saksbehandle sknader om eksterne
forskningsprosjekter samt administrasjon av disse.
Forest studieveiledning for Forsvarets etterretnings-
personell
Krav til kvalikasjoner;
M ha utdanning fra universitet/hyskole p minimum
masterniv innen relevant fagfelt
Det er nskelig med erfaring fra administrativ studiefaglig
drift fra hgskole/universitet, samt kjennskap til
etterretningens rolle i beslutningsprosesser. Det er ogs
nskelig med internasjonal arbeidserfaring.
Krav til personlige egenskaper;
Personlig egnethet for stilingen vil bli vektlagt
Srskilte krav;
Skerne m tilfredsstille kravene til hyeste sikkerhets-
klarering, samt inneha norsk som eneste statsborgerskap.
Nrmere opplysning om stillingen kan fs ved
henvendelse til tlf 23 09 29 00.
Sknadsfrist: 04.01.13 Sknad merkes: 03/2012
Sknad med vedlegg merkes 03/2012 og sendes
Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste,
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo innen sknadsfristen gr
ut. Sknader uten vedlagt dokumentasjon vil ikke bli
vurdert.
Sknadspapirer vil kun bli returnert dersom en ber om det.
Det trekkes 2 % lovbestemt innskudd til Statens
pensjonskasse.
Den statlige arbeidsstyrken skal i strst mulig grad
gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk ml oppn en balansert alders- og
kjnnssammensetning og rekruttere personer
med innvandrerbakgrunn. Som IA-virksomhet legger
Forsvaret vekt p legge til rette arbeidsforholdet for
personer med redusert funksjonsevne.
Telemarksforsking er et frittstende FoU-institutt som har som ml
vre blant de ledende i Norge innen sine satsingsomrder. Vi er et
forskningsmilj med 27 forskere som arbeider med dagsaktuelle
samfunnsfaglige problemstillinger p oppdragsbasis for oentlige og
private oppdragsgivere. Vi legger vekt p vre troverdige, nyskapende,
tverrfaglige og ha det gy p jobb! Instituttet holder til i moderne
lokaler i B, som er et dynamisk regionsenter i vakre Telemark, og der alle
tilbud kan ns p 5 minutter. En sterk stilling innen oppdragsforskning og
en strategisk plan om ke staben med 5 forskerrsverk gjr at vi er p
jakt etter operative og dyktige fagpersoner. For interesserte, vil instituttet
kunne legge til rett for doktorgradsutdanning.
P vr hjemmeside www.telemarksforsking.no
nner du mer om flgende utlyste forskerstillinger:
Sknad med cv, attester og referanser sendes til
sanda@tmforsk.no innen 10.12.2012.
SAMFUNNSKONOM
KVANTITATIVT ORIENTERT KOMMUE- OG
VELFERDSFORSKER
2 FORSKERE INNEN REGIONAL UTVIKLING/
STEDSUTVIKLING
I
statsbudsjettet 2013: mindre
realvekst, mye til utlandet og
f satsinger
NIFUs rlige rapport om hva hs-
tens budsjettproposisjon innebrer
for forskning og hyere utdanning
foreligger. den viser at utgiftene til
forskning og utvikling (FoU) fr en
mindre realvekst i 2013.
Veksten kommer for en del p
kapitler der anslagene er usikre, og
det er srlig stor vekst i bevilgninger
som gr til utlandet, og der kningen
neppe vil innebre volumkning av
betydning i norsk forskningsaktivi-
tet. FoU-utgiftenes andel av s vel
brutto nasjonalprodukt som samlet
statsbudsjett er p samme niv som
i 2011 og 2012, skriver NIFU.
II
Hy sysselsetting blant
personer med doktorgrad
NIFU-rapporten med doktorgrad i
arbeidslivet kartlegger yrkeskarri-
eren til personer som har avlagt dok-
torgraden ved norske universiteter
og hgskoler. Tre av fre sysselsatte
doktorer i 2009 var knyttet til FoU-
utfrende institusjoner og foretak.
blant de yrkesaktive doktorene i
2009 hadde 40 prosent arbeid ved
undervisningsinstitusjoner (i all
hovedsak universiteter og hgsko-
ler), 18 prosent i forskningsinstitut-
ter eller FoU-bedrifter, 16 prosent i
helse- og sosialtjenester, 8 prosent i
industri eller olje- og gassvirksom-
het, 11 prosent i privat tjenesteyting
og 7 prosent i offentlig administra-
sjon m.m.
III
solidaritet med europa
LO, Unio og Ys gir sin fulle sttte
til europeisk fagbevegelse, som ons-
dag 14. november demonstrerte i
en rekke europeiske byer. det ble
demonstrert for et politisk skifte,
for jobbskaping og for et sosialt
europa. Fagbevegelsen ber euro-
peiske myndigheter om stoppe
de destruktive budsjettkuttene og
bekjempe sosial dumping.
Norsk fagbevegelse mener eU
og europeiske regjeringer m in-
vestere seg ut av krisa og skape ny
vekst i konomien. Utdanning og
omskolering m gi arbeidsledige
en ny mulighet til jobb og sosial sik-
kerhet. Investering i forskning og
utvikling er nkkelen til kt global
konkurransekraft og fremtidsret-
tede, grnne arbeidsplasser.
IV
13 nye sentre for
fremragende forskning
Forskningsrdet har utpekt 13 fors-
kningsmiljer som fr status som
senter for fremragende forskning
(sFF) fra 2013. sentrene vil f mer
enn to milliarder kroner over ti r for
skape forskning i verdensklasse.
Forskere som skal hevde seg
i verdenstoppen trenger feksibel,
langsiktig finansiering som gir
rom for satse dristig, sier kunn-
skapsminister Kristin Halvorsen,
som er glad for at sFF-ordningen
viderefres og gratulerer de tretten
nye sentrene. det blir fre sentre i
Oslo, tre i bergen, fre i Trondheim,
ett i s og ett i Troms.
V
100 000 timer fritids-
forskning registrert
Forskerforbundets kampanje Fri-
tidsforskning har i hst ftt tilslut-
ning fra mer enn 1 000 forskere,
som til sammen har donert over
100 000 gratistimer. Kampanjen
har til forml vise politikerne p
stortinget at norske forskere m ta
i bruk store deler av fritiden for
oppfylle forskningspliktene sine.
For dokumentere at disse gra-
tistimene tilsvarer et hyt antall rs-
verk har vi bedt Forskerforbundets
vitenskapelig ansatte medlemmer
ved statlige universiteter og hgsko-
ler om fre opp sine overtidsti-
mer/ekstratimer p vr kampanje-
side fritidsforskning.no hver fredag.
Kampanjen avsluttes fr jul.
VI
europas forskere mot
budsjettkutt
150 000 forskere over hele europa
har undertegnet et opprop mot kutt
i europakommisjonens forslag til
forskningsbudsjett. I et pent brev
til eUs regjeringssjefer har 42 tid-
ligere nobelprisvinnere og 5 vin-
nere av Fieldsmedaljen erklrt sin
bekymring for at de kommende
forhandlingene om eUs langtids-
budsjett vil fre til kutt i forsknings-
og innovasjonsbudsjettet. Les mer
her: www.no-cuts-on-research.eu.
VII
Hgskolene i buskerud og
Vestfold sls sammen
etter nske fra hyskolene, har Kon-
gen i statsrd bestemt at Hgskolen
i buskerud og Hgskolen i Vestfold
sls sammen til en hyskole fra 1.
januar 2014, med navnet Hgskolen
i buskerud og Vestfold. den nye hy-
skolen vil ha om lag 7600 studenter
og over 700 ansatte. Kunnskapsde-
partementet har oppnevnt et felles-
styre som skal lede arbeidet med
integrere de to institusjonene frem
til 1. januar 2014.
VIII
Les innleggene fra fors-
kningspolitisk seminar
Tirsdag 6. november innledet
kunnskapsminister Kristin Halv-
orsen p Forskerforbundets fors-
kningspolitiske seminar. P taler-
stolen begrunnet hun behovet for
en nasjonal langtidsplan for fors-
kning og hyere utdanning. Hun
tok ogs opp sprsml om utdan-
ningskvalitet, deltakelse i interna-
sjonale forskningsprogrammer og
proflering og mangfold i sektoren.
Forskningspolitisk seminar ble
arrangert tirsdag 6. november 2012
p Hotel bristol i Oslo. Temaet for
rets seminar var Forskning for
fremtiden stortingsvalg 2013, og
seminaret samlet over 200 delta-
kere fra utdannings- og forsknings-
sektoren. Innleggene fra seminaret
er lagt ut p www.forskerforbundet.
no/seminar.
IX
Vedtak fra representant-
skapsmtet 2012
Forskerforbundets representant-
skap 16.17. oktober 2012 vedtok
blant annet arbeidsprogram og kon-
tingentsatser for Forskerforbundet
for perioden 20132015. represen-
tantskapet vedtok ogs endringer
i Forskerforbundets vedtekter, og
valgte nytt Hovedstyre for perioden
20132015. Vedtakene og det nye ar-
beidsprogrammet fnner du p vre
nettsider www.forskerforbundet.no.
X
mter i 2013
Forskerforbundets nyvalgte Hoved-
styre har fastsatt flgende mte-
plan for 2013: det blir styremter
30.31. januar, 28. februar, 25. april,
13. juni, 12. september, 24. oktober
og 12. desember. det blir mte i
Landsrdet 8.9. april, mens Fors-
kningspolitisk seminar i 2013 blir
arrangert tirsdag 5. november.
XI
medlemsrabatt hos advokat
Forskerforbundet har samarbeids-
avtaler med advokatfrmaene Foss
brynildsen dA i Oslo og Codex Ad-
vokat Troms As om rabatt p ad-
vokattjenester for vre medlemmer.
Avtalene gjelder saksomrder som
ikke dekkes av Forskerforbundets
retningslinjer for juridisk bistand.
Avtalene gir medlemmer av For-
skerforbundet inntil 1/2 time fri
konsultasjon, og ca. 30 % rabatt
p ordinr timepris for ytterligere
juridisk bistand. Les mer her: www.
forskerforbundet.no/advokat.
INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET
For kontinuerlig oppdatering, besk vre hjemmesider www.forskerforbundet.no
Kurs og seminarer
Forskerforbundet arrangerer flgende kurs og seminarer for tillitsvalgte i
januar og februar 2013:
28.29.01.13:Sektorseminarfortillitsvalgtevedhyskolene
06.08.02.13:GrunnopplringtrinnIfornyetillitsvalgte(allesektorer)
12.13.02.13:Hjernekraftverkworkshopfortillitsvalgte
27.02.13:Sektorseminarfortillitsvalgtevedforskningsinstituttene
med forbehold om endringer. Program og pmeldingsinformasjon blir
lagt ut p www.forskerforbundet.no/kurs.
Kontingentsatser 2013
Kontingenten til Forskerforbundet blir kt med et remerket belp til
gjenoppbygging av streikefondet etter streiken i stat og kommune i 2012.
dette er satsene for 2013:
Ordinrkontingent:399,-permnd.,herav34,-tilstreikefondet.
Redusertkontingent:217,-permnd.,herav17,-tilstreikefondet.
Stipendiat:217,-permnd.,herav17,-tilstreikefondet.
Obligatorisklivs-,ufre-,ulykkes-ogkritisksykdomsforsikringmed
reservasjonsrett: 134,- per mnd.
Fullstendig oversikt over kontingentsatsene fnner du p
www.forskerforbundet.no.
Lnnskamp
6. november arrangerte Forskerforbundet sitt rlige forskningspolitiske
seminar med kunnskapsministeren og partiledere i spissen for dryt
250 deltakere. Utfordrende innspill om en langtidsplan for forskning
fra Kristin Halvorsen ble mtt med tilslutning s vel fra salen som fra et
bredt sammensatt panel av toppolitikere. det
var bred enighet om kunnskapens betydning
for velferd og verdiskaping. men da lnnsfor-
holdene i UH-sektoren ble brakt inn i debat-
ten etter innlegg fra salen, var det ikke mange
av politikerne, enten de sitter i posisjon eller
er i opposisjon, som der og da var villige til
akseptere at kunnskap har sin pris. det var
ikke lett se at det forel noen erkjennelse av
sammenhengen mellom kompetanse og lnn.
Konklusjonen er klar: Kunnskap ettersprres
det som gjenstr er konomisk uttelling for
det viktige samfunnsbyggende arbeid Forsker-
forbundets medlemmer utfrer.
dette budskapet m n fram til dem som har makt og myndighet
til gjre noe med forholdene. Her ligger den strste utfordringen
forbundets nye leder og det nyvalgte styret str overfor nr ansvaret
for realisere forbundets politikk overtas fra nyttr. Arbeidet har alt
kommet godt i gang gjennom ikke minst det sittende styrets vedtatte
offensive lnnspolitikk og den lanserte opinionsskapende kampanjen
Hjernekraft. Kampanjen skal skaffe oppslutning om satsingen p
kunnskap blant dem som er avhengig av ny viten befolkningen. etter
det forskningspolitiske seminaret er det tydelig at vel s viktig blir det
overbevise politikere og andre beslutningstakere om at kunnskap koster.
Lnn til vre medlemmer som alle arbeider med kunnskap, m st i
forhold til den betydning deres arbeid har for samfunnet som helhet.
Kvalifikasjoner og kompetanse m verdsettes lnnsmessig. I oppkjrin-
gen til valgkampen ser vi en kende vilje fra langt flere politikere enn
fr til ville satse p forskning og kunnskap. Partiprogrammene brer
bud om dette. men satsing p kunnskap krever ogs satsing p dem som
skaper, forvalter og formidler kunnskapen. dette for oss helt avgjrende
poeng er det ikke lett finne spor av i de samme partiprogrammene.
Vi stiller som fagforening krav til andre. det er vr rett. men for
ha fremgang i det lnnspolitiske arbeidet m vi ogs stille krav til egen
organisasjon og til egne medlemmer. Lnnskning kommer ikke av
seg selv i alle fall ikke den lnnskningen forbundet har som ambi-
sjon. Om vi mener noe med vre krav, m vi vre villige til supplere
det ordinre lnnsarbeidet med lnnskamp. realiseringen av den
lnnspolitiske strategien krever lojal oppslutning om styrevedtak og
virkemiddelbruk i ulike organisasjonsledd og blant medlemmene.
Forbundet har liten tradisjon for akkurat denne type offensiv linje. den
m aksepteres. Uten samkjrt enighet nr vi ikke fram. satsing p lnn
har prioritet i arbeidsprogrammet 20132015. det er i denne perioden
resultatene m komme. Forutsetningene er lagt til rette!
Kampen om sjela
Nitti prosent av Forskerforbundets medlemmer er ikke professorer. det er
omtrent like mange medlemmer i rdgiver-/seniorrdgiverstillinger som
i professorat. 1/3 av forbundets medlemmer tilhrer andre tarifomrder
enn staten.
I hst har det pgtt en diskusjon om hvem som kan lede Forsker-
forbundet. I nettutgaven av Uniforum 24. september uttaler mangerig
lokallagsleder ved Universitetet i bergen, bjarne meidell, at forbundet
br ledes av en professor: det er viktig at lederen er p et likeverdig
niv for eksempel med forhandlingsmotparten i lnnsforhandlingene.
det skal man per definisjon vre, og professortittelen sikrer det Liv
Av bjarne Hodne,
leder i
Forskerforbundet
XII
behold medlemskapet ved
utenlandsopphold
medlemmer som reiser p fors-
kningsopphold i sverige, dan-
mark, Finland, UsA, Canada,
Irland eller storbritannia fr sine
rettigheter ivaretatt av Forskerfor-
bundets ssterorganisasjon i det
aktuelle landet. det srger avtaler
om gjensidig gjestemedlemskap
for. P samme mte vil utenlandske
gjesteforskere som er medlem av
en ssterorganisasjon i et av disse
landene f sine rettigheter ivaretatt
av Forskerforbundet under et fors-
kningsopphold i Norge.
XIII
Ny jobb? bruk min side
Husk melde fra til Forskerforbun-
det sentralt dersom du har skiftet
arbeidssted, endret stillingsprosent
eller gtt av med pensjon. For ha
et oppdatert medlemsregister er vi
avhengige av f melding fra med-
lemmene om endringer i arbeids-
forhold. Logg deg inn p min side
for registrere endringer: www.
forskerforbundet.no/minside.
XIV
Flg Forskerforbundet p
Facebook
N kan du f nyheter fra For-
skerforbundet p Facebook. bli
tilhenger av Forskerforbundets
Facebookside www.facebook.com/
forskerforbundet og tips gjerne
andre som du tror kan ha interesse
av flge siden.
FAKTA OM FORSKERFORBUNDET

Forskerforbundet er landets strste og ledende fag- og interesse-
organisasjon for ansatte i forskning, hyere utdanning, museer og
kulturminnevern.

Forskerforbundet har over 18 000 medlemmer og er tilsluttet
Unio hovedorganisasjonen for universitets- og hyskoleutdan-
nede.
Forskerforbundet arbeider for styrke norsk forskning og hy-
ere utdanning, til beste for samfunnet og for deg som medlem.
Forskerforbundet forhandler lnn for deg, bde lokalt p
arbeidsstedet og sentralt.
Du fr bistand i sprsml om dine lnns- og arbeidsvilkr.
Forskerforbundet arrangerer kurs, konferanser og seminarer for
medlemmer og tillitsvalgte.
FORSKERFORBUNDETS HOVEDSTYRE 20102012
Bjarne Hodne, Universitetet i Oslo (leder)
Jan Hongslo, Folkehelseinstituttet (nestleder)
Kristin Dhli, NTNU
marit eriksen, Hgskolen i stfold
randi Halveg Iversby, Universitetet i Oslo
Ove Kvammen, Hgskolen i Bergen
Kre-Olav Stenslkken, Universitetet i Oslo
Tom roar eikebrokk, Universitetet i Agder (1. vara)
Annelise Brox Larsen, Universitetet i Troms (2. vara)
Stig Ove Hjelmevoll, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (3. vara)
SEKRETARIATET:
generalsekretr Sigrid Lem
Arkivleder Kristine K. Brox
Kommunikasjonsleder Arvid ellingsen
Informasjonsleder Unn rognmo
Spesialrdgiver Birgitte Olafsen
Avdelingssjef Bjrn T. Berg
rdgiver Jon W. Iddeng
Forhandlingssjef Frank O. Anthun
Seksjonsleder eirik rikardsen
rdgiver Kjetil mrk
rdgiver Tanya Nymo
Seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad
Advokat Haakon Utne Kierulf
Advokat mariann Helen Olsen
Advokatfullmektig Hildur N. Nilssen
Organisasjonssjef Joar Flynn Jensen
Seksjonsleder elisabeth Tindeland
Organisasjonskonsulent Natasa Duric
Organisasjonskonsulent renate Storli (vikar)
Frstesekretr gerd Sandvik
Seksjonsleder/kontorsjef Aina Nilsen
konomikonsulent Siri Johannessen
regnskapskonsulent Bjrn Jensen
regnskapssekretr Karin Haug (vikar)
Organisasjonssekretr Turid Cordtsen
Frstesekretr Linda Pettersson (permisjon)
Frstesekretr elisabeth Johansen (vikar)
Frstesekretr Inger marie Hjfeldt
Sekretr Hans Askildsen
Sekretr Seija Hjelteig
Sekretr Tore Sandnes
Sekretr Ane rinnaas (vikar)
Vil ha norsk forskning i verdens-
klasse
da kunnskapsminister Kristin
Halvorsen beskte Forskerforbun-
dets seminar p Hotel bristol i Oslo
i dag, varslet hun om en omfat-
tende satsning p forskning fra sVs
side. den innebrer tenke bde
stort og spisst, forklarer hun.
I sVs arbeidsprogram for
neste periode ser jeg for meg en
parallell til Nasjonal transportplan,
en langtidsplan for kunnskap og
forskning, sier hun til Aftenposten.
det kan bety en tirsplan med revi-
dering hvert fjerde r, i forkant av
stortingsvalget. Iflge Halvorsen
er motivasjonen for utarbeide en
nasjonal forskningsplan todelt.
Aftenposten, 6. november
Meir pengar til tillitsvalde
Universitetsdirektr Kari Tove elv-
bakken understreka at dei ynskte
styrke fnansieringa for Forskarfor-
bundet ved Uib:
Vi ynskjer ha eit godt sam-
spel med dei tillitsvalde. Forskar-
forbundet har no ftt hve til ha
to heiltidstilsette i ramma si.
bjarne meidell, hovudtillitsvalt
i Forskarforbundet ved Uib, fortel
at dei alt har utvida verksemda.
Vi er over 1 100 medlemmar,
s det er meir enn nok henge
fingrane i.
P Hyden (UiB) 26. oktober
Aktuelle presseklipp:
b. Augestad, leder av lokallaget ved NTNU, sttter meidell i en uttalelse
til Uniforum samme dag.
I hovedtarifforhandlingene i staten er forhandlingsmotparten For-
nyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ved statens perso-
naldirektr. Arbeidstakersiden representeres av hovedsammenslut-
ningene Unio stat, LO stat og s videre. Forskerforbundet er tilsluttet
Unio, og forhandlingsleder for Unio stat er
for tiden Arne Johannessen fra Politiets fel-
lesforbund. Verken Forskerforbundet eller
andre forhandler lnn direkte med sine
fagdepartement. Forskerforbundets leder
vil derfor aldri mte vrt fagdepartement i
lnnsforhandlinger, ei heller en professor
p andre siden av forhandlingsbordet. Nr
Forskerforbundets leder en gang blir valgt til
forhandlingsleder for Unio stat, vil vedkom-
mende mtte forhandle likeverdig for bde
professorer, lensmenn, sykepleiere, rdgivere
og ingenirer.
Tilsatte i bibliotekfaglige, administrative
og tekniske stillinger har vrt medlemmer i Forskerforbundet siden
tidenes morgen. Vi har aldri vrt et forbund kun for forskere, en stor
del av medlemmene gjr faktisk alt annet enn forske. det vi har til
felles, er at vi har hyere utdanning og har en jobb ved universitet,
hgskole, forskningsinstitutt, museum, arkiv, forskningsrd, departe-
ment, direktorat eller i helseforetak.
Forskerforbundets leder skal velges av og blant alle medlemmene,
uavhengig av tittel og sektortilhrighet. I demokratiske organisasjoner
er alle medlemmer likeverdige. en professortittel uttrykker solid faglig
kompetanse, men sier ikke noe om organisasjonsforstelse, ledereg-
enskaper eller gjennomslagskraft.
enhver leder m ha bred sektorkompetanse, kunnskap om med-
lemmenes forventninger og behov, samt innsikt og forstelse for
spillereglene mellom partene i arbeidslivet. I tillegg er det avgjrende
at vedkommende har et brennende engasjement og tro p det organi-
sasjonen str for.
Nr dette er sagt: Jeg sttter Petter Aaslestad og er sikker p at
han blir en god leder for oss. men vi m vokte oss vel for gjre For-
skerforbundet til en udemokratisk organisasjon der kun ti prosent av
medlemmene er valgbare lederkandidater.
Av Kristin dhli,
medlem av Forsker-
forbundets hovedstyre
returadresse:
Forskerforbundet
Postboks 1025 Sentrum
0104 Oslo
Velkommen til www.forskerforum.no
Les Forskerforum
p nettet
daglige oppdateringer fra forskning
og hyere utdanning
stillingsannonser
pdfavpapirutgaven
pdf-enkanogslesespnettbrett

FF 10 2012

Uploaded by

Document Information

Original Title

Copyright

Available Formats

Share this document

Share or Embed Document

Sharing Options

Did you find this document useful?

Is this content inappropriate?

Copyright:

Available Formats

FF 10 2012

Uploaded by

Copyright:

Available Formats

demokrati

Nr fusjonane pressar seg p, rr makta. Demokratiet i

You might also like