You are on page 1of 19

PROJEKT KURSI

Tema: PROJEKTIMI I RRUGES AUTOMOBILISTIKE NE HARTE

Projektdetyra: Te projektohet rruga automobilistike nga pika A ne B me keto


kerkesa:
Shpejtesia e projektuar v=60 km/ore
Pjerresia e projektuar i=3 %
Numri i kalimeve n=2
Projekti do te hartohet ne harten 1:2500 me barazlartesi h=1m

Programi i detyres:
1) Perpunimi i hartes:
a- Plotesimi i izoipseve me kuota
b- Theksimi i hidrografise
c- Caktimi i pikave te detyrueshme.
2) Llogaritja e hapit te kompasit dhe trasimi i vijes se punimeve zero.
3) Percaktimi i vertekseve.
4) Lloaeritja e rrezes me te vogel dhe zgjedhja e rrezeve te lakoreve horizontale
per cdo rast .
5) Nxjerrja e koordinatave te vertekseve nga harta dhe:
a- Llogaritja e kendeve te ktheses
b- Llogaritja e gjatesise se segmenteve midis vertekseve.
6) Llogaritja e elementeve te lakoreve horizontale rrethore
7) Llogaritja e gjeresise dhe gjatesise se rruges
8) Caktimi i pikave karakteristike dhe hartimi i profilit gjatesor.
9) Heqja e vijes se projektit.
10) Rakordimet ne lakoret horizontale dhe masat ne kthesa
a- Lakoret e kalimit
b- Zgjerimi ne kthesa
c- Mbilartesimi
d- Hapja e fushes se shikimit grafikisht
11) Llogaritja e lakoreve vertikale.
12) Per nje kthese te llogariten.
a- Koordinatat ortogonale te lakores se kalimit dhe te lakores rrethore.
b- Disnivelet per realizimin e mbilartesimit.
13) Hartimi i profileve terthore.
14) Llogaritja e vellimit te dheut dhe ndertimi i diagramit te levizjes se tyre.
15) Planimetria e rruges.
16) Veprat e artit.
a- Matja e siperfaqes se nje bazeni ujembledhes.
b- Llogaritja e diametrit dhe gjatesise se nje tombinoje.
ZHVILLIMI I PUNES

1) Perpunimi i hartes
a) Plotesimi i izoipseve me kuota
Per te lehtesuar projektimin afer vijes qe bashkon piken A me B shkruhen
kuota plotesuse si ne izoipse ashtu dhe ne vendet ku mund te kaloje rruga.
b) Theksimi i hidrografise.
Ne pikat e nderprerjes se rruges me pengesa hidrografike do te ndertohen
vepra arti prandaj lumenjte,perrenjte,luginat ku grumbullohet uji theksohen me
ngjyre blu.
c) Caktimi i pikave te detyrueshme.
Duke studiuar harten shenohen ne harte pikat e detyrueshme dhe sit e tilla
konsiderohen qendrat e banuara,qafat,nderprerjet me lumenj etj.

2) Llogaritja e hapit te kompasit dhe trasimi i vijes se punimeve zero.


Vija e punimeve zero trasohet me kompas, hapi i te cilit llogaritet sipas
formulas se nxjere nga figura:

a=h/it·SH=1/6·2500=6.25 mm

Duke u nisur nga pika A me kompas te hapur 6.25 mm nderpriten izoipset


me rradhe por pa u larguar shume nga vija e drejte qe bashkon A me B.Kur hapi i
kompasit nuk i pret izoipset kjo tregon se tereni eshte pak i pjerret dhe ne kete
rast kryhet trasim i lire.Bashkimi i vijave te nderprerjeve A,1,2,3,4…tregon vijen e
punimeve zero

3) Percaktimi i vertekseve.
Vija e punimeve zero eshte shume e thyer me kthesa cdo 250 m dhe rruga
nuk mund te realizohet sipas kesaj vije prandaj kjo zevendesohet me vijen
A ,V1,V2, V3,B duke patur parasysh:
a) te mos largohet shume nga vija e punimeve zero
b) largesia ndermjet vertekseve te jete e tille qe te lejoje kalimin e lakoreve
te kalimit
Caktimi i vertekseve quhet i perfunduar vetem kur eshte plotesuar
mundesia e lakoreve te kalimit.Ne rast te kundert largesia ndermjet vertekseve
merret me e madhe ose mund te kalohet ne nje variant tjeter te punimeve zero.

4) Llogaritja e rrezes me te vogel dhe zgjedhja e rrezeve te lakorev


horizontale per cdo verteks.

Rrezja me e vogel llogaritet sipas formules:

Rm=V2/25 = 602/25 =169m


Rrezet per cdo verteks zgjidhen ne pershtatje me kushtet topografike te
terrenit duke patur parasysh qe harku te jete sa me afer vijes se punimeve zero
dhe largesia mes dy tangenteve kufitare te lejoje ndertimin e lakoreve te
kalimit.Per verteksin e pare V1 pranohet rrezja 170 m,per verteksin e dyte
pranohet rrezja 70 m ndersa per verteksin e trete do jete 60m.

t m t
M
T T'

/2
R

5) Nxjerrja e koordinatava te vertekseve nga harta


Koordinat Gja
at   ΔX ΔY tg(r) r α φ tesia L
A 447732.1 438872.3                
V1 447794.7 439120 167.5 52.5 0.313 17 22 49 17 22 49 50 38 43 175.52 175.54
V2 448082.6 439065.9 160 -105 0.656 33 15 54 326 44 06 46 22 51 191.34 191.33
V3 448085.7 439089.9 75 17.5 0.233 13 06 57 13 06 57 68 15 11 77.1 77.1
B 448172.3 439130.7 21.25 140 6.588 81 22 08 81 22 08   141.6 141.6
                Shuma 585.56 585.57

6) Logaritja e lakoreve horizontale.

t = R·tgr φ/2 m = R·(sec φ/2 – 1) K = R·φ


ρ

Vert Verteksi Rrezja φ t m K


V1 170 50 38 43 80 18.07 158.25
V2 70 46 22 51 30 6.15 56.66
V3 60 68 15 11 40 12.48 71.47
Shuma     150 36.7 286.38
7) Llogaritja e gjatesise dhe pjerresise se rruges.

Gjatesia llogaritet me formulen:

L=∑L-2∑t+∑k=585.56-2·150+286.38=571.94 m

Ku: t- gjatesia e tangents


L- Gjatesia ndermjet vektoreve kufitare
k- gjatesia e lakores
Gjeresia llogaritet duke marre parasysh numrin e kalimeve n=2,gjeresine e
automjetit d=2.4m si dhe gjeresine e bankinave qe sipas kategorive te rruges
pranohet a=0.5m.
Gjeresia per rrugen me dy kalime llogaritet me ane te formules:

B=2a+3Δ+2d

Ku: Δ=0.5m+0.005V=0.5+0.005·55=0.775 m

dhe nga kjo del qe gjeresia eshte:

B=2·0.5+3·0.775+2·2.4= 8,125 m

∆ d ∆ d ∆

a a

8) Caktimi i pikave karakteristike dhe hartimi i profilit gjatesor.


Per hartimin e profilit gjatesor gjate boshtit te rruges behet piketimi gjatesor duke
vendosur piketa ne vendet me karakteristike te terrenit.Ne baze te matjeve te
kryera ne harte eshte perpiluar pasqyra 3. Largesite e pergjithshme te pikave jane
llogaritur ne baze te elementeve L, t dhe k te nxjerra nga dy tabelat 1 dhe 2 te
llogaritura ne pikat 5 dhe 6 te programit te projektit te kursit.
Hartimi i profilit gjatesor realizohet ne fillim me plotesimin e rreshtit te shtate qe
paraqet kilometrazhin .Pastaj plotesohet rreshti 6 duke i hedhur pikat sipas
largesise se pergjithshme qe merret nga libreza 3.Njekohesisht shenohen numrat
e pikave ne rreshtin 4.Po me te dhenat e tabeles 3 plotesohet rreshti 5 ku
shenohen largesite pjesore si dhe rreshti 3 ku shenohen kuotat e tokes te nxjerra
nga harta.
Per hedhjen e profilit gjatesor duhet te kemi parasysh qe ne boshtin vertical te
profilit te hedhim kuotat sipas shkalles vertikale qe zakonisht pranohet 10 here me
e vogel se ajo horizontale pra 1:200,ose per cdo 5 mm kuota zmadhohet 1m.Pikat
ne profilin gjatesor hidhen sipas largesise se pergjithshme dhe kuotave
perkatese .Bashkimi I ketyre pikave jep vijen e tokes me boshtin e rruges.
V3 3
L=141.6 B
L=77.1 K=71.47
t3=40
2
V2 K=56.66
t2=30

L=141.6

K=98.69 V1
t1=50

L=175.52

A
Pasqyra 3
  LARGESIA     KUOTA
Pjesor MAJTA DJATHT
Pika e   E pergj- S BOSHT .
  Harte Terren E korrigjuar ithshme      
A         56.5 57 54.8
1 14 35 34.6 34..6 54.9 57.2 57.8
2 12 30 29.6 64.2 55.3 57.4 57.7
3 11 27.5 27.1 91.3 56 58 58.1
4 7 17.5 17.1 108.4 56.8 59 58.3
T1 6 15 14.6 123 57 59 56.6
5 5 12.5 12.96 135.96 58.2 59.2 56.1
6 5 12.5 12.96 148.92 59.7 59.1 55.8
7 6 15 15.46 164.38 60 58 54.5
M1 3 7.5 12.96 177.34 59 57 54.2
8 3 7.5 8.22 185.56 58 56 53.5
9 3 7.5 8.22 193.78 57.4 55 52.6
10 3 7.5 8.22 202 57 54.3 52.2
11 4 10 10.72 212.72 57 54 52.4
9) 12 3 7.5 8.22 220.94 56.2 53.8 51.9 Heqja e
vijes se T’1 2 5 5.72 226.66 56 53.5 51.8
projektit 13 13 32.5 31.77 258.43 56 53 51.2 .
14 7 17.5 16.77 275.2 56.5 54 52.5 Para
15 5 12.5 11.77 286.97 56.2 53 52.2 heqjes se
16 7 17.5 16.77 303.74 55.8 53 50.4 vijes se
T2 14 35 34.27 338.01 54.4 52.4 49.8 projektit
17 6 15 15.27 353.28 54.5 52 50.2
merren
18 3 7.5 7.77 361.05 53.4 53 51
te dhena
mbi M2 2 5 5.27 366.32 52.2 53 52 nivelin
19 3 7.5 7.77 374.09 50.7 52 52.1
maksimal
20 3 7.5 7.77 381.86 49.8 51 51.4
te ujit ne
T’2 5 12.5 12.77 394.63 48.1 50.4 50.6 lumme,
Hm. T3 2 5 5 399.63 48 50 50.2 Duke
21 4 10 10.8 410.43 47.4 49 49.5 lene 0.5
22 3 7.5 8.3 418.73 47 48.5 48.9
m rezerve
23 4 10 10.8 429.53 46.8 48 48.3
dhe duke
M3 2 5 5.8 435.33 46.6 47.7 48.2 pranuar
0.5 24 5 12.5 12.86 448.19 46.3 47 47.5 m
T’3 9 22.5 23.44 471.63 45.5 46 46.7
25 8 20 20.94 492.57 45.9 45 46
26 2 5 5.94 498.51 46.1 45.5 45.8
27 5 12.5 13.44 511.95 46.5 46 45.4
28 7 17.5 18.44 530.39 47.1 47 46.3
29 7 17.5 18.44 548.39 47.9 48 47.7
30 4 10 10.94 559.77 48.7 49 48.5
B 5 12.5 13.44 573.21 49.5 50 49.9
trashesine e soletes, del se kuota e ures duhet te jete:

H0=Hm+0.5+0.5= Hm+1m
Mbi tombino me diameter 0.5 m duhet te kete 1 meter mbushje. Me heqjen e
niveletave duhet pasur parasyshqe pjerresia e tyre te mos kaloje pjerresine
maksimale 6.5%, gjatesia e tyre te mos jete me e madhe se 50 m dhe te mos kete
thyerje te niveletes ne vepra arti.

10) Rakordimet ne lakoret horizontale dhe masat ne kthesa .


a)Zgjerimi z llogaritet me ane te formules :

z= l2 + 0.05· V .
R R

ku:
R- eshte rrezja e lakores rrethore
V=65km/ore eshte shpejtesia e automjetit
l=10m eshte gjatesia e automjetit.
Per verteksin e pare:
z1= 102 + 0.05· 60 =0.83 m
170 170
Per verteksin e dyte:
z2= 102 + 0.05· 60 =2.08 m
60 60
Per verteksin e trete:
z3= 102 + 0.05· 60 =1.81 m
70 70

Zgjerimi realizohet ose nga ana e brendshme ose nga ana e jashteme e rruges
duke filluar me zero ne piken FLK dhe duke marre vleren e plote z me MLK.Ne rastin
tone zgjerimi behet nga brenda

z l

R FLK

MLK

b) Mbilartesimi.
Ne vije te drejte profile irruges do te kete formen e catise me pjerresi terthore
i1=2% te zgjedhur ne varesi te mbeshtjelles.
i1=2% i1=2%

3% 4.0 4.0 3%

0.5 0.5

Ne kthesa rruga do te kete pjerresi te njeanshme i3 te llogaritur me ane te


formules:

i3= V2 -f
127·R

ku: V=60 km/ore eshte shpejtesia e levizjes se automjetit.


R- rrezja e lakores rrethore horizontale.
f- koeficenti i ferkimit terthor.

•Per verteksin e pare:

i3= 602 - 0.12 = 0,07569


127·170
Meqenesevlera e mbilartesimit eshte me e madhe se 2% atehere qe te mund te
realizohet mbilartesimi duhet qe te plotesohet kushti:

i0= i22 + i32 < 10 %


i2-eshte pjerresia gjatesore cila merret ne profilin gjatesor pasi eshte hequr
vija e projektit
i0= 0.07562+0.0312 =0.081=8.1%<10%
•Per verteksin e dyte:

i3= 602 - 0.12 = 0.089=8.9%>2%


127·60
Meqenesevlera e mbilartesimit eshte me e madhe se 2% atehere qe te mund
te realizohet mbilartesimi duhet qe te plotesohet kushti i mesiperm:
i0=0.0952=9.52%<10%

• Per verteksin e trete:


i3= 602 - 0.12 = 0.059=5.9%<2%
127·70
Meqenesevlera e mbilartesimit eshte me e madhe se 2% atehere qe te mund
te realizohet mbilartesimi duhet qe te plotesohet kushti i mesiperm:
i0=0.0666=6.66%<10%
c) Lakoret e kalimit.
Per te bere qe forca centrifugale ne kthese te mos marre menjehere vleren
maksimale ne piken ku fillon lakorja rrethore, keto te fundit rakordohen me
lakore kalimi, rrezja e te cilave fillon ne pambarim dhe zvogelohet deri ne vleren
e rrezes se lakores rrethore R.
Per lakoren e kalimit behen keto llogaritje:
1- Gjatesia e lakores se kalimit l= V3 _
24·R
2- Zhvendosja e lakores se kalimit u= l2 _
24·R
Keshtu do te kemi :
Per verteksin e pare:

l1= 603 =67.31 m u1= 67.312 =1,11 m


24·170 24·170
Per verteksin e dyte:
l2= 603 =38.09 m u2 = 38.09 2 =0,86 m
24·70 24·70
Per verteksin e trete:

l3= 603 =44.44 m u3 = 44.44 2 =1.37 m


24·60 24·60

T MLK u

FLK MLK
T'

FLK

Qe te mund te realizohen lakoret e kalimit duhet te verteohet mosbarazimi:

K>l
Per verteksin e pare K=158.25 m , l=67.31 m pra K>l
Per verteksin e dyte K=56.66 m, l=38.09 m pra K>l
Per verteksin e trete K=71.47 m, l=44.44 m pra K>l
Per vertekset V1 ,V2dhe V3 po llogarisim koordinatat ortogonale per piketimin
e detajuar te lakores rrethore dhe te lakores se kalimit kur si lakore kalimi
pranohet parabola kubike.
●Verteksi V1:
Te dhenat per lakoren rrethore jane:

Parametrat e lakores Vlerat numerike


rrethore
Rrezja R1 170 m
Kendi i ktheses φ1 50° 38' 43"
Tangjntja t1 80
Bisektrisa m1 18.07 m
Zhvillimi i kurbes K1 158.25 m

Te dhenat per lakoren e kalimit jane:

Gjatesia e lakores se kalimit l1=67.31 m


Zhvendosja e lakores se kalimit u1=1,11 m

Koordinatat ortogonale per pikat e ndermjetme te lakores rrethore jepen ne tabele:

N=8 β= φ/8 = ( 50° 38' 43")/8= 6°19'50"


Xi=R·sin(i·β) Yi=2·R·sin2(i·β/2)

Pika X Y Progresiva
1 18.74 1.03 135.96
2 37.26 4.13 148.92
3 55.32 9.25 164.38
4(M) 72.71 16.33 177.34

Ne tabele jane paraqitur vetem pikat e gjysmes se pare te lakores. Ne


gjysmen tjeter pikat jane simetrike.
Koordinatat per pikat e lakores se kalimit llogariten me ane te formulave:

a=l1/4=67.31/4= 16.82 m
Xi=i·a Yi= Xi3 .
6·R·l

Pikat e lakores se X Y
kalimit
1(F.L.K) 16.82 0.069
2 33.64 0.56
3 50.46 1.87
4(M.L.K) 67.28 4.43

Pika e fillimit te lakores se kalimit do te jete l/2 =33.675 m para pikes T 1 te


tangjentes. Pra progresiva e pikes se fillimit te lakores se kalimit do te jete:

PR(F.L.K) = 135.96 -33.675 = 102.285 m


Pas piketimit te lakores kalimtare ,lakorja rrethore do te zhvendoset ne brendesi te
saj ma madhesine u=4.43m

●Verteksi V2:
Te dhenat per lakoren rrehore jane:

Parametrat e lakores Vlerat numerike


rrethore
Rrezja R2 70 m
Kendi i ktheses φ2 46° 22’ 51"
Tangjntja t2 30 m
Bisektrisa m2 6.15 m
Zhvillimi i kurbes K2 56.66 m

Te dhenat e lakores se kalimit jane:


Gjatesia e lakores se kalimit l2=38.09 m
Zhvendosja e lakores se kalimit u2=0,86 m

Koordinatat ortogonale per pikat e ndermjetme te lakores rrethore jepn ne tabele:

N=6 β= φ/6 = (46°22’51”)/6 = 7°43'48"


Xi=R·sin(i·β) Yi=2·R·sin2(i·β/2)

Pika X Y Progresiva
1 9.41 0.63 353.28
2 18.66 2.53 361.05
3(M) 27.56 5.65 366.32

Ne tabele jane paraqitur vetem pikat e gjysmes se pare te lakores. Ne


gjysmen tjeter pikat jane simetrike.
Koordinatat per pikat e lakores se kalimit llogariten me ane te formulave:

a=l2/4=38.09/4= 9.52 m
Xi=i·a Yi= Xi3 .
6·R·l

Pikat e lakores se X Y
kalimit
1(F.L.K) 9.52 0,054
2 19.04 0,431
3(M.L.K) 28.56 1.445

Pika e fillimit te lakores se kalimit do te jete l/2 =19.04 m para pikes T 1 te


tangjentes. Pra progresiva e pikes se fillimit te lakores se kalimit do te jete:

PR(F.L.K) = PR -23.68 = 353.28– 19.04 = 334.24 m


Pas piketimit te lakores kalimtare ,lakorja rrethore do te zhvendoset ne brendesi te
saj ma madhesine u=1.445m

●Verteksi V3:

Te dhenat per lakoren rrehore jane:

Parametrat e lakores Vlerat numerike


rrethore
Rrezja R2 60 m
Kendi i ktheses φ2 68° 15’ 11"
Tangjntja t2 40 m
Bisektrisa m2 12.48 m
Zhvillimi i kurbes K2 71.47 m

Te dhenat e lakores se kalimit jane:


Gjatesia e lakores se kalimit l3=44.44 m
Zhvendosja e lakores se kalimit u2=1.37 m
Koordinatat ortogonale per pikat e ndermjetme te lakores rrethore jepn ne tabele:

N=6 β= φ/6 = (68°15’11”)/6 = 11°22'31"


Xi=R·sin(i·β) Yi=2·R·sin2(i·β/2)

Pika X Y Progresiva
1 11.83 1.17 410.43
2 21.19 2.33 418.73
3(M) 33.64 5.16 435.33

Ne tabele jane paraqitur vetem pikat e gjysmes se pare te lakores. Ne


gjysmen tjeter pikat jane simetrike.
Koordinatat per pikat e lakores se kalimit llogariten me ane te formulave:

a=l3/4=44.44/4= 11.11 m

Xi=i·a Yi= Xi3 .


6·R·l

Pikat e lakores se X Y
kalimit
1(F.L.K) 11.11 0,085
2 22.22 0,685
3(M.L.K) 33.33 2.314

Pika e fillimit te lakores se kalimit do te jete l/2 =22.22 m para pikes T 1 te


tangjentes. Pra progresiva e pikes se fillimit te lakores se kalimit do te jete:

PR(F.L.K) = PR -22.22 = 410.43– 19.04 = 391.39 m


Pas piketimit te lakores kalimtare ,lakorja rrethore do te zhvendoset ne brendesi te
saj ma madhesine u=2.314m

Korrigjimi i kuotave ne sektoret e vertekseve V 1 ,V2 dhe V3 per realizimin e


mbilartesimit.

●Ne verteksin V1 mund te realizohet mbilartesim me vlere te pjerresise i3=0,0756


Intervali i mbilartesimit pranohet i barabarte me intervain e gjatesise se lakores
kalimtare, pra L=67.31 m.
Si rezultat i mbilartesimit kuotat e projektit ne piken M.L.K do te pesoje
ndryshime. Ne anen e brendshme te lakores kuota nuk do te ndryshoje. Ne pikan e
boshtit kuotat do te rriten me vleren:
∆h = i3·B/2 = 0.0756·8.0/2=0.302 m
B

Ndersa ne anen e jashtme korigjimi do te jete ∆h =0.604 m.

●Ne verteksin V2 mund te realizohet mbilartesim me vlere te pjerresise i3=0,0890


Intervali i mbilartesimit pranohet i barabarte me intervain e gjatesise se lakores
kalimtare, pra L=56.66 m.
Si rezultat i mbilartesimit kuotat e projektit ne piken M.L.K do te pesoje ndryshime.
Ne anen e brendshme te lakores kuota nuk do te ndryshoje. Ne pikan e boshtit
kuotat
do te rriten me vleren:

∆h = i3·B/2 = 0.859·8.0/2=0.356 m
B

Ndersa ne anen e jashtme korigjimi do te jete ∆h =0.712 m.

●Ne verteksin V3 mund te realizohet mbilartesim me vlere te pjerresise i3=0,059


Intervali i mbilartesimit pranohet i barabarte me intervain e gjatesise se lakores
kalimtare, pra L=71.47 m.
Si rezultat i mbilartesimit kuotat e projektit ne piken M.L.K do te pesoje ndryshime.
Ne anen e brendshme te lakores kuota nuk do te ndryshoje. Ne pikan e boshtit
kuotat
do te rriten me vleren:

∆h = i3·B/2 = 0.859·8.0/2=0.236 m
B

Ndersa ne anen e jashtme korigjimi do te jete ∆h =0.472 m.


A3
B3
A2
O1
B2
A1
B1 O
B C D
A

d) Hapja e fushes se shikimit (grafikisht)


Qe automjeti te ece ne kthese me shpejtesine e dhene ne projekt V=65 km/ore,
shoferi duhet te shikoje automjetin perballe ne largesine sipas formules se
meposhtme:

Lm= V + V2 +5 m
1.8 63.5

Kjo eshte largesia minimale e shikimit dhe per rastin tone do te jete:

Lm= 60 + 602 +5 m = 107.6 m


1.8 63.5

11) Llogaritja e lakoreve vertikale.


Duke gjykuar nga thyerjet e niveletave del se eshte e nevojshme te llogariten
elementet vetem per tre lakore vertikale dhe pikerish ne piken N 1 , N2 dhe N3.
Ne piken N1 kemi lakore te myset (konvekse).
Llogaritjet per elementet e kesaj lakoreje:

Rmin = L2min = 67.312 = 471.94 ≈ 500 m


9.6 9.6

t=R· (| i1 |+| i2 |) = 600· 0.018+0.031 = 12.25 m


2 2

b= R2 + t2 - R = 5002 + 12.252 -600=0.15 m


N1

b
Tv Tv

R R R

Ne piken N2 kemi lakore te myset (konvekse).

Llogaritjet per elementet e kesaj lakoreje:


Rmin = L2min = 56.662 = 334m≈350m
9.6 9.6
t=R· (| i1 |+| i2 |) = 350· 0.031+0.034 =11.37 m
2 2

b= R2 + t2 - R = 3502 + 11.372 -500=0.018 m

Tv
N2

b
Tv

R R R

Ne piken N3 kemi lakore te luget (konkave).Llogaritjet per elementet e kesaj lakoreje:

Rmin = V2 = 652 = 440m≈450m


9.6 9.6

t=R· (| i1 |+| i2 |) = 450· 0.034+0.061 =21.37 m


2 2

b= R2 + t2 - R = 4502 + 21.372 -500=0.5 m

R
R
R
TV
TV

Per realizimin e lakoreve verikale ne profilin gjatesor korigjohen kuotat e pikave


N1,N2,N3

● HKN1 = HN1 - bN1 = 59 - 0.015 = 58.985 m


Kuota e pikes se fillimit te lakores eshte:

HTv= HN1+t•0.045=59+12.25•0.045=59.551m
Kuota e nje pike ne lakore 5m larg pikes se fillimit te saj.kuota ne nivelet e kesaj
pike do te jete:
Hi= HTv+5(-0.045)=59.551-0.225=59.326m
Ndersa kuota e kesaj pike ne lakoren vertikale do te jete:
25
HiL= Hi + =59.357m
2* 400

● HKN2 = HN2 - bN2 = 53 - 0.018 = 52.982 m


Kuota e pikes se fillimit te lakores eshte:
HTv= HN2+t•0.045=53+11.37•0.045=53.511m
Kuota e nje pike ne lakore 5m larg pikes se fillimit te saj.kuota ne nivelet e kesaj
pike do te jete:
Hi= HTv+5(-0.045)=53.511-0.225=53.286m
Ndersa kuota e kesaj pike ne lakoren vertikale do te jete:
25
HiL= Hi + =53.299m
2* 400

● HKN3 = HN3 + bN3 = 46.62 – 0.5 = 46.12 m


Kuota e pikes se fillimit te lakores eshte:
HTv= HN3+t•0.045=46.12+21.37•0.045=47.08m
Kuota e nje pike ne lakore 5m larg pikes se fillimit te saj.kuota ne nivelet e kesaj pike
do te jete:
Hi= HTv+5(-0.045)=47.08-0.225=46.855m
Ndersa kuota e kesaj pike ne lakoren vertikale do te jete:
25
HiL= Hi + =46.886m
2* 400

13) Hartimi i profileve terthore.


Profilet terthore hartohen ne te gjitha pikat karakteristike te terrenit, te
vendosura gjate piketimit gjatesor. Profilet terthore hartohen ne shkalle horizontale
dhe vertikale te njejte 1:100. prane cdo profili shenohen kuotat e tokes, kuota e
projektit.Ne varesi te llojit te dheut zgjidhet pjerresia e skarpateve ne mbushje dhe
germim.

14) Llogaritja e vellimit te dheut dhe ndertimi i diagramit te levizjes te tij.


Per kate hartohet pasqyra 4. grafiku i levizjes se dherave ndertohet duke
shenuar ne boshtin horizontal largesite pjesore ndermjet pikave dhe ne boshtin vertikal
vellimi progresiv te marre nga kolona e fundit te pasqyres 4.

Pika Siperfaqja Siperfaqja Largesia Vellimi M-G (M-G)


      mesatare pjesore       progresiv
  M G M G   M G    
A 1.648 0              
1 4.677 0 3.16 0 34.6 109.42 0 109.42 109.42
2 8.75 0 6.71 0 29.6 198.71 0 198.71 308.14
3 7.761 0 8.25 0 27.1 223.724 0 223.72 531.86
4 1.74 0 4.75 0 17.1 81.23 0 81.23 613.09
T1 0 2.998 0.87 1.49 14.6 12.70 21.88 -9.18 603.91
5 0 7.072 0 5.03 12.96 0 65.25 -65.25 538.66
6 0 11.371 0 9.22 12.96 0 119.51 -119.51 419.15
7 0.204 6.332 0.10 8.85 15.46 1.57 136.84 -135.26 283.88
M1 1.898 1.733 1.05 4.03 12.96 13.62 52.26 -38.64 245.24
8 7.263 0 4.58 0.86 8.22 37.65 7.12 30.52 275.77
9 15.078 0 11.17 0 8.22 91.82 0 91.82 367.59
10 20.871 0 17.97 0 8.22 147.75 0 147.75 515.34
11 15.429 0 18.15 0 10.72 194.56 0 194.56 709.91
12 19.009 0 17.21 0 8.22 141.54 0 141.54 851.45
T1' 21.995 0 20.50 0 5.72 117.27 0 117.27 968.72
13 13.573 0 17.78 0 31.77 564.99 0 564.9 1533.72
14 0.872 2.22 7.22 1.11 16.77 121.12 18.61 102.50 1636.22
15 3.422 0.748 2.14 1.48 11.77 25.27 17.46 7.80 1644.03
16 1.719 2.531 2.57 1.63 16.77 43.10 27.49 15.6 1659.64
T2 0.091 5.366 0.90 3.94 34.27 31.01 135.31 -104.30 1555.34
17 0 6.96 0.04 6.16 15.27 0.69 94.10 -93.4 1461.93
18 0 19.476 0 13.21 7.77 0 102.70 -102.7 1359.22
M2 0 20.746 0 20.11 5.27 0 105.98 -105.9 1253.24
19 0 13.893 0 17.31 7.77 0 134.57 -134.57 1118.66
20 0 4.813 0 9.35 7.77 0 72.67 -72.67 1045.99
T2' 0.468 1.697 0.23 3.25 12.77 2.98 41.56 -38.57 1007.41
T3 1.23 0.233 0.84 0.96 5 4.24 4.82 -0.58 1006.83
21 5.365 0 3.29 0.11 10.8 35.61 1.25 34.3548 1041.19
22 3.376 0 4.37 0 8.3 36.27 0 36.27515 1077.46
23 7.18 0 5.27 0 10.8 57.002 0 57.0024 1134.47
M3 7.992 0 7.58 0 5.8 43.99 0 43.9988 1178.46
24 11.115 0 9.55 0 12.86 122.85 0 122.85801 1301.32
T3' 12.2 0 11.65 0 23.44 273.25 0 273.2518 1574.57
25 16.443 0 14.32 0 20.94 299.89 0 299.89221 1874.47
26 7.339 0 11.89 0 5.94 70.63 0 70.63254 1945.10
27 0.317 0.459 3.82 0.22 13.44 51.44 3.08 48.36384 1993.46
28 2.482 0 1.3995 0.2295 18.44 25.80678 4.23198 21.5748 2015.04
29 4.183 0 3.3325 0 18.44 61.4513 0 61.4513 2076.49
30 0.416 0 2.2995 0 10.94 25.15653 0 25.15653 2101.65
B 0.312 0 0.364 0 13.44 4.89216 0 4.89216 2106.54
SHUMA           3273.3206 1166.7777 2106.54288  

15) Planimetria e rruges.


Per hartimin e planimetrise se rruges ndertohet boshti i rruges dhe ne te
hidhen pikat ku jane ndertuar profilet terthore. Ne profilet terthore maten largesite nga
boshti deri tek fillimi i skarpates, si majtas ashtu dhe djathtas boshtit. Keto largesi te
ktyera ne shkallen e hartes hillen ne planimetri.
Pikat e perftuara konturojne sip. qe do te ze rruga.Siperfaqjen e matim me leter
milimetrike ose planimeter.
Siperfaqja e matur me leter milimetrike gjendet duke numeruar katroret njesi.

S=8407m2
16) Vepra e artit
Ne nderprerjen e boshtit te rruges me pengesa hidrografike do te ndertohen ura ku
prurja Q eshte e me madhe se 5 m 3/s, ose tombino kur prurja eshte me e vogel
3
se 5 m /s.
Do te behet llogaritja e diametrit dhe gjatesise se tombinos ne piken 4
Para se gjithash llogaritet prurja Q ne varesi te siperfaqes se basenit ujembledhes s
dhe te koeficientit te rrjedhjes max te ujit q i cili pranohet q=40 litra/sek per hektar.
Ne harte konturohet baseni ujembledhes dhe ne baze te rrjetit kilometrik vlersohet
siperfaqja e tij. Per rastin tone eshte afersisht 2 kuadrate ose 2 Ha.

Keshtu : Q=2*40 litra/sek=80 litra/sek=0.08 m3/s

Siperfaqja e prerjes terthore te tombinos  do te llogaritet duke pranuar shpejtesine e


rrjedhjes te ujit ne tombino v=1m/sek.Atehere:
 =Q/v =0.08 m 2

Meqenese tombinoja do te punoje me rrjedhje te lire vetem 75% e siperfaqjes terthore


te saj do te mbushet me uje.Pra:
 ' =  /0.75=0.11 m2
dhe diametri  do te jete :

4 ' '
   0.37  0.4m
 0.785
Ne piken 25 do te vendoset tombinoja me diameter standard   500mm
Gjatesia e tombinos llogaritet me formulen:

L=B+2(h-  )m=8+2(1.62-0.5)1.5=11.36=12

ku:
B=8m eshte gjatesia e rruges
h=1.62 eshte kuota e pikes 25
 =0.5m eshte diametri i tombonos
m=1.5 eshte tergoesi I pjerresise se skarpates

Ne piken 25 do te vendosen 12 cope tombino nga 1m gjatesi.

You might also like