You are on page 1of 21

Dr Ali KILI FESTIVALE GAANE MA SERO-I

Bn ei, ariva Sev Evn ek ra gureti o.

BONE E, LOZINA GAAN


Filozofia ma Gaan sero i anara zon ? Bon ei sero zoneme, lozna Gaan, adre irik, kosavi, jargenia lozne, sero vatise ma de ik o? Gaan sero qesei kerdene kar filozofia ma wa, ya ki ni a? Ekhe henio, Gaan ik o? Kamij waxt kamij mekan de virajio? Gaan sero zonaie ma ik o? La Gaani bera ma ik a? Hewletia Lozn adro jargen ma beno kotty? Fikre dismenia dewleta koledar jenosidra naty ik a? Kamia ma tr dan we? B guman mekne Dersim Qogiri de fam kerdena Gaan mare bera qesei kerdenera Pi Khalkune mara menda. Ctt Gaande heto jra, kultur o, veng o, movet o, zon o; zonai o, t lew amana, berra pi khalkune pia hu vir ardena, qesei mat kerdena, heto bin ra J roza merdu, Ji Xeiliai niaz potene, mezel ser iana, jarru verde qrvanu kerdene, j Qr arsm Marty, brra qnc arekerdena, ontna,adr wekerdena, qm cranu silai kerdena, plu,zonaau, sazdarure momia slai rusnana, lawuki watna, gostana.Ni,

forme zonai mlete ma y. Modus vivendi Dersim io, eve lawuku, destanu, kret, kai kerdene, Gaan de yene ra zon, niy, forme folklora ma ye. Eve qsa klm, let etnofilozofia, ethnosociologia, ethnolinguistika ,Dersim Qogiri a. Ez wuazen, dadse serr, peiser erine, wendiskarune MUNZUR mlete mare, vaten hesnana prorame Festivale Gaane ma, sewa ethnokulturela ma, dewa ma wa Gerrisa Qaidi de, ma utr vrast vi, y smare bi nsn, ta ewt kerdis bra ma, b arira zon, moreme ma khe nka i haqa hu, yme b dekernime. 1.Pers ethnofilozofia Gaan Sfte, Filozofia ma mekn waxte Gaan sero sene qese perskena? Gaan k o? Kamij meknde yeno vrastn? Jargenia Jarr darrune ma ra utr cerabeno? Ya ki utr giredino? Vatena Kant, y ma ra duri a, jan nijdi a? Kant Kritika aql Zolal de( (Kritik der reinen Vernunft) d kltu dano ma dest. Hema, nefes Zend Avesta, klte hu dav, Platon, Aristotles, Herakleitos, Lucretius, Kant u Nietezsche deste. Gaane ma de vatena Kanti keno p. Heto bnra mnet kerdena Dersim, Zend Avestara jd khano. Berime qesa Kant ser. Zu, demdaiskaria zanistia Kopernik ia. Zonaise dina vurio.D, Kant,mathematika Thales Galile i ceno deste ho, mordem eve mathematik zonaise hu, keno hira.Dina rind yena zonais kerdene.. Na zonais, beno zonaise zolale zanista.Ev zovina qs, beno zonais o pak. Perse diyine, fame mordeme, zanisti Gaani utr araz keno? Dersm mekn jarr darru no, mekno jargen estena P Khalkune ma wa.Mekno jargen1, koo,em o, komele darun o,
Ahmet Kerim,jargenia mekne Dersime sero, karzanista hu Univerista(Zanaigah) de qedena, Bra Mesut Ozcan, nehr kerda. Hurdemena pia wes wuar ve. Zere indor kar akademika dewleta tirki de tesa Ahmet Kerim, sere destro cerina, mnasva, xorto de delal dewa mara vejio kare akamisyen kerda, hete mara re goynais, p dest guretena, her ira av, prensibe ethike zanisti ra kare mordemek hewl kerdena.. Qzbnde, kemia, kemasia her kare akademik zanisti este. Beno khe zonaie Zaningahune Tirkia de, karzanisti eve ideloji dewlete yeno kerdene, na pmtisra ewti bara Ahmet Kerim n kuna. Karzanista de strateji dewleto, eve deste Zanaigahu yeno vraste. Kar Ahmet Kerim, terdo, kerdo klm, pnia karzanisti y y, berdo, kerdo bine lngune ideoloji dewlet e. Hf camerdi, sar ma Gomemi re. Nu kritike ma Hemed Kerim nisane n ceno. Ahmet Kerim teina nio. Yra av, Munzurde Bilal Aksoy, Seyfi m,Haydar Killi, Dogan Munzuroglu, Huseyin Cakmak, Cemal Tas, Mesut Ozcan, Erdal Gezik, xeil kar kerdo. Kar Mesut Ozcan folklara ma sero, zof karo de rindo, minasiv o. Vatena saidar ne ma ji va paka io.Va cerri, va corri, va sere spdi, ji pkh zmuston, pelg dar beru risneno. Ahmet Kerim, anthropoloji, , anthropos + logos, anthropos, zone latin nio, zone grekio. Ahmet Kerim, eme Harik kerdo, Pulumur Suyu, nu nisan adno khe, Ahmet Kerim krmanki n zoneno. Oncia ma perkerime:inare Ahmet Kerim amanizm ard werte karzanista hu, mekne jargenia Dersim de amanizm ni, zoroastrizm, majdeizm, Mythraizm jede a ceno? Jede Haqiaa Sumeru bing gureto, Sumeri, milete rosnistie Mezopotamia ni, ideloji rejim dewleta tirki, her i beno keno tirk, na pusula karzanista Ahmet Kerim ewt n kena? Qesa bine Ahmet Kerim eve hu io Kemere Bimbareki , uska kemere sero q linga dundule, linga maine ve, tomur este khe ny utr n di ?, Tomr; lnga main, potia mordemi bia kemerin, miane mordemi ki bio kemer ,utr Kerim ni n dio? ond hozor serr nara av, na koo volkanik, adiro nermik vilesio ro, ame bio io. Mesela Hz Ali u alevizm, karo de nijdi o, islamra girdai o, Jargenia Kemere Bimbareki Islamra av wa a.Islam nia.Jargenia daru, e Budistude esta, Budist islam ni, e ermesuru de Dar Jargena esta, ermesuri, islam ni, Verva Dara Jargene 1Afrika ade dara Karit kurnika dewletia dina wa, Afrika a Islamra av a wa.Jargenia u.Jara jargenia u Anahita wa. Templa Anahita, nijdi prde Pilvank dera. Waxte Islamizu de Anahita kerde Anafatma, waxte tirku de Anahita bia Babauca, domon ike hu berre a ocaa yine perne., Muxtar Anahita hao, remo amo, Mulhouse hore de brde gureno..Haq Islam, Cuhudizmi, Xristianizmi, Budizmi welaet ma de ine. Filozofe Alamani Nitetzsche vativ Haq merdo, ya ni Haqo merdo, Islamiz ane Minaru kene d welate ma de vane Haq Islami esto, desto bn ra Sewaz de mordemi vsnn. Hurendia ina kp cen,Haqe Islamiz an kn lew Jarr Darrne ma. Haqe Islam bese nekeno, hurenda Jarr Darr ne ma bijero.ma Haq islam n wuazeme y de de dost ki n beme. Ewliya khe name Haqe Islamra Dersim de qelevi t werte, teverve er. Na Ewliyau jargenia koune ma xerepita.Roze yena, ji qereqolune yine, welate hora na qefilia Islami keme tever erzeme. Ez Karzanista Ahmet Kerim kon, niy sero derga derg nusnon. Xravn me cero, kritika zanista na wa/
1

hewse koi o, hme emi o, em o, ua emia, nisange o, rotia bmbareki a, Jara Gol Xziri a, Fame zanisti ma o.Ma ime Gaan ma esto, Jar ma este, welate ma esto, vilik dar berne ma,estena ma wa..Ma mreme, Gaan Jarr darr ma manen . Gaan mkno jargen de waxto n merdis o.Historia Gaan, khan a,waxt n merdis de, nuste de a hu cena. Qeso khe yeno ra dust, waxto n merdis de name Gaan kotra vejio ? 2.Pers kosmogonia Gaan Ittiqt jargenia Dersm, zoroastrizmera av o. Zrthostro rz jargenia ma sero, Raa hu, da vrastene. Riznai Medra tipia, Darius, doktrine Zrthostro berd; kerd sistema imparatoria Persu.Zarathustra,fars nio, Medo, Tirku(Turanu) ksto,ckaro mlet ma Kermanai ve nijid gola Urmi( Caemesta) bar kerd Bombay uska, Zend Avesta arnera zon Sanskriti.Bado, Zrthostro vano ez Ahura Mazda roza, Maidh o zare ma ya de gureu,, m asmen vrast, roza ewres pncine de m citt Ghan br kerd, m name Gh da y Gh Maidh o zare ma.Asma Ardibehist (Asha vahista) roza Dey pa Mihr(dathush) Roza Khor de roze bijere,roza Dey Pa Mihr (11 hata 15) roze hu b qdene. Maidh o zare ma ya wu wax to khe m asmen vrast eve Ameshaspendsu, mordemi a roze ctte Ghn br b kerene 2 Waire dina o, m y ses rozu de dina vrasta. Tolive Zarathustra, Magi ki vane , Waire dina Pil Girs o, dina ma y ses Gh arda vrastene. Roza vrene her Gh name hu esto, ni rozu de ctt kene. N ne tdine ra Ghan vane. Zarathustra eve vatena Joachim Menant3 I.A. serra 1276 de amo dina. Name Zarathustra, zon Zend ,Zrthostro o. Zon Pehlevi; cra vane Zerdsht, Zone Grek de 4 Zend, ao khe adr beno we. Ma vame Lozinde; ya ni Lozne. Lo,gneno waro, peide znd, maneno. Pe z de o derg, yeno wendis. Zend, zone ma de eku Lozine ra amo dina. Chd Thomas Hyde, Historia Religionis verterum Persarum5 qesa zendi, hen anora zon. Cuhudizme, wazeno khe, td ratia kosmongonia Gaan, b vurno. Cuhudura qri, tirki,persi,aravi, rz ethnofilozofia ma sero,ewten kene. Br Dersm de ctt6 o. Usar khe am, ma Br Bijeku keme.Roza khe bijeku vezene te ver, a roze, tde domon qiji,eneki, yene t lewe.Tevera adr kene we, nun potene msne ra domonu. Gegan, domonure trr pozene. Werdenara av domoni pia vena sammy, sammy, gula mammy, mama qotk boro, ma trr trr borime. Bar bijekura qeri, Barr ctt ramene esto.Waxto khe, roza vrene taxum est, niaz pozeme, lngue gau xemelneme. Mordemo pil kamo u yeno, toxum erzeno. Yenora m virin nara est serrara
2 3

C ; De Harlez,Le Calendrier Avestique et le Pays Originaire de lAvesta, Louvain, 1882,p.8 in Avesta, p.488. M. Joachim Menant, Essai sur la philosophie religieuse de la Perse, Paris 1857, p.VIII 4 A. Duperron, Mmoire de lAcadmie des Sciences des Belles Lettres ;T.XXXI, pages,387 5 Thomas Hyde , Historia Religionis verterum Persarum,ch.5
6

Ctt kerdene ki bar o. J bar bijek.

av, moreva ma kewara Avas Dl Pai vi.Dewa Gerissa Qaidy de,waxto ma hga ma gortu ramti, Khalik m Hmd Mirzali Slemani am, toxum est. Dakla m niaz pot ard,ile ftra c, nijid hga de bne dar de naira kemeru ser, khl h brna, lew nave deste khalik mra; Khalike m niaz kerd vla.Dakla m niazra bzka xeleke vrast, berde kerd lngune gaune mara. Gai xemelnai. Laune sr, sipi, keskh, qeil,heuwzra ,gli vrati, gose gau xemelnai.Sft, Khalike m hga lzna kerd. Toxum kerd trk est herme hu;art ri hardy kerd. Dodma, ez guretu lewe hu, deste m naro hiengaji ser, ma pia itt ramt. Domonune dewa madma xeleki kerdene top. N Bar , Bar Janrgenia hard dewreio. Qesa rati, Ghn ya ki Ghn Bar citt ma . Cuhudizm u Xiristianizm ra av y. Tirki, mileto de sar ewto. Fzlo, eve xir Krasune sunni amei qeleviai Anatoli , xrpit. Haqqa yine nia khe ittiqat ma sero zr bkere. Zurekrie ideoloji dewlet miletne tirkune. Ideoloji hassa mor milaunune. Zehire hu zur zurekeria. Ez n zon, vatena m awa khe tirki tr zr Asia ra am, hen dme hu werte qorune hu fi, b zur r. Na qesa sero, ez nusteo de derg nusnon. Kewra ma Hermeni, waxto khe, olperestia Zarathustra de vi, bgman yine ki Ghn Bar, bimbarek kerdene. Cka Konferansa Dersim de vatena Porzerde, ewta, ke ma ve hermeniu ra pia Saint Garabet bmbarek kerdene vatene ser ,na qsa ewta , rasta nia. Sft, Saint Garabet kewraune ma hermeniu bmbarek vo. Hao, se serra khe, ma pia Saint Garabet bimbarek n kerdo. Nara tipia khe ben bmbarek, eve rotia y bmbarek vo, zeria ma wa bl bena zern emm, huais kuno koun ma. Qzbnde, waxto khe ma Gaan kerdene ,Noele hermeniu u Saint Garabet yne ,ine vi. U waxt Mlete hermeni, hona Xristian n bi vi. ik, Cuhudizm ve Xiristianizm, Zoroastrizme tipia r. Beno khe mlete Hermeni, Gaan zoroastrizmi, hore berdo kerdo Gaand, utr khe kemere mxnivis Urartuy 800 ser Hz Isaira av Dersim vt berdi, kerdi bne Kilis Qizil Qala, zovina kilisu, ciranune ma Hermeni u,haqa hu ya, Gagan ho, berdo kerdo Saint Garabet.Mneta hu vurnane, haqa Milete Hermeni a. Biblia Sacra ki n, ses rozu de dina vrastene(Libiris Genesis) mara gureta. Heto jura, Biblia Sacra qese na ser yeno vatis 1.Vrende, Haqi, hard asmeni vrati. 1.2-Hard b sugum tl vi. Sere aele de tari bi vi.Ro Heqi bine uu de lewine.1.3-Heq vake, rot b vo. Roti bi .1.4- Heq dit khe rot rnd a. Heq roti taru ra ce ra kerdi7 Heto binra Hermeniu olpereste Zoroastrizm vi. Saint Garabet ine vi. Qesa raste, Hz I.A.585 de Med hata eme Xalis amei.8 Medu, Hermeni hore kerdi koledari. Moise de Horene eve hu vano, qevul keno khe Medu hata
7 8

La Bible, Ancien Testament, La Gense, p.11 septembre,2002, Manchecourt H.Manandyan,Kcnnaakan tesutcyun hay zolovrdi patmutcayan Erevan, 1945 ; p.37 Herodotus, Hist.I,72 ; M. Dyakonov , Poslednie godyUrartskogo gosudarstva po assiro-vavilonskim istochnikam, VDI,1951,2,32

eme Xalis,(emosr) am, qlvi, welate hermeniu destra gureto.9 Ma tola kerdena wealte hermeni u qewul n keme. Hermeniu bne bandira Medu de ittqat Zarathustrara eve tabi kerdene politika raste nia.. Eve zovina qse, hermeniu kote bne tava Medu.Na qesa sero James R. Russell Zoroastrisme in Armenia10derga derg nusneno. Vatena mi a wa khe waxte Partu Sasaniu11 de Hermeni,ittiqate Zarathustra qewul kerdi vi Noele hermeni ine vi. Gaane ma ittitaqe Cuhudu u Hiristiyanra avo, nu bar, ctte ma o. Qesa ewte, serra 1700 sbataist Thomas Hyde12 wuast khe raa zoroastrisme ewtkero.13 WAXTE FESTIVALE GAANI AMO, MILETE HERMENIRE SILAIA Zima waxte vor o.Zme brro slxet o, serdin o.Zmst (tn) nao amo. Asma Gaan de vore vere evere ma gureto. Vore hurdi hurdi vorena. Va o, puk o.ezev o. Teverde tozkh vaidina.ime mordem mordem n vineno. Ma some eve dosu kol onm ameme, keme lozne. Zere xaflde germin n beno.Boverd lozina khe osena, girsa, uska adr keme we. irike bena germin. Ostmia adir cm mrmri dam ar. Lozne de kiki este. Dweza ki esto. Bne tram de diweza bio srr.art ceme dame adiro. Koli ik dan. Qna Merxi ame erzeme lone. Beno, gme znga hu. Dorme de seveta trami, koli dara azgelene, kolne dara Mojene erzeme pe ser. Qona Merxi rew adr cena, beno ng nga adri. Mrmori ame keme sere irike de bol pozeme. Ma ho hore pers keme.Cka seveta Gaan sma na nuste ma de sret smorik bol viveve. Ma vame, pers keme, Lone ik a? Adr ik o? Va ik o? inare mare jargeni ? La na jargenia adr ve Gaan k o? La Lozn Zend, la Adr Avesta k, o? tr dewlet koledaru, farsu,eravu, persu, trku, ittiqat am berdi vurna? Lozne jargenia ei a. Adr we kerdene, puf kerdena. Dar adr ceno. Khl dano.Biare u zere qusxani kere, Khla adira u girina. Ue khel dama, girina, bena puxur, puxur beno vind sono. U zere qusxani de ua, u zere qusxanide u nia eve zovina qese adir sero eu nia. u giria, qdia. U ,ua, u, u nia. Bine diwezani, dar merxi khe vsne, koli ik dane. Ri asmenira bulusk erzene, Tija bimbarek, ime adiria wa. Hewr oncia xurene. Buluski erzene. Dari bulkuskura kunare . Bluskra brr gemi vsne. Bulusk gna waro, adr kotra 14 Waxto khe rame ve torjele ra vorai, buluskh est, bulusk ve
Moise de Horene, Hist.II, Chapitre ; VIII, La maison du roi ayant t organise, la seconde dignit royaume fut [55] donne aux descendants dAstyage roi des Mdes, appels prsent Mouratzan; car le chef de cette race ne sappelle pas Mouratzan-der, mais Maratzouotz-der (seigneur des Mdes). Valarsace abandonne ce chef tous les villages pris sur les [56] Mdes. Il tablit en orient, aux frontires de la langue armnienne, 10 James R. Russell, Zoroastrisme in Armnia ; Harvard Iranian Series, 1987, p.39 ; 11 Ibid.p.113 12 Veterum Persarum et Parthorum et Mederum religionis historia, Oxford,1700 13 James Darmesteter ; Le Zend Avesta ; I,x, Paris 1892 14 Epope de Glgam,IV/III, 17(R, Labat, Les religions du Proche Orient,p.174)
9 [54]

adira statuy Haq kotra wsai15 Heto binra vane Bulusk est sere Mabeda Tipak Eunna de adr kotra zu sewede vsna qdenai 16 Ithar, oara ho de vana Khla adiri koi fit a 17.Taye vane qy bittumra adr kotra 18 yiy bin vane eve buf kerdene adr kotra 19 Adr zone ma de jargeno, bmbareko. Mori khe dave mordem ro ostomi keme germine anne nane drvete mordem ser, adr nane pa. Tlsime jargenia adr esto. Eve u, n sanino we; xrav o.Adr zne sumeri de izi o, zone akadi de itu O. Kika adri, zone sumeri de na-izi Zone akadi de aban iti a. Zne Akkadu, zne de semito, name sukha Uru-a-ga-deki- yeno;Akkad. Imparatoria Sargon Akkad. Waxto khe Ithar sona nm bn hardi vanenru ul immar ina etti a(b)20 y roty n vine, tari de manene . Ma tm perskerdene nare, ma ile keme werte u, erzeme bne ondolu; rozune Gaani de. Cra vatene ila apueni . fam ila apueni karo de dergo.Zn Akkadi de absu( zu-ab) ua bne hardia. Sima, beno khe, perskene; inare ez na mesela sero sar daznon, tirku heri ma berd kerd tirk, Akkadi, Sumeri, Elami kerde tirk. Zoroastrizm, cuhudu berd cuhudizm, tirku kerd amanizm. Ittiqat Dersim, berd mered na,Tekkewune Haci Bektasi Weli, Mewlena Celaleddin Rmi, hurdemia pia dismenia mlet ma kerda, xzmetkar dewleta Osmani vi, Vital Cuinet, rnd keno araz yne pe sisteme eskheria yenierurav tipia dewleta Osmani de biy xsmetkar, tr khe Sx Senous Mstefa Kemal rusna Sewas, waxto khe mlete ma Kogiride Jenosid kerd, y Camia Sewas de fetwa Mustafa Kmali seveta qrkerdena mlete ma wuastn/ Verva zurune tirk, ma vajime bi arimera dust khe, Mlete Elam 66 Haqh hu bi. Hema, y trku; zu Haqq hu in o. Ma nine karzanista Winckler21 de dos keme. Winckler nuste hu , De Inscriptione Sargonis, regis Assyriae, quae vocatur Annalium, dissertatio inauguralis quam... scripsit 22 na qese keno araze. Pnz seri dora tipia Winckler23 yi ve Bruno Meissner, W. M. Mller, Carl Niebuhr pia Mitteilungen der vorderasiatischen Gesellschaft, de analizo de grs vrast. Dodima, Weissbach Franz Heinrich ve hu, serra 1891 nste atzanistu24 nehr kerdi.25 Bado, Jenseni26 tde doskerdia sukha Suse ve Jacques
E. Beling, Handerhebung, p.100 :19 ,G.Dossin, Les Archives pistolaires du Palais de Mari,(Syria,XIX,1938,p.121) 17 P. Haupt, Akkadishe und sumerishe Keilschrifttexte, p.129 18 W.G.Lambert, Bbaylonian Wisdom Litterature,p.194 19 Orientalia, XXXVI,1967,p.287 20 Daniel Bodi, Petite Grammaire de lAkkadien, Geuthner,Paris; 1991p.22 21 Winckler, Assur-ban-aplu, Annales, Rm VI,3344 22 Winckler, Hugo (1863-1913) De Inscriptione Sargonis, regis Assyriae, quae vocatur Annalium, dissertatio inauguralis quam... scripsit Hugo Winckler,... [Texte imprim] Publication : Berolini : typis G. Langenscheidt, 1886 Description matrielle : In-8 , 62 p., theses et vita 23 Mitteilungen der vorderasiatischen Gesellschaft, 1896, IV. Sammelheft [ : Beitrge von Bruno Meissner, W. M. Mller, Hugo Winckler und Carl Niebuhr] [Texte imprim]Publication : Berlin, 1896 24 Weissbach ,Di anzanischen Inschirifte, 1891,p.32 25 Weissbach, Franz Heinrich, Anzanische Inschriften und Vorarbeiten zu ihrer Entzifferung, von F. H. Weissbach... [Texte imprim] Publication : Leipzig : S. Hirzel, 1891 Description matrielle : In-4 , pagin 115-150, 6 pl. doubles 26 Jensen,Emaitische Eigennament VI,1892,p.47
16 15

de Morgan27 eve vendise P.Scheil, dewletia mnetkaria milete Elami; eve karzanista Zimmern i, Beitrge zur Kenntniss der Babyl Rligion, msnera mlete dina. Bguman, Zimmern28, Heinrich (Friedrich David Heinrich)Haqq Adad e Babil ve Urartu pia vatene Tub. Nust, Zimmern, Heinrich (Friedrich David Heinrich) Haq Babil Tamuz sero karzanista de grsa, hewla. Tirku, Babil Sumeri berde kerde tirkh. Dewleta gonwere, b bng menda. Nazmi Sevgen, qesa rostia tiji beno keno Gne Dil teorisi29 ser. Na qesa sero karzanista Dr Ismail Beiki30 zure tirku zof rast anora zu, zone tirku, dakka tde zonune Hind Europe et zonune Semiti nia. Vatena Safer Arikan ve Nazmi Sevgeni jia.Eve vatena yine zone tirku, td ratia dina anora zon. Dina de ike esto tirko,tirkio. Se vajime ratia dina nia, awtia dina wa. H. Hsing31 nuste ho : Die elamische Sprachforschung32 wendise hu ye Kassite de Kassi(p)ra beno keno waxte ittiqat Mithra, ah Mag Kaspar. Vatise td tirku keno ewt. Na
Jacques de Morgan, Mmoires de la mission Scientifique en Perse Zimmern, Heinrich (Friedrich David Heinrich) Der babylonische Gott Tamz, von Heinrich Zimmern [Texte imprim]Publication : Leipzig : B. G. Teubner, 1909 Description matrielle : In-4 , pagin 699-738 29 Nazmi Sevgen, Zazalar ve Kizilbaslar, Kalan yayinlari, s.195 30 Dr Ismail Besiki, Turk tarih Tezi, Gunes Dil Teorisi ve Kurt sorunu, Yurt YayinlariAnkara, 1991, ps.144-145 31 Der Alte Orient, gemeinverstndliche Darstellungen herausgegeben von der vorderasiatischen Gesellschaft [Texte imprim]Publication : Leipzig : J. C. HinrichsDescription matrielle : In-8 Comprend : I-III, 1900-1902 ; suppl. I. Geschichte der gyptischen Kunste... von Wilh. Spiegelberg. - 1903 ; 4 ; 5 ; 6 - 1904 ; 7 - 1905 ; vol. 8. 1. die Babylonische Weltschpfung, von Hugo Winckler. - 1906 ; 2. die Schrift und Sprache der alten Aegypter, von Wilh. Spiegelberg. - 1907 ; 3. die phonizischen Inschriften, von Wilh. v. Landau, 1907 ; 4. Forschungsreisen in Sud-Arabien, von Otto Weber. - 1907 ; Vol. 9. 1. Hammurabi, von F. Ulmer. - 1907 ; 2. Phrygien, von E. Brandenburg. - 1907 ; 3-4. Die Zagros und seine Vlker eine archologische-ethnographische Skizze von Dr. Georg Hsing. - 1907 ; Vol. 10. 1. Der Tell Halaf und die verschleierte Gttin, von M. F. Oppenheim. - 1908 ; 2. Eduard Glasers Forschungsreisen in Sdarabien, von O. Weber. - 1909 ; 3. Die Deutung der Zukunft bei den Babyloniern und Assyrern, von A. Ungnad. - 1909 ; 4. Das Vorgebirge am Nahr-el-Kelb... von H. Winckler. - 1909 ; 11e anne. 1. Asurvanipal und die assyrische Kultur seiner Zeit, von Fr. Delitsch. - 1909 ; 2. Die Lykier... von Theodor Kluge. - 1910 ; 3-4. Babylonien in seinen wichtigsten Ruinensttten, von Rudolf Zehnpfund. - 1910 ; 12e anne. 1. Die Amulette der alten gypter, von Alfred Wiedemann. - 1910 ; 2. Keilschriftbriefe... der babylonischassyrischen Briefliteratur, von E. Klauber. - 1911 ; 3. Der Mithrakult,... von Theodor Kluge. - 1911 ; 4. Heerwesen und Kriegsfhrung der Assyrer... von Joh. Hunger. - 1911 ; 13e anne. 1. Babylonische hymnen und Gebete, zweite Auswahl, von Heinrich Zimmern. - 1911 ; 2, 3, 4 ; 14e anne. 1. Der Tierkult der alten gypter, von Alfred Wiedemann. - 1912 ; 2. Kambyses, von J. V. Praek. - 1913 ; 3. Nach Boghaski !... von H. Winckler. - 1913 ; 4. Dareios I, von J. V. Praek - 1914 ; 15e anne. 1/2. Grundzge der altbabylonischen Plastik, von Bruno Meissner ; 3/4. Grundzge der mittel- und ulubabylonischen und der assyrischen Plastik, von Bruno Meissner. 1915 ; 16e anne. 1. Das Geschftliche Leben im alten Babylonien, von Walter Schwenzner. 1916 ; 2. Das Mrchen vom weisen Achigar, von Bruno Meissner. 1917 ; 3/4. Selencia und Ktesiphon, von Maximilian Streck. 1917 ; 19e anne. 1/2. ber den Grundbesitz in Babylonien zur Kassitenzeit, nach den sog. Grenzsteinen dargestellt von Franz X. Steinmetzer. 1919 ; 3/4. Die Vergttlichung der babylonisch-assyrischen Knige, von Christliebe Jeremias. 1919 ; 20e anne. gypter und Hethiter, von Gnther Roeder. 1919 ; 21e anne. Sinn und Aufgabe der Berliner gyptischen Museums, von H. Schfer. - 1920 ; 23e anne. 1. Die gyptologie... von Kurt Sethe. 1921 ; 2. Hethitische Gesetze aus dem Staatsarchiv von Boghazki,... von J. Friedrich, ubersetzt von H. Zimmern. - 1922 ; 3. Tod und Auferstehung des Osiris nach Festbrnchen und Unzgen, von Hugo Gressmann. 1923 ; 4. Grundlagen der gyptischen Rundbildnerei und ihre Verwandtschaft mit denen der Flachbildnerei, von Heinrich Schfer. 1923 ; 24e anne. 1. Die Stellung des Osiris im theologischen System von Heliopolis, von Adolf Rusch. - 1925 ; 2. Die Wanderungen der Hebrer im dritten und zweiten vorchristlichen jahrtausend, von Anton Jirku. - 1925 ; 3. Aus dem hethitischen Schrifttum, von Johannes Friedrich. - 1925 ; 4. Assyrische Handelskolonien in Kleinasien aus dem dritten jahrtausend, von Benno Landsberger. - 1925 ; Band 25. 1. Babylonische Dichtungen, Epen und Legenden, von Alfred Jeremias. 1925 (n. 22945) ; 2. Aus dem hethitischen Schrifttum. bersetzungen von Keilschrifttexten aus dem Archiv von Boghazki. 2. Heft. Religise Texte, von Johannes Friedrich. 1925 (n. 22997) ; 3. Die Babylonische Neujahrsfest, von Heinrich Zimmern. 1926. (n. 23064) ; 4. Der Kampf um Syrien-Palstina im orientalischen Altertum, von Anton Jirku. 1926 ; Band 40. Tempel und Kulte Syrischer Stdte in hellenistisch-rmischer Zeit, von O. Eissfeldt. 1941
28 27

Hsing, Georg Die elamische Sprachforschung [Texte imprim] Publication : (S. l. n. d.) Description matrielle : 40 p. ; In-4

32

qesa de la Kmr Bmbarek ve Mythrara Bilal Aksoy wes jvinra rnd giredo. Ma gereke, wendis nuto khanura na qese evjima bi arime. Heto jra dsmene milete ma Nazmi Sevgen, yiye khe raa y dma sone, j Oruoglu romanune zuru vezene, heto bn yiye kote bne pxa dewletne Persu, Tirk eravu,wuazene raa welate ma ewt kere. Sevgen vano, zazai, krmanc ni, Basbug, zazau beno keno uygur. inare na zuru kene?Kemere Bimbarek ond hozor sera hureddia ho de vnetao, kemero de volkanik o,uskare kemere bijerime biarime berime analize kimyevi virajime, ond hozor sere nara va ma tmr inito,mnete kerda b pemime. Zr, sofizmo de siasio. name wuazene pan, mote sima mot keseganuno. Ma hga lazuti ramn, hasa smara ta kesegani ame kot lazut. Ma zoneme, Mosei ua pakhera haskene, keseagni ua qefile, xiravne ra haskene.Bio xrexra kesaganu. Rka yina.Heresa kene, gevijdan. Qler qefiliara smene hore kerda politika. Ua xravni kerda j zemzemi msnenera mleti. Deste hu yo runin bere sar hora kr, nijdi ma me be, mara dr r, sma ev a ua zemzemi ber qna hu bin.. Ma ve Elamura, Tirkura bene kene t lewe. Ma bn kene tirk, perse,arav hermeni. Zu soteri ustora vano, ma n tirkime, n krdasime peide i maneno? Pers u eravu hermeni manene. Sevgen vano, zaza Dersim krmanc ni. Tirk khe bi kirmanc, kirmanc este; Dersim tirk ni, Krmanco. Nam qei pan. Kes n vano khe Dersimde hermeni ine, yne ki Gaane ma hore kerdo Gaand. Cre Saint Garabet bmbarek vo. Hermeta por zerde, re Hamilkara alefo qeil krsnena. Samia hu smer vo. Bar hu kemer vo. Chdu tri khe hermeni gurety kaskerdi, meste bro, lnge ynu ki, hardra kas bn. Politika rka raa prd Momin ia. Gne emro, xenekine, se bi kerime dilaketika dina wa, em, em o, em em nio. Ma rnd vineme khe frankmasonune hermeniu rnd bne lnga yine gureto. Dersm de her mllet name hora qesei bkero. Her Mlet azad vo, ma her ira av azadiya mlete hermeniu wuazeme. Va fzli bara yne vo. Ma nka, oncia,brime sura Nazmi Sevgen ser. Sevgen Elami berde kerde tirk. Haqq Elami, Sin, ama, ve Itar berde kerd Haqqe tirku. Rati awa khe tirk b Haqi. Name dewa Sn Seyd Rizai ki, berdo u name trku no pa. Tirkia hu ya xrpiai arda kerde evere ma. Jargenia adr mare islamra, ni ama, ni i trkura, a zof khana. Rastia qesi a wa khe name Itar mitologia ma de astaro pazewero.Mitilojia grek de Venusa. Werte Itar astar de form vatisi ki ioro juvin . Nazmi Sevgen zuro grs keno. Name dewa Seyd Rizai serde. Vano Dersimiz bese nekene vaz , b wuan , van s, 33 Mlet ma beno keno trkune Urali. Vane waxte Celaleddinde Khorasan ra barkerdo am. Nu zuro.
33

Nazmi Sevgen, ibid.24

Mlete, Konfdrasyone Cemizgezek, Air Dersimi gureti eve zor dar barkerdene rusanyve Khorasan. Ewru 110 Aire Dersimi Khorasan dere. Aira Alu,(Alanlu) Aira diyina. Aira Alu , i.A. 589 ra Dersimde ra. Herodotos, Historia ho de (I,101) name ses Airu moreno, ninera , Alz, Areyz. Josef Stalin ve hu, grc nio, Aira Alune Osetia ro. Na mesela sero, havale m Dr Afrasiab Shekofteh34 par The Kurds in Khorasan, North-east of Iran karo delali vrast. Ez asma vere ma na kar Dr Afrasiabi seveta Munzur arnon ra tirki. Ajane Fermadaria Eskheria tirkia Nazmi Sevgen vano zaza Dersime khe 1937 de vatn ma tirkime Xorasana ameime, nika bi krmanci, eve vatena m Zazai, krmanc ni, 35 Erdam Ergenekon Sevgen, eve hu vano khe Waxte Qomita Netewe 1960 ez ve Halil Inancikra pia ,DPT36 de Broye Kare Krmancu gerea ime.37 Hu vra n kerime ke wu xawt Prof Yalin Kk ki uska guren. Berime qesa name dewa Sey Rizai Sin sero. Nine ra qeri propagandiste dewleta tirki, Hayri Basbug zone ma berdo kerdo zone Uyguru38.Dewlete eve n n menda, zovina kar Basbugi ki, zazau sero esto.39 Vatena m awa khe; b msnime ra mlete ma khe dewlete tr gurna. Qesa Sin sero Professor Henri de Genouillac40 vano khe Haq Sin, Pi Sama ve Itar o. Ca nine dokumanune Elamd yene wendis..Sr kemra jargena Karibua-uinak(IV,NIV, col.IV,I,18) nuste zone elamitte ax Lulubi, Anubanini d rei EN-ZU amo nustene. P. Scheil hen fam keno khe nu ittiqat waxte Unta-GAL ra o. Hire tableti name Sin, Nahhunte- Sama sero wuadn. Waxt Hammourabi de Sin na <<< yeno nustene.41 Ninera qeri, NIN-IP, NIN-GIR-SU,. Hommel, Itare nam Suinakde qewul keno. Haqq Elamune.42nam Haqqne Semitik ( Nergal; Sn, Sama, Bel) e. Nam Haqq Elam N25 MAN o, ra van MANZINIRI,name hu_tableta Assur-baaplu(1,9) yena wendis. Manziniri, Haq khe daro Jargen( Ittiqate ma de Jarr) dano we. Haq 13 ne Gugu o. Namo de jargen o. Gugu; ht welat Gogra o. Tableta dina amane de(cration-yaratilis) name Haq Gaga o. Tika forme gaga nijdi Gaa(n) io. Zone Grek de , wela, hardo., qewetn o. Ga Zend Avewsta da Gaos o. Zone ma de ki gao. Haq Elami N42 Ruhuratir, Lahuratil
34 35

Dr Afrasiab Shekofteh, The Kurds in Khorasan, North-east of Iran, octobre 2008 Nazmi Sevgen, Douda Krt Sorunu ; Kalan Yayinlari2003, Anakara,s.20 36 Devlet Planlama Teskilati 37 ; Nazmi Sevgen ibidem. 38 Babug, Hayri Gktrk -Uygur Zaza - Kurman leheleri zerine bir aratIrma Ankara : Trk kltrn aratIrma enstits, 1984
39

Babu, Hayri Iki Trk boyu Zaza ve Kurmanclar, yazan Hayri Babu Ankara : Trk kltrn aratIrma enstits, 1984

40 H. De Genouillac, Les Dieux de lElam( Haq Elami) Recueil de Travaux relatif la pholologie et lArchologie egyptienne et Assyrienne vol.XXVII, Paris ;MDCCCCV,p.18 41 Ibidem. 42 Hommel, Fritz Grundriss der Geographie und Geschichte des alten Orients, von Dr. Fritz Hommel,... 2., neubearbeitete Auflage des "Abrisses der Geschichte des alten Orients" [Texte imprim] Publication : Mnchen : C. H. Beck, 1904

o. Ma d tabletu de doskeme khe Ardum-naram(ilu) uinak hu anora zu vano ez laze Kal(AN) io(II,p.69,1,9) Oncia Silhak in uinak (III; nxxxvi p.56) de Kal Ruhuratir doskeme. Grdal Aksoy vano qeso kal sero, hete Bilal Aksoyra Kalan amo vatene, sumeru de Kal mordeme kokm em kene, hazete Ballaggu nn43 Sumer ianra i hacet? Dersim de Aira Kalu esta. Zone Sumeri de zone Akkadi de Kalu, fame forme nam kokimi 44 nio.Kal(m) -totalit, eve zone ma td pia o. Kal(m) verba peiser guretena. Kal hen zone Sumeri de hen ki zone Akkadi de fame td . AN asmen o. Waxto khe ma analiza Gudea 45 (Cy A Lev-34) b kerime. 1-ud-an-i-a nam-tar-a waxto ke asmen de qerar qeder da 2-Lagaa ki e-me-gal an se-m-i-ni-ib-ila2- Zagone girsia Lagas verva asmeni sare da we. Forme Kal(AN) fame td asmen io. Qese Kal, 46 Grammer Zone Sumeri mordemune kokimu ni anora zon, fame ho td o. Waxto khe ma e Haqude Elam, Sumer, Akkad ve Assuri jarr darrne mara pemptis keme, ma doskeme khe Haqqune yine zewez esto y Dersim Qogiri io hene in o. Dersim ve Kogiri welatune ma de Jargenia Kemere Bimbarek, Xaskar, Jl, wuawune Kmr bmbareki qewul keme, zewez ino. Qesa klmeke td vatise Nazmi Sevgen u Ali Kemali welate ma sero vatene ewta, n rasta. Y Elamu, 66 Haqq hu este. Y tirku, zu Zrte hu in o. Tirk kote bne qna Islam j krdasu na qefilira pak n bene. Ittiqt Dersimi, Islam nio. Tekkei ve Lozinu( Ocak) qefilia politika dewleta yina.Nine sero karzanista nijdi vrazeme. Berime qesa lozine ser nam lozne zne sumeri de ki-ne wo. Tendure ma nn pzeme, lozine de ki soji sero, nun pozeme. Zone sumeri de tendure ra vane kru, gir.47 Nat, dote lozne de, koli hemgenine dare merx name ro, yne ra ma vame rra.Pesewe, rrayi, zere bne ei kene rot. Momia hemgni vlesneme ro, ifte xas, pae kendiri, brneme, erzeme zere tooka momia hemgeni, ra meserve vezeme. Heto bn eve ritike pem munino, la vrazeme, erzeme zere momia hemgeni, ra d illu vrazeme. ille khe meserve, iftexas, pae kndira vraste, y vere jarru ne hoda keme ille; y illu nat dete lozine, sere asmene lozine de fime ra , yiye ke eve la pemi qolindi vraste ma arnero, momia hemgeni, yne seveta slai meymanure rusneme. Waxte No Babil de ny, eve qes gizill48 yene ra zon.
43 44

Grdal Aksoy; MUNZUR N27-28p.12 Daniel Bodi, Petite Grammaire de lAkkadien, Geuthner,Paris 1991,p.242 45 Guda, Cy A Lev-34) 46 Tosun, Yalva Sumer Dili ve Grammeri, Cilt 1 ; TTK, 1981, p,106
47 48

Salonen, p.118 ; E. Burrows, Ur Archaic Texts,pl. 15,N181 Une lettre no babylonienne. A.T.CLAY, Neobabylonian, Lettres froms Erech pl.LXXI N190-32, transcrite et traduite dans E.Ebeling, Neubabylonische Briefe aus Uruk, p.150/

10

Ma tka verva vatise jargena adr ve va ime.Adr kunora , br koli vsen,pec adr beno wele,wele saynina ro sona. Va teverde tozke vai dano. utr khe Ap Memed lawuka ho de wess ardiv ra zon:Va yeno, va boaji, saneno tel bskune Xalcini keno aj ve aji 49 Vao khe ma ql keme na va Ap Memedi nio. Vao jargeno, va xravini o. Na qesa sero, Herakleitos hora zu ewk (element) qewul keno, kosmos de tl qewul n keno.Reze adir ik o? B mekano tl tr beno vindi? Q n vurino, vurnais ino waxto materia vind n bena. Adr, adir ni ano dina. Eve vatena Lueretius, matria reze, atomu de vurina, vurnais ve zu eleman n beno. Xevere dame ciranu, naver boveri, xevere, momia slai ceme rusneme e apune m. Vame urze, brn smar slaia. Dnika ma de, kilere ma de, her i esto,zofo. Dakle d hire Sandiqi kerde pr, no khe? Gji,vami, eskiji, dendike gozu, muri reji,sekoki,so huski, qx, boli, ilane huski,alanai, bei,thi,tyi, dendike vamu, sfteli, lan giler huski, nuki, knci,lazut. Her ira jed gezhemg..
QESA VIRENE DAME BAE KOKIMI50

Khalike m Bao Kokm va Gaan sma bmbarek vo, Xravni smara dr fio. Wair dina, sma mlete ma bne tenga hazuru n kero, bne dest dlgeru n verdo. Bara merdne ma , kosavi adr vo, Kosavi adro jargen khla azadi serbiana ma wa. Raa ma rot kero. Merdne ma, dina hu vurna, y lew madare. Ma wuastene na sewa delalia niane de, Bava Hemede Vroze Dewrei vengra Haq done. Xira seri asma Xeilasude, Bava Hemedi slai keme, bero vr na Lozna Jargene de vengra Haq do. Ps Pire m Seydali vo khe, ma vengra Haq dana Bava Hmdire, bime tsa. Waxto khe yine veng danera Haqi, Jar vtne, zeria ma wa bl,bine pak zelal, ma bino th, hard pa kerdene, mdt wuastn, xravni bine tevber in.Bava Hemedi keramete vetene, adr, kosav fk ho de sai nene we, kerdene ji ezali.Ggane, sova sur eve zone hu litene sai nene we.. Heto jura tomr nitene, heto bin beyit vatene. Veng danra Jarr darr. Vaten ya Xzr, ya Kemer Bimbareki, tu esta khe esta, ma hu sano bexte tu, dina hu bi xelesne, lewe az ve aze ki b xelesne. ezeve to, ezna to de bi mano, aze marav roza sa mia.Mneta y, tde tlsme dijdai kerdene tever. Kosavi adr guretene kerde fke hu, ma berven, wu bervn, kosavio jargen ni, adre ma zeri sai nene we. Bava Hemed kotene tewt. Btnra hewn diyene, qeda bela i vi, ay ardenara zu. Qdr her
Lawuka Zeynel Khori, Memede Pthali Mlle Wueni vata. Zeynelo Khor, esq cinia Xal hu Ali Khalmemij bio. Na lawuke ra ta tipia, Memede Pthali Mlle Wueni vetivro Veyva Hese Dili. Manga Mmde Pthali, gau verdo dme berdo verva Vartinig de nijidi Kal Sipi de kemere Dilra asta bn.Manga merda.Na sewa Gaani de Memede Pithali Mlle Wueni meymane mawo. Y dame qesei kerdene. 50 Khalike m Hesn Pthali Mille Wueni.
49

11

mordemi sero qesei kerdene. Kosavi adr bin, ezalo a. Tnia kosavi ardene kerden ri domonune soi u ra. Dodma Jar vtn. Knce jare vurnene, momia hemgeni girenene, iftexas este tookhe, meserve ardene kerdene dorme jarn pitn tra. Ma jargenia Jar dine, berven. Ma wuazeme khe, na Gaan ma, Gaan birai vo, Gaan hati vo, Gaan hirai vo. Ma derd cirane hu, qslaci, morevai, sla kerdi, bovera ena m Sengal Xanim ve Mirzali, e Hmd Mirzali Slemani meiman Gaan ma . Ciranune mara e Ali Mewali, e Memede Hesene Mll, e Mursa Ali Qiji,e Ali Hesene Kukkyh,e Hemede Kitani,e Sadq Wusif Ttti,e Xal Mursa Zerari,e Bad Sme Bad, e Al Hese ai, e Memed ve Yivrahim Aai, e Hese Use Khalmemi, e Ali Khalmemiji, e Mmde Khali, e Hes Sei, e Hese Al Mti, e Wusene Qiji, Seveta na sewa Gaan ma, ma momia slai rusne Raiver Dergi, Seyd Sleman Trkele, Sazdar Sileman Qiskkre, Seyd Slema ve Raiveri; sevete nwei ra n am. Hurendia yine laze m Memed, Torn m simare lawukun Aliere Qogiri, Seyd Qaji van. Slemano Qiz, smare kemane hu o nazlu neno, vengo hu yo zernen derdune ma keno pak beno. Pe c, qese dame zama Mirzali, smare utir milaketu rune yine trto y qesei keno. Mirzali ve Bray hora dewede bene, sone rne pot trene, bn wene. Sepede Dakla hu yena niadana, fk posti bio ra, rn veto berdo. A vana, Mirzali ala urze su vengra pi ho de bero, Mlaketu esmu am rune ma werdo, cira vaze bero ma qiravanu b kerime. Mizali n sono,pec wua hu, Fidane sona. Xevere dana bakhile hu yena. Dora tipia kewra ma Hemo Dund ve Per smara kuretu kene, Kewra Hemedo Dund utir milaketu ver ftlio a derda derg qesei keno. Kewra Hemo Dund mlaketu ver ftelino. Mlaketi veng danera c pesewe sone flline. U ve mlaketu ra pia lozunura aqmisu nusnene ro, nijdi lozine sto, am kerdo, y simene, imi trene bene wene. Qesa sera mlaketi ik e? Este in e? Nu kare kewra ma Hemede Dund ia. Dodima, Qese dame Xal Mursa Zerari,tir zu roze hot, nirey ve hot hiengaji skti? nare dela e keke Mele kste seveta reni kiste? Taye sazdaru, lawuka laze m Memedi, xiravin vata. Memed ve hu simare a lauwuke vano. Hermeta kewra Hesene Xtiki Kewra Gewere Hlke sero smare qesei kena.Av smare vana Hlk ik a? Se kena? Qedere Hlke ik o? Kulture ma de ca ho ik o? nare Hlke eve puroznne b bin diria i, sona hinira u ana? tr beno? Nu sene trajedio? Mytholoji Grek u de Sisyphos esto. Kemera girse ceno herme hu ser, beno cr sere puli, beno sere koi, kemere cer bena yena gnena derune bnuro, Sisyphos oncia keno ptia hu beno vezenero
12

sere koi. imo zu de qeder Helk, trajedi mlete ma wo. Chmo bnde, Hlk domone hu kste, inare utori kewra Gewer simare wes anara zon. Qeso khe ma hu dest bijerime, Hlke domone hu kiste, inare dismena domon soi a? inare eve Helkune bnurav yena zer u piske hermeta dixaskane vezena bena. Hermeta dixaskane kstene, kstena domone soi a. Fata Murte Momdi simare kemara almoti ve runenia korek sero qesei kena. Fate ve Murtra pia i estemol uska gure. Paiz ke amo cr ra ame. Fate hore elekrike gureto. Waxto khe sona tever, elektrike hu finara c. Rotia Elektrikde fetelina.Bone e Momid cr Gomemi io. Fate khe bena tever elektrike finara c fetelina Mille Hesene Gomemii vineno. Pers kene vane iwa o k o, vane Fata Murte Momid de kemera almoti esta. Mle re xevere rusnen o, wuazeno khe seveta kemera almoti Fate de b zewejio. Fata Ap Mle Heseni slai kena ana e hu, Apmlire runenia Korek pozena.Apmle Hesen rnenia hu weno. Fata vana Ml Hesen ez dess rojira tipi to re xevere rusnon Mle Hesen, eve ef yeno e hu, pec, runenia koreki loqlune ml kena tomer. Bese n keno ero tever. Fate na simare rindek qesei kena. Fatera tipia, Avase Hese Sei, smare zaranola Ejima sero qesei keno. Avas simara anora zon, nare Ejime veng dn, Avai m Mal wu het ser m ve, zaranola mn a uskara Zama ma Weli Mle Pazapni smare mesela Hemed ezale qesei keno? nare Hemed io hu loznera esto bn? Kewra ma Qemer Weli Khali smare hate spede sanku vano.Kewra Qemer zona kulture ma wo. Hafiza kewra qemeri, tilsme estean mlete ma wa. Ev hmmet Pir Seydali, Pr Xdr ero tever tortade teftire b do, seveta mal sar brnan, kewra Avas, Kewra Weli Ali Teji, Kewra Hseno Xtk, Xde Wusiv Galani, laze kewra Ava, Mistefa Avas Dili, Wuse Hese Al Mti, kewani sewa Gaani pia gurn. Hinira u an. Seveta Samia Gaan, Sengal Xanim, Wuakl,Mriwan, Bsr Hermeta Hemed, ezal ena Mile Pazapuni, Melek Xanm; Keska, ir, Zrfti pozen. Teverd , Bon ei de Kewani bni, Qarm Soji, gosto serele, pozene. Seweta domunu, kewra Gvr,eza Mem Garji, Hermeta Xde Wusive Galani, Arza e Apali, Zerif Hermeta Al Hese Dili, Fida Hs Sei, Mlk, hermeta Weli Ml Pazapni, pia kar zeri kene. Pr, domunre amolike giredo, domune sanka Mori ve Kmr Almoti qesei b kero.
13

Namzete Khalkki, Vile Avase Dili o, Avase Al Teji o, Gulavi o, Khamil Kk Mele o, Ali Mle Pazapuni o. Kn cene pa sone dewura ftline. Seveta knne domonu padane, xemelnian, enune mra Emina, Fatos, iege,ezale, Ymos, Sund , hermeta Ali Mewali pia kar b kar kene. Seveta kol ardene; adr we kerdene: Memo Garz, Al Hs Dili, Wuse Kk Ml; Wuse Hese Ale Mti, laze Ali Mewali pia gurne. Qit biana goligure Wuse Hese Sammy, Hese Kk Mele, Murt Yve Mmde Khali, Mme Guar, Yive Avas Dili, Baq Wuse Hese Tuxti, pia qaite goligu b bene. DEWA MA GERISSA51 QAIDDE FESTIVALE GAANI

Bne ma dewa Gerissa Qaydi d qati.Qato bn de hire axri este, cerr mereka ma wa. Danga vere everia. Eve nwerdanu , vejime qat diyine. Torta ma zof grsa, hira wa. Torta or ever ben ra. ever zu sono ca meimanu. Grso, hiere hete seveta rontn taxtei san p. Sova girse vsena. Seveta sewe d luksi pia vsene. Verva Ca meimanu, bon eiune 1 est o. Ta Lozinan de girse vsena. Hermeti uska kar kene. evere hireyne bone ma ei o gr pil ra beno ra; Uska Lozina Gagani vsena. Bone ma grso, td ambari, xai galei sane p. Nat dote Lozina girse de d penzeri este. Heto jura khila adiri heto bnra rostia lamba bon ma ei kena rot. evere orine torta vejino sono jar pe boni. Ua hini boyine, yena nijdi dara goze. Bine na dara goze de ma roware hu keme. Baxe ehto jura sone dere hini boyni, heto bnra sono hiniye Kemere Keelu. Ua hini keelu sona vere bopnune ma gerissa qaidi. Uska moreva ma niseno ro. Dara pe boni. Dara Ajgelena. Dakla m re e ma re jargena. Jara ma eve bonune ma ra pia vesnai. Vere dara jargene de ma qrvanune hu keme, niaz hu pozeme, beme dam near , yine ra keme vla. Dote bonune ma hinie Keelu bi,lewe hini de dara de Ajgelene bi,ne zoneme pi u khalkune ma ra mendi vi. Jargene vie. Hinie Keelura dot. Jarre ma gri bi,bmbareki vi.ma kolie jarru n vsnene, eve vatena Dakl u Bakl e m vesnaena dare jarune xrav vi.
Bone ma Gerissa Qaidi serra 1978 de vsnai. Memed Mill, ap Memed Bedri, Hesene Memede Mil, Musa Ali Qiji berdi est zr. Ez kot wert, m y hpisra vti.
51

14

Ma tm roza smstoni de iene niaz u qrvane hu bine Jarune ho de sare brnene.Av Dakla m arden vr jarr de ilei nn ro. Gegane Pir Seydali amene teftire dene. Bakle m kardi ontene.Sar brnene. Ma niaze hu guretene. Jarr kele kerdene, cerene ra iene e. Torta de ma Amnun paiz, nune ho werdene. Heto raste bone ei esto, uska lozina de girse, nijdi taxt, dot verva lozine de ao khe u keno horo, d hire ustini este. Verva Gerissa Qaidi, nat Hga Jaru,ra uskara sona dewa gurni , e Xala m, uska nisene ro. Newerdanra ama bn yena sere mereke. Nate ho de hire axuri, zu danga mali, arjele velgi, velgere ,gora vere everi este. Gaan de, irika lozina na bon ei o zu de zrft, keska, ir o qrt pozeme. Heto ep ca meymanuna. Uska sova adir esta. Sova vsena, zere oda kena germin. Taxte meimanu sero arali Xali kerde ra, baline xali sane hire hete taxtu. Heto serede dess kr san p. Kewani oda meimanu kewra avaso.Lewe de laze hu Vil dest dano kar kewra Avasi. Memo Garz, Use Hese Samy, Xde Usive Galani, Kewra ma Heso Xtk, tever de keleze ve kavra sare brnene. Veng danera Pr Xdr van bero teftre bdo. Ale Hese Dili, vengdano Zerif bro xasu top kero bero. Khvani, st gireneno, Slo Qiz hona destro kemani n kerdo, vano , suse s bde mi Kff, kf st gula m keno pak. M re d hire haku b are,gla mra veng jil vejio. Kewani torta de Dar, Daren Kundz Kodk Qdx Honike sero n ro.Tever serdo ,honk o Germ ; serd ; nit husk ;rost,tari kote t werte..Honika miri sero Kewani mir mirkena. Meimani, yene,kutiki lawene. Verva meymanu some. Pr Xdr o, Kewra ma, Qeme Wele Kali o, Ape m Memedo, Kewra ma Hemo Dund o,Ap m Avas o, Zama Ma Weli Mlli o, Ap m Hemedo. Ma juvin khele keme, silai kerdi amei , taxa meimanu de taxtu sero nt ro. Bakle veng danora Avas Ale Teji, vano Avas qatru bere girede, ostoru ve goligura t lewe me ke, taine gora na hetkhe, tayine gora do het khe. Hete peide bone ma wo girso ei esto. Lozina zof girsa. Qnza ple ma erzeme lozina bone ma ei. Qonza dara azgelene erzeme lozina bine, kolne dara argelene erzeme sova meimanu. Ma esmu kam iro qrrt pozeno? Kamj Khwani Zrft keska pozena? Kam domonure sanku qsei keno? Kam beno Khalkk sono e ve e ciranura ftlino? Kam Khalkek xemelneno? Kam lawuku vano? Amk Pr kotia vaze me vnde bro p mordemek lax b kero? Domoni sene kai kaykene? Sert? amolikh ? Vergenekeh?

15

Khalkek xemelno, bio tever. bi vinime? Vore vora. Vora Gaani a. Lawuka Gle amera khalkki vri. Gule vor vora esto ri hardi, qeseke m ve tora kerdi ua der berdi.

Er he, he, tay cero yen roa mn a te Gle ez son sukha Erzingani, vana ez tore bmi ari Lao m re bia taze sere sari, aine ver ari, sala miane bari Gle nei senikeke vaze ez tore taina taina bi ari.. Khalkek d hre hevale gureti lawuka Gule vate, bi tever i. Ez vre irika lozne de nitu ro. Bio gme znga adri. Tania bmbarek de niadan. Cerr, fke eme Xarik de Jarra Budd bi. Lewede hega Budd bi. Darr creni iero Jarra Buddi.

16

Dara ajgelene ra qeer. Dara lopke,esta. Dara goze,dara muria reze, dara henare, dara suredar, bi. Eve tle dara Suredar, ,a rewka doi,post turaq,ma kerdene suredar. Her ira jede, hurdi daru ra; dara mojene dara azgelene ra ma boli kerdene are.berdene zmuston de lozne de potene eve turaq, hemgen ma nne ro ser ma werdene. Ma iene seveta Gaani gemura dara merxe ra koli, qonc kerdene are ardene berdene estene lozne. Dakla mi afkin estene dorme adiri. Bua afkin vejiyene, Bon ei gurete hu ver. M ra perskerdene, vatene Dakile -na re sma afkin erzene dorme adre lozne? -Ma merdne hu, hu vira n keme. Boa afkini sona nisena ro merdune ma. Ma yine hu vira n keme. Weia ro yin, weia ma wa. Zu ki, wuair her ei esto, greku latinu mara na mera guereta. Ovidius, Hz I.A serra 8 de Augustus kerde tever rusna Pontus Euxen, uska serre mend, t jarune mara misai vi, yine name Hestia nave pa. Tn Lozine sero qesei b kerime. B adr afkin in o. Afkin ard rununi o. Ardi ard genim ya ki y cew e. Cew genim, b hard wel n remin.
.

Smorku bolra zof haskerdene.. Nezeline de boli trten berdn, zr kuler jarrud dn we.

Jarre ma zof gri vi. Khalike m vatene Jarra ajgelene hozor serra jede hu ser
17

manena. Jarra mojene ki honde a ye erzena hu ver. Bolie dara arjgelene, bolie dara mojene ra jede gri vi, jede wes vi. Nka Jarra ma wa gerissa Qaydi yene ra mune m vir. J na dara Gezhemgen ia. Ma khe ime gojeru wuare,a sere zof gezhemgen vorai vi. Ma ime gezhemge kerd ar, pr dar Gezgemgeni ma kerdi vi husk, pec am pr gezhemgeni sainai ro, Dakla m gureti zere kodk kuai. Gezhemge bi ji vlenei. Vere Tij de na ro b husk. Pec ard eve runo teze pot.

Dara Gezhemgeni Dr Ali KILIC , Paris el 2009

18

BIBLIOGRAFIA
C , De Harlez,Le Calendrier Avestique et le Pays Originaire de lAvesta, Louvain, 1882,p.8 in Avesta, p.488. M. Joachim Menant, Essai sur la philosophie religieuse de la Perse, Paris 1857, p.VIII A. Duperron, Mmoire de lAcadmie des Sciences des Belles Lettres ;T.XXXI, pages,387 Thomas Hyde , Historia Religionis verterum Persarum,ch.5 La Bible, Ancien Testament, La Gense, p.11 septembre,2002, Manchecourt H.Manandyan,Kcnnaakan tesutcyun hay zolovrdi patmutcayan Erevan, 1945 ; p.37 Herodotus, Hist.I,72 ; M. Dyakonov , Poslednie godyUrartskogo gosudarstva po assiro-vavilonskim istochnikam, VDI,1951,2,32 Moise de Horene, Hist.II, Chapitre ; VIII, La maison du roi ayant t organise, la seconde dignit royaume[54] fut donne aux descendants dAstyage roi des Mdes, appels prsent Mouratzan;[55] car le chef de cette race ne sappelle pas Mouratzan-der, mais Maratzouotz-der (seigneur des Mdes). Valarsace abandonne ce chef tous les villages pris sur les Mdes. Il tablit en orient, aux frontires de la langue armnienne,[56] James R. Russell, Zoroastrisme in Armnia ; Harvard Iranian Series, 1987, p.39 ; Veterum Persarum et Parthorum et Mederum religionis historia, Oxford,1700 James Darmesteter ; Le Zend Avesta ; I,x, Paris 1892 Epope de Glgam,IV/III, 17(R, Labat, Les religions du Proche Orient,p.174) E. Beling, Handerhebung, p.100 :19 ,G.Dossin, Les Archives pistolaires du Palais de Mari,(Syria,XIX,1938,p.121) P. Haupt, Akkadishe und sumerishe Keilschrifttexte, p.129 W.G.Lambert, Bbaylonian Wisdom Litterature,p.194 Orientalia, XXXVI,1967,p.287 Daniel Bodi, Petite Grammaire de lAkkadien, Geuthner,Paris; 1991p.22 Winckler, Assur-ban-aplu, Annales, Rm VI,3344 Winckler, Hugo (1863-1913) De Inscriptione Sargonis, regis Assyriae, quae vocatur Annalium, dissertatio inauguralis quam... scripsit Hugo Winckler,... [Texte imprim] Publication : Berolini : typis G. Langenscheidt, 1886 Description matrielle : In-8 , 62 p., theses et vita Mitteilungen der vorderasiatischen Gesellschaft, 1896, IV. Sammelheft [ : Beitrge von Bruno Meissner, W. M. Mller, Hugo Winckler und Carl Niebuhr] [Texte imprim]Publication : Berlin, 1896 Weissbach ,Die anzanischen Inschirifte, 1891,p.32 Weissbach, Franz Heinrich, Anzanische Inschriften und Vorarbeiten zu ihrer Entzifferung, von F. H. Weissbach... [Texte imprim] Publication : Leipzig : S. Hirzel, 1891 Description matrielle : In4 , pagin 115-150, 6 pl. doubles Jensen,Emaitische Eigennament VI,1892,p.47 Jacques de Morgan, Mmoires de la mission Scientifique en Perse Zimmern, Heinrich (Friedrich David Heinrich) Der babylonische Gott Tamz, von Heinrich Zimmern [Texte imprim]Publication : Leipzig : B. G. Teubner, 1909 Description matrielle : In-4 , pagin Nazmi Sevgen, Zazalar ve Kizilbaslar, Kalan yayinlari, s.195 Dr Ismail Besiki, Turk tarih Tezi, Gunes Dil Teorisi ve Kurt sorunu, Yurt YayinlariAnkara, 1991, ps.144-145 Dr Afrasiab Shekofteh, The Kurds in Khorasan, North-east of Iran, octobre 2008 Nazmi Sevgen, Douda Krt Sorunu ; Kalan Yayinlari2003, Anakara,s.20 Babug, Hayri Gktrk -Uygur Zaza - Kurman leheleri zerine bir aratIrma Ankara : Trk kltrn aratIrma enstits, 1984

19

Babu, Hayri Iki Trk boyu Zaza ve Kurmanclar, yazan Hayri Babu Ankara : Trk kltrn aratIrma enstits, 1984 H. De Genouillac, Les Dieux de lElam( Haq Elami) Recueil de Travaux relatif la pholologie et lArchologie egyptienne et Assyrienne vol.XXVII, Paris ;MDCCCCV,p.11 Hommel, Fritz Grundriss der Geographie und Geschichte des alten Orients, von Dr. Fritz Hommel,... 2., neubearbeitete Auflage des "Abrisses der Geschichte des alten Orients" Publication : Mnchen : C. H. Beck, 1904 Grdal Aksoy; MUNZUR N27-28p.12 Daniel Bodi, Petite Grammaire de lAkkadien, Geuthner,Paris 1991,p.242 Guda, Cy A Lev-34) Tosun, Yalva Sumer Dili ve Grammeri, Cilt 1 ; TTK, 1981, p,106 Salonen, p.118 ; E. Burrows, Ur Archaic Texts,pl. 15,N181 Une lettre no babylonienne. A.T.CLAY, Neobabylonian, Lettres froms Erech pl.LXXI N190-32, transcrite et traduite dans E.Ebeling, Neubabylonische Briefe aus Uruk, p.150/ Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) V. Scheil. Choix de textes religieux assyriens Paris : E. Leroux, 1897 Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) Le Culte de Guda sous la IIe dynastie d'Ur, par le P. Scheil Chalon-sur-Sane : impr. de L. Marceau, (s. d.) Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) Deux nouvelles lettres d'el-Amarna Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) Epigrammata et carmina. Nova editio Chalon-sur-Sane : impr. de . Bertrand, 1934 Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) Dieulafoy, Marcel Esagil, ou le Temple de Bl-Marduk Babylone. tude documentaire par le P. Scheil,... tude arithmtique et architectonique par M. Marcel Dieulafoy,... Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) Inscription de Darius Suez (menues restitutions Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) Inscription de Manitusu [S. l. ?], [1910?] Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) Inscription de Manitusu [S. l. ?], [1910?] Scheil, Jean-Vincent (1858-1940) Inscription de Naram-Sin, par Fr. V. Scheil,.. Zimmern, Heinrich (Friedrich David Heinrich) Akkadische Fremdwrter als Beweis fr babylonischen Kultureinfluss, von Heinrich Zimmern. 2te, durch vollstndige Wrterverzeichnisse vermehrte Ausgabe [Texte imprim] Publication : Leipzig : J. C. Hinrichs, 1917 Description matrielle : In-4 , 94 p. Zimmern, Heinrich (Friedrich David Heinrich) Der babylonische Gott Tamz, von Heinrich Zimmern [Texte imprim] Publication : Leipzig : B. G. Teubner, 1909 Description matrielle : In-4 , pagin 699-738 Zimmern, Heinrich (Friedrich David Heinrich) Babylonische Hymnen und Gebete in Auswahl, von Dr. Heinrich Zimmern,... [Texte imprim] Publication : Leipzig : J. C. Hinrichs, 1905 Description matrielle : In-8 , 32 p. Zimmern, Heinrich (1862-1931) Beitrge zur Kenntnis der babylonischen Religion [Texte imprim] : die Beschwrungstafeln urpu, Ritualtafeln fr den Wahrsager, Beschwrer und Snger / von Dr. Heinrich Zimmern,... Publication : Leipzig : Zentralantiquariat der Deutschen Demokratischen Republik, 1975 Description matrielle : XII-226-LXXIX p. ; 30 cm

20

Schrader, Eberhard, Die Keilinschriften und das Alte Testament, von Eberhard Schrader. 3. Auflage, mit Ausdehnung auf die Apokryphen, Pseudepigraphen und das Neue Testament, neu bearbeitet von Dr. H. Zimmern,... und Dr. H. Winckler,... [Texte imprim] Berlin : Reuther und Reichard, 1903 Knudtzon, Jrgen A. Die El-Amarna-Tafeln... 2ter Teil...Leipzig, 1915 Weissbach, Franz Heinrich, Anzanische Inschriften und Vorarbeiten zu ihrer Entzifferung, von F. H. Weissbach... Leipzig : S. Hirzel, 1891 Weissbach, Franz Heinrich, Die Keilinschriften am Grabe des Darius Hystaspis, von F. H. Weissbach... Leipzig : B. G. Teubner, 1911 Weissbach, Franz Heinrich Neue Beitrge zur Kunde der Susischen Inschiften Publication : (S. l. n. d.) Description matrielle : 49 p. ; In-4 Extr. de : Abh. K. S. Ges. Wiss. XXXIV Weissbach, Franz Heinrich Die sumerische Frage, von F. H. Weissbach Publication : Leipzig : J. C. Hinrichs, 1898 Peiser, Felix Ernst, Die assyrische Verbtafel (V Rawl. 45). I. Die Assyrische Zeichenordnung von Sa und V Rawl. 45, Inaugural-Dissertation... Peiser, Felix Ernst, Aus dem Mnchen : F. Straub, babylonischen Rechtsleben... von J. Kohler,... und F. E. Peiser,... [Texte imprim] Publication : Leipzig : E. Pfeiffer, 1890-1894 Peiser, Felix Ernst Kohler, Josef (1849-1919) Babylonische Vertrge des Berliner Museums in Autographie, Transcription und bersetzung herausgegeben und commentiert von F. E. Peiser, nebst einem juristischen Excurs von J. Kohler Berlin : W. Peiser, 1890 Description matrielle : In-4 , XLIX-351-56 p. Peiser, Felix Ernst,Das Grberfeld von Moythienen, herausgegeben von Emil Hollack und F. E. Peiser Knigsberg i. Pr. : Grfe und Unzer, 1904 Peiser hetitischen Inschriften, ein Versuch ihrer Entzifferung, nebst einer das weitere Studium vorbereitenden, methodisch geordneten Ausgabe, von F. E. Peiser,... [-Nachtrag zu Peiser. Die hetitischen Inschriften] Berlin : W. Peiser, 1892 Description matrielle : In-8 , XV-128 p. et un supplment de 6 p. non ch. Peiser, Felix Ernst Winckler, Hugo (1863-1913) De Inscriptione Sargonis, regis Assyriae, quae vocatur Annalium, dissertatio inauguralis quam... scripsit Hugo Winckler,... [Texte imprim] Publication : Berolini : typis G. Langenscheidt, 1886 Description matrielle : In-8 , 62 p., theses et vita Winckler, Hugo (1863-1913) Geschichte Babyloniens und Assyriens, von Hugo Winckler, Leipzig : E. Pfeiffer, 1892 Winckler, Hugo (1863-1913) Himmels- und Weltenbild der Babylonier als Grundlage der Weltanschauung und Mythologie aller Vlker, von Dr. Hugo Winckler,... Leipzig : J. C. Hinrichs, 1901 Hsing, Georg Beitrge zur Rostahmsage (Sajjid Battl), Leipzig : J. C. Hinrichs, 1913 In-4 , XVI-68 p. Hommel, Fritz, Grundriss der Geographie und Geschichte des alten Orients, von Dr. Fritz Hommel,... 2., neubearbeitete Auflage des "Abrisses der Geschichte des alten Orients" Mnchen : C. H. Beck, 1904 Hommel, Fritz Abriss der babylonisch-assyrischen und israelitischen Geschichte von den ltesten Zeiten bis zur Zerstrung Babels, in Tabellen Leipzig : J. C. Hinrichs, 1880 Description matrielle : Gr. in-8 , 20 p. Hommel, Fritz Geschichte Babyloniens und Assyriens, Berlin : G. Grote, 1885 Description matrielle : In-8 , 802 p., fig., pl., cartes et plans

21

You might also like