Bee 5 år (?

)
fra Xiangkoang, Laos
Et fadderbarn i Laos

Selv om skoleveien har vært lang, og farene langs veien er

mange, har ofte guttene fått gått på skole. Jentene har vært
nødvendige hjemme til bæring av vann og arbeid på
risåkrene. Som direkte resultat av prosjektet, får nå også
jentene gå på skole.

I hjertet av Nord-Laos ligger den flotte naturrike provinsen

Xiangkhoang. Her er klimaet godt, og det er stort sett frodig. I
denne provinsen finner vi også de kjente store steinkrukkene
som kan være så gamle som 2000 år, og bærer vitne om
fordums storhetstider.

Mye ligger vel til rette for folkene som bor her. Men de siste 40-
50 år har vært ulike generasjoner før. Noen korte og ville
krigsår forandret både landskap og natur, men særlig levemåte
for dem som overlevde. De millioner små bomber som fortsatt
ligger skult under grastorva eller i jungelen skaper stadig
grufulle lemlestelser og konstant stor frykt. Størstedelene av de
tidligere så godt utnyttede åssidene ligger nå som tett jungel
med usynlige skilt: FARE!!!.

NMS har støttet landsbyutvikling i 4 landsbyer som ligger oppe

i fjellene og inn i skogen. I den uframkommelige jungelen er det
fortsatt mennesker som bor skult etter krigen som ble offisielt
avsluttet for 35 år siden.

Bee gleder seg til å få ny skole

I den innerste landsbyen treffer vi Bee (5 år?). De er flere barn
som nettopp har kommet hjem fra skolen. Bee går i
barnehagen (dvs skole for de minste). Barna må gå 1 time til
skolen hver vei. Fra de voksne har Bee hørt at de kanskje skal
få ny skole til sommeren,og gleder seg veldig. Han prater mens
han iherdig vasker hendene. Han er veltalende, og det er godt
gjort, siden laotisk ikke er hans morsmål. Men når jeg spør om
hvor gammel han er, vet han ikke......
Ny skole
2. september i år innvidde vi skolen. Det var en stor fest med
taler og konkurranser for både barn og voksne. Det var på
forhånd kalkulert med ca 50 barn, men siden vi begynte å
bygge skolen har flere familier kommet ut av skogen og slått
seg ned i landsbyen. Nå var det nesten 100 barn som skulle
begynne på skolen.

Jentene kan nå gå på skole, og slipper å bruke

flere timer om dagen for å hente vann
Landsbysjefen beklaget at han ikke hadde noe å gi oss, men
håpet at vi hadde sett gleden til folkene hans (det hadde vi!!).
Dette var første gang de hadde fått hjelp til utvikling. Nå slapp
barna den lange skoleveien, og damene og de unge jentene
slapp å gå i timevis for å hente vann. Med tynne slanger fikk de
til og med vannet helt opp til trammen utenfor husene.

Atle Roger Mydland

Misjonær for
Det Norske Misjonsselskap i Thailand/Laos