FADEREN

Bjrnstjerne Bjrnson
mektig kraftig, imponderende
alvorlig (ro.) serios, grav
fadder, -e, -ne en person som er vitne til at et barn blir dpt; ogs om en person som hjelper noen i et nytt og
uvant milj
nevne, -te, -t - snakke (forbigende) om
bygd (-a el. -en) (ro.) sat
slekt (-en) en gruppe personer med samme stamfar eller stammor; slektninger, familie
ellers noe noe annet
hverdag (-en) en dag som ikke er sndag eller helligdag
velsignelse(-en) (ro.) binecuvntare
sorg (-en) dyp fortvilelse (f eks over noens dd); uro
tie (-dde, -dd) ikke si noe
rend (-et) et oppdrag, en oppgave
atter enda en gang, igjen, p nytt
sty (-en, bare entall) forstyrrende lyder, brk
hrtes preteritum pasiv fra hre
mannsterk som bestr av mange personer
begjre (-te, -t) be om, fordre, kreve
begjre lysning utlyse bryllup
i tanker (ro.) pe gnduri
fre (-te, -t) opp skrive
eneste alene i sitt slag
p noens vegne for noe
ro (-dde, -dd) flytte en bt framover i vann ved bruke rer (vsle)
toft (-en) (ro.)
tilje (-a) en gulvplanke i en liten bt; et gulvbord
gli (gled, glidd) bevege seg sakte og stille; skli. (ro.) a aluneca
stikke (stakk, stukket) ut (ro.) ntinde, extinde
tak (-et) et grep, et feste (eng. grip)
velte (-et, -et) (ro.) a se rsturna, a se rsuci
rett (adj./adv.)
tro (-dde, -dd) oppfatte (percepe) som sant
stirre (-et, -et) se intenst p noe(n) (uten blunke), glane
plett (-en) en liten plass; en flekk
stige (steg, steget) ke, g oppover, hyne
briste (brast, bristet) g i stykker, sprekke (ro.) a crpa
brende fra bre (bar, bret) (ro.) a purta, a cra
rusle (-et, -et) spasere (a se plimba) rolig (uten noe ml)
famle (-et, -et) lete usikkert etter (med hendene); billedlig "lete (etter ord), vre usikker"
varsom forsiktig , aktsom, (ro.) cu grij cu grij, cu atenie
ls (-en) (ro.) zvor, ncuietoare
tre (trdte trdt) tr, g, stige; (ro.) a pi
foroverbyd fra forover (framover, i retning fram) + bye (bende, krke) (ro.) ncovoiat, adus de spate
mager (magert, magre) tynn, benete; med lite fett; billedlig "drlig, lite, ubetydelig"
de fattige (eng.) the poor
legat (legatet, legat, legata) pengesum som i testament er avsatt til et visst forml
telle (talte, talt) (ro.) a numra
sakte med lav hastighet, langsom
renne (rant, rent) flyte, strmme
Konfirmasjonen: I eldre tid pleide man stille konfirmantene etter nummer p kirkegulvet
konfirmasjonssndagen. Den flinkeste i rskullet (= personer som er fdt det samme ret, gr i samme
skoleklasse) fikk nr. 1, og s videre nedover til han eller hun p jumboplassen (jumbo den som ligger eller
kommer sist i en konkurranse)

FADEREN
(utgitt i novellesamlingen Smstykker, 1860)
Bjrnstjerne Bjrnson
Bakgrunn:
Under nasjonalromantikken ble bondelivet idyllisert og beskrevet som noe eksotisk og vakkert. Men p
1850 og 60-tallet - mellom romantikk og realisme - er det noe som skjer: I bondefortellingene til Bjrnstjerne
Bjrnson og Ivar Aasens dikt om Norge blir bondelivet skildret mer fra innsiden.
Litteraturen i realismen setter problemer under debatt (litteraturkritikeren Georg Brandes). For de "fire store",
det vil si Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Bjrnstjerne Bjrnson og Jonas Lie, disse problemer er knyttet til,
blant annet, forretningsmoral, kirken, skolen og kvinnens stilling i ekteskapet.
Bjrnson skrev sine bondefortellinger, Henrik Ibsen skrev "Peer Gynt" og "Brand" p diktform (vers), og det
nasjonalhistoriske "Kongsemnene", mens Camilla Collet skrev "Amtmannens dtre", som av mange regnes
som den frste realistiske romanen i Norge.
Under realismen ville de beskrive det nye samfunnet slik det virkelig var. De ville vre objektive og
rasjonelle. De ville skape debatt og forandre samfunnet.
De skrev om nye samfunnskonflikter, som kvinnenes kamp for strre frihet, spenningen mellom den gamle
overklassen og det nye borgerskapet, og forholdet til religionen.
Naturalismen er omtrent samtidig med realismen, og ligner mye p realismen. Naturalistene ville ogs
beskrive samfunnet som det var. Men realistene trodde p den frie vilje og at diktningen deres kunne forandre
samfunnet. Naturalistene var determinister. De trodde ikke p noen fri vilje, men at arv og milj bestemte
hvordan menneskets liv ville bli. Mens realistene frst og fremst skrev om borgerskapets (de velstendes)
problemer, skrev naturalistene om de fattige og fattigdommens deleggende virkninger. Realistene trakk
ut det typiske ved mennesker og milj. Naturalistene ville heller beskrive menneskene slik de var i en gitt
situasjon og i et visst yeblikk. Amalie Skram var den mest konsekvente naturalisten i Norge.
Bjrnstjerne Bjrnson:

en av de fire store
aktiv i samfunnsdebatten
sjanger: dikt, skuespill, romaner, noveller og bondefortellinger
essay, artikler og 30 000 brev
1903 Nobels litteraturpris
Norges nasjonaldikteren
skrev Ja, vi elsker

Novellens handling:
Hovedpersonen, Tord veraas, er en rik bonde, den mektigste mann i sin bygd. En dag str han i prestens
kontor og sier han vil ha snnen sin dpt. Dpen skal holdes frstkommende lrdag kl.12. Seksten r senere
kommer Tord til prestens stue der han vil ha snnen konfirmert. Han vil ikke betale presten fr han forvisser
seg om at snnen skal st nr. 1. S gr tte r og igjen str Tord i prestens kontor med flere andre menn fra
bygda. Snnen skal gifte seg med Karen Storlien som er bygdas rikeste jente. Han betaler 3 daler, selv om
presten sier han bare skal ha en.Fjorten dager senere skjer det utenkelige for Tord. En dag er han og snnen sin
ute og ror til Storlien for samtale om bryllupet, snnen faller ut av bten og drukner. Faren leter i 3 dager og
3 netter etter sin dde snn. Morgenen den tredje dager finner han snnen, og brer ham opp bakkene tilbake
til grden sin.Det gr et helt r. Presten hrer en hstkveld noen som gr utenfor forstuen og der str Tord. Han
forteller at han har solgt grden sin og vil donere pengene til et legat som skal st i snnens navn.
kommer til presten for forsikre seg om at gutten hans blir behandlet best mulig
Han betaler s presten for at snnen skal dpes alene
Isteden for gift seg, dr snnen.

Novellens analyse:

Oppbyggning/Struktur
Novellen har ei kronologisk oppbygning. Den spenner over et ganske langt tidsrom p 25r. Begravelsen er
ikke tatt med i novella. Faderen har de fleste novelletrekkene inkludert: det er f personer (hovedpersonen
Tord og presten som er aktiv og snakker i novellen; Finn og de mennesker som kommer med Tord til presten),
handlingen foregr ogs p et begrenset antall steder (p prestens kontor eller stue, og en kort sekvens ute i
robten). Novellen har en stadig konflikt mellom Tords hovmod (arroganse) og Gud. Konflikten Konflikten
ker plutselig nr snnen drukner. Denne dele av novellen ar vendepunktet. N forandres den utvendige
konflikten til en innvendig konflikt som skal fre til den endelige situasjonen.
Forteller
Fortelleren snakker i tredje person. Han bare observerer alt som skjer, men han tar ikke del i handlingen. Han
refererer direkte dialoger og forteller hva som skjer uten g inn p karakterenes tanker og flelser. Det
skildres ingen flelser i denne novella, selv om det er en flelsesmessig ladet historie.
Synsvinkel
Synsvinkelen her er refererende autoral. Forfatteren er objektiv.
Milj
Ikke s mye miljbeskrivelse er tatt med.
Sprk og stil
Historien er fortalt p en enkel mte og undvendige detaljer og personers indre flelser er ikke beskrevet.
Det fr frem moralen i historien p en mer tydelig mte.
Tema og budskab
Temaet i novelle er samfunnsnormer og (kristen) moral kontra kraft og lengsel. Tord trenger ikke Gud, han har
jo penger som sikrer snnen. Det virker om snnen bar et redskap for faren vise seg frem.
Han mister alt men blir et bedre menneske.
Historien er ogs svrt kristelig. Tord gir alt han har til kirken og vil ikke engang ha det i sitt eget navn.
Moralen er viktig, det med at man ikke bare skal tenke p seg selv, men ogs p de fattige eller p Gud.
Snnen blir nok konfirmert i mai, slik som i dag o i siste avsnitt fr vi vite der er hst. Disse rstidene tyder og
s p start og slutt.
Karakter
Tord fler nok i tillegg at hans storhet ikke lenger er av noen betydning og innser at ikke bare det fremheve
sin egen storhet er av verdi.
Presten er en type medhjelper i historien. Det er bare det at Tord spr ikke eller vil ikke ha prestens hjelp. Han
prver stadig f Tord til tenke p noen andre enn seg selv. Han er svrt diskre og trr egentlig ikke vre
direkte mot denne mektige mannen.
Likheter med:
Folkediktningene
Bjrnson er tydelig preget av folkediktningen. I
novella Faderen er det tatt i bruk flere litterre
trekk som stammer fra folkediktningen;
- tre mter med presten;
- sted og tid er ogs ukjent; vi bare vet om
Storlien;
- bare de viktigste hendelsene er tatt med i
historien.

Sagaene
Bjrnson er ogs pvirket av de norrne sagaene.
- troverdighet i historien;
- den objektive synsvinkelen;
- en kongesaga presenterte en konges liv
kronologisk;
- i kongesagaene flger det alltid en vurdering
av kongen til slutt; hans vurdering kan
summeres opp til bli at han har lrt av sine
feil, og er villig til betale sin del til de som
er svakere stilt i samfunnet.

1. Hans Dahl, "P fjelletstopp", romantikken;

2. Adolph Tidemand and Hans Gude, Brudeferden i Hardanger (Bridal journey in Hardanger), 1848,
nasjonalromatikken
3. Christian Krohg (1852-1925) The Struggle for Survival, realismen: depicts the distribution of bread to the
poor in Christiania (Oslo)
4. Erik Werenskiolds hovedverk, "En bondebegravelse"(1885), naturalismen.