LEVE MED ULV

et informasjonshefte fra NINA

ULVEN SOM ART

En urinnvner p fremmarsj
Ulven er en naturlig del av den norske faunaen og har levd i Norge like lenge som de fleste andre viltarter og oss selv. Ulven ble imidlertid hardt bekjempet, spesielt p 1800-tallet og utover 1900-tallet, fr den ble totalfredet i 1973. I syttirene var det kun streifdyr finne helt nord i Norge og Sverige. Et ulvepar fikk valper p Finnskogen i begynnelsen av ttirene, men det tok tid for bestanden vokse. Det skjedde frst nr en innvandret ulv fra den finsk-russiske bestanden paret seg med en av Finnskog-valpene tidlig i nittirene. Dagens ulvebestand har sitt opphav i tre ulver som har vandret inn fra den strre finsk-russiske bestanden, og er dermed sterkt innavlet. Bestanden har vokst fra ca 10 dyr i 1991 til over 150 dyr i dag, noe som vitner om ulvebestandens produktivitet. Samtidig vet vi at bestandstilveksten er lavere enn forventet, blant annet p grunn av en betydelig ulovlig jakt.

Et sosialt dyr
Ulven er en sosial dyreart som lever i par/flokk i atskilte territorier med sterk revirhevding mot andre ulver. Flokkene bestr oftest av beslektede individer, vanligvis foreldreparet og avkom fra ett eller flere r derfor kaller vi dem ogs for familiegrupper. Ulveflokker i Skandinavia varierer vanligvis mellom 3 og 10 individer vinterstid. Denne tilpasningen gjr det mulig jakte effektivt p byttedyr som er mye strre enn ulven selv. Store byttedyr, som elg, kan vre farlige for ulven, og det finnes god dokumentasjon p at ulver har blitt hardt skadet eller drept av sine byttedyr. Ved samarbeide i flokk blir jakten mer fremgangsrik og mindre risikofylt for den enkelte ulv. Fremmede ulver blir sjelden akseptert innenfor reviret, med mindre et av lederdyrene er borte og nytt par skal dannes. Enslige, voksne ulver er da tolerante overfor fremmede ulver av motsatt kjnn for eventuell pardannelse. Ulvetisper fr lpetid kun en gang i ret. Lpetiden kan begynne allerede i slutten av desember og foreg frem til begynnelsen av mars, med hybrunsttid i mnedsskiftet februarmars.

En konfliktfylt art
Ulven er p mange mter en utfordrende art leve med. Den er et stort rovdyr, som lever i flokk, og har et sterkt revirhevdende instinkt. Den gr ikke i hi som bjrnen, og er aktiv ogs p vinterhalvret. Som flokkdyr er den effektiv som jeger, med et relativt stort behov for mat. Ulven dreper bde vilt, husdyr og hunder. Den er generelt sky overfor mennesker, men episoder med nrgende og/eller individer med manglende skyhet kan f folk som bor i ulveomrder til fle seg utrygge, spesielt nr husdyr eller kjledyr blir tatt i nrheten av bebyggelse. Derfor er ulven omstridt og omdiskutert, og det er behov for informasjon om hvordan man trygt skal kunne leve med at ulv forekommer i nromrdene.

Hva spiser ulven?

Ulven er spesialist p strre klovdyr, og best tilpasset til ta arter som for eksempel villsvin eller hjortedyr p strrelse med hjort eller rein. Ved leve i flokk kan ulver samarbeide om ta strre dyr som elg. Elgen er det viktigste byttedyret for ulven i Skandinavia, og kalver foretrekkes framfor eldre dyr. Ulv tar ogs andre viltarter som for eksempel rdyr, bever, grevling, hare, skogsfugl og smgnagere.

Hvordan ser den ut?

Av utseende ligner ulven mye p hunderaser som grnlandshund eller svensk jmthund. Ulver er store i forhold til de fleste hunder, med en gjennomsnittsvekt p 40 kg for voksne tisper og 50 kg for hanner. Allerede frste vinteren er valpene tilnrmet samme strrelse som voksne. Mankehyden kan vre opptil 90 cm, og kroppen er ca 150 cm fra nese til halerot. Halen er lang (ca 50 cm) og henger ned, i motsetning til f. eks. polarhunder. Hodet til ulven er ogs pfallende stort i forhold til kroppen. Skandinaviske ulver har som regel en gr bunnfarge om vinteren, med grgule og rdbrune skiftninger i sommerpelsen. Svarte dekkhr finner man spesielt p skuldrene og halen og bde buken og beina er lys gr. Underpelsen er myk og tett og gir god isolasjon mot vinterkulden. Typisk for ulver hos oss er de hvite partiene rundt munnviken, samt svarte lepper, men det hvite feltet strekker seg aldri opp over yepartiet, slik tilfellet er f. eks. med en husky. Ellers har ulven rustgul farge p beina og svart haletupp.

Kan jeg treffe ulven der jeg bor?

Ulver begynner bli en vanlig del av den norske fauna i grensetraktene i Hedmark, Akershus og stfold. Innbyggere i disse omrdene har etter hvert ftt en del erfaring med arten. Streifdyr kan dukke opp hvor som helst p den skandinaviske halvy, siden ulven kan vandre over lange avstander. Som eksempel kan nevnes en ulv vi vet ble fdt i sterdalen og som senere ble skutt ved Enaresjen p den finsk-svenske grensen, en avstand p 110 mil i luftlinje. Det er alts fullt mulig at en ulv kan dukke opp hvor som helst i Norge, ogs utenfor omrder med fast ulvebestand. Utmarka vr er meget godt egnet som levested for ulver og de kan i prinsippet leve hvor som helst her, ogs i de folketette omrdene rundt Oslofjorden.

Ulvespor
Ulven setter hundelignende spor, et typisk symmetrisk avtrykk med fire tr. De kan dermed lett forveksles med hundespor. Dette gjelder srlig spor fra valper tidlig p hsten, men valpene blir fort voksne, s det kan vre vanskelig skille mellom unge og voksne dyr allerede frste hst. Med et avtrykk p frampoten p 9,512 cm lengde og 911 cm bredde og en lengde p 8,511 cm og bredde p 7,59 cm p bakpoten, er det f hunder som setter s store spor! Halvsmeltede og oppbltte spor fra hund, rev og gaupe kan lett virke s store at man ogs br se etter andre kjennetegn for med strre sikkerhet skille mellom spor fra ulv og andre dyr. I kontrast til ulvespor er gaupespor bde asymmetriske, og som oftest uten synlige avtrykk etter klrne. I motsetning til hund vil ulven som regel bevege seg i trav, som er en energibesparende gangart. Ulven gr ogs meget mlbevisst i landskapet, spesielt streifende ulver, som kan tilbakelegge lange strekninger i lpet av kort tid. Selv om valper og voksne har like store spor vinterstid, vil man kunne se at ungdyr ogs kan ha hundelignende lekeatferd med hopp og sprett og slik sett ligne hundespor. Ulven har lange, slanke bein og stor skrittlengde, som varierer mellom 120 og 200 cm, alt etter gangart og terrengforhold.

Ulven og husdyr
I Skandinavia er sauen det husdyret som ulver dreper mest av, bde i utmark og p innmark. Det kan ogs forekomme at ulver dreper geiter, hester og kyr.

Er ulver farlige?
Man kan i utgangspunktet si at ulver generelt ikke er farlige for mennesker, men som tilfellet er med alle viltarter av en viss strrelse, s kan de pfre mennesker alvorlige skader under helt spesielle forhold. Forskning viser at ulver har drept og skadet mennesker, ogs i nyere tid, bde i Europa, Asia og Nord-Amerika. Samtidig m det sies at slike episoder forekommer meget sjeldent, sett i sammenheng med angrep utfrt av andre rovdyr som bjrn eller store kattedyr. I de aller fleste tilfeller hvor ulv har angrepet mennesker s har en eller flere av flgende faktorer vrt til stede; ulv har hatt rabies, det har vrt drlig tilgang til naturlige byttedyr, individer har mistet respekten/skyheten for mennesker. Rabies er en sykdom som ikke forekommer i Skandinavia i dag, og er derfor ogs en faktor som ikke er tilstede hos oss. Det er mye som tyder p at det har vrt tilfeller hvor ulv har angrepet mennesker ogs i Europa under ekstreme forhold langt tilbake i tid. I India er det dokumentert i nyere tid at ulv har jaktet p mennesker, da i hovedsak p barn. India er et land med hy tetthet av bde mennesker og ulv, og tilgangen p byttedyr er mye mindre enn hva som er tilfelle i Skandinavia i dag, hvor tilgangen p byttedyr er tilnrmet ubegrenset. I Nord-Amerika har man opplevd at ulver (og andre ville dyr) blir s vant til menneskers tilstedevrelse at de mister respekten for folk, noe som forsterkes ved at de eventuelt mates eller fr tilgang til mat ved for eksempel campingplasser eller sppelfyllinger. Det har vrt noen f episoder der slike habituerte ulver har angrepet mennesker i Nord-Amerika i nyere tid. Ulver er meget intelligente dyr med evne til vurdere og reagere

Ulvens forhold til mennesker

Forskning her i Skandinavia viser

Man kan i utgangspunktet si at ulver generelt ikke er farlige for mennesker, men som tilfellet er med alle viltarter av en viss strrelse, s kan de pfre mennesker alvorlige skader under helt spesielle forhold.

at ulver som regel unngr kontakt med oss mennesker. Forsk med radiomerkede ulver viser at de nesten alltid trekker seg stille tilbake nr folk nrmer seg. Men vi har registrert noen f tilfeller der ulvemdre har nlt med g fra valpene sine ved hiplassen. Unge ulver som har begitt seg ut p vandring, kan pga sin begrensede livserfaring opptre tilsynelatende uredde. Dette gjelder unge ulver som etter alt dmme har liten negativ erfaring med mennesker. Slik atferd forekommer ogs hos ungdyr av andre rovdyr, som f. eks. rdrev, og br ikke uten videre betraktes som unaturlig. Samtidig er det ikke gitt at ulver som gr tett innp menneskelig bebyggelse ndvendigvis har mistet sin skyhet eller respekt for mennesker.

Ulven og hunder
Ulver kan og vil ta bde hunder, katter og husdyr. Ulvens forhold til hunder er komplisert, ved at ulv og hund er meget nrt beslektet. Ulver kan angripe hunder fordi de oppfattes som inntrengere i reviret, eller fordi de betraktes som mat. Ulver kan komme inn p grdstun med den hensikt drepe hunder noe som er dokumentert mange steder i verden. Underskelser her i Skandinavia viser at det er spesielt familiegrupper som er mest hissige p jakthunder. Enslige ulver, bde stasjonre og streifende, kan ta hund, men her kan det ogs oppst situasjoner der spesielt hunder av motsatt kjnn kan vre av positiv interesse. Hybridisering mellom hunder og ulver kan alts skje, og vi kjenner til et slikt tilfelle fra stfold for noen r tilbake.

p ulike situasjoner til egen fordel. Det gjelder unng bli drept, men samtidig f tilgang til den maten de trenger. Ulver kan virke vgale, for eksempel nr de dreper hunder og husdyr p grdstun. Generelt kan det sies at faren for at ulver skal angripe mennesker i Skandinavia er meget liten. Vi har hittil ikke registrert angrep p mennesker i Skandinavia i nyere tid, men det finnes dokumentasjon p tilfeller i bde Norge, Sverige og Finland p 1800-tallet. Selv om risikoen for at mennesker skal bli angrepet av ulv er forsvinnende liten, ser vi at mange som bor og/eller driver friluftsliv i ulveomrder er engstelige eller redde for mte ulv.

Nr kan man risikere oppleve nrgende ulv?

Unge streifulver
Selv i omrder med fast ulvebestand, er sjansen liten for se ulv, siden ulver helst unngr kontakt med mennesker. I de fleste tilfellene der ulver blir sett, er det oftest unge dyr ute p vandring. I slike tilfeller kan de rote seg bort i bebyggelse, ja til og med inn i storbyer som Oslo og Stockholm. Man har sett flere eksempler p at ulver kommer seg inn i innhegninger og har problemer med komme seg ut igjen. Slike episoder er sjeldne, men fr stor oppmerksomhet i media.

Ulver som har mistet skyheten for mennesker

I visse situasjoner kan ulver miste skyheten for mennesker og opptre nrgende. Dette skjer oftest i tilfeller der mennesker oppfordrer ulver til nrme seg, som f. eks. i nordamerikanske nasjonalparker der ulver mates av publikum. Det kan ogs skje i situasjoner der ulver fler seg trygge og ikke oppfatter mennesker som farlige, eller ved s drlig mattilgang i utmarka at ulver tvinges til komme inn p bebygde omrder p jakt etter mat (f. eks. husdyr, hunder eller sppel).

Unng problemer med ulv

Tilstedevrelse av hund
Det har vrt flere tilfeller i nyere tid der jegere som jakter med hund har opplevd nrgende og til og med noks truende ulver. Ogs turgere med hund har opplevd konfrontasjoner med ulver. I slike tilfeller kan det virke som om hundens tilstedevrelse provoserer og/ eller tiltrekker ulven s sterkt at ulvens naturlige respekt og skyhet for mennesker blir underordnet. Nattestid kan ulver ogs komme inn til bebyggelse og ta hunder (eller katter) p grdstun. I noen tilfeller kan unge ulver som er ute p vandring ske opp hunder som mulige partnere, ogs der folk er tilstede. I slike tilfeller leker ulven gjerne med hunden, men det kan likevel vre meget urovekkende for hundeeiere. I et tilfelle i Sverige ble en omstreifende hannulv trukket til ei bygd pga hundetisper med lpetid. Ved normale omstendigheter vil ikke skandinaviske ulver trekke inn til bebygde omrder siden det er god mattilgang i skog og mark. Syke, sultne, unge eller habituerte ulver kan alts nrme seg hus og folk og oppfre seg unormalt . Men ogs friske (og spesielt unge) ulver kan streife gjennom bebodde strk og av og til vge seg inn p grdstun, spesielt nattestid. I omrder der man har opplevd nrgende ulver, eller generelt er engstelig for mte p ulv, anbefales flgende forholdsregler: Pass p kjledyr nr de er ute. Unng selvlufting av hunder. Bde

Der du bor
Ulv har ikke angrepet mennesker i Skandinavia i nyere tid, selv om de i sjeldne tilfeller kan vre nrgende under spesielle omstendigheter. Skandinavia har lite villmark igjen, og ulven i Sr-Skandinavia lever i et menneskedominert landskap. Derfor er det ikke uvanlig at ulver vil vise seg for mennesker av og til. Det gjelder srlig unge ulver som streifer over lange avstander, og kan vandre over jorder, veier og nr bebyggelse p dagtid og dermed vekke oppmerksomhet.

Husdyr
Ulver kan ogs jakte p husdyr i innmark og/eller p grdstun. Bde omstreifende ulver og ulver i flokk kan ta husdyr p innmark, men dette er relativt sjeldent i forhold til husdyr p utmarksbeite. Ulver dreper mest sau, og sjeldent strre husdyr som kyr eller hester.

Flokker i opplsning
Ulvevalper er helt avhengig av foreldrene sine det frste halvret etter fdselen. Blir en eller begge foreldrene drept, kan det fre til at ungulver med liten erfaring med mennesker, sker seg inn til bebyggelse p jakt etter mat.

katter og hunder kan bli tatt av ulver nr bebyggelse. Hundetisper med lpetid br holdes inne nr det er mulig. Hunder som str ute br vre i solide og robuste hundegrder med tak. Hundegrden br konstrueres med tanke p at den skal motst ulveangrep. Ikke la hunder st bundet ute p grdstun.

Kjledyr br mates innendrs, og man br unng ha mat til kjledyr stende ute. Husdyr br helst bli tatt inn om natta i fjs. Husdyr p innmark br beskyttes med rovviltsikkert elektrisk gjerde. Unng fre hjortevilt nr hus eller bebyggelse konsentrasjoner av byttedyr kan tiltrekke ulver. Fuglemat (talg) br henges minst 2 meter over bakken eller snen. Riktig sppelhndtering ikke la matavfall (spesielt kjttrester) st ute. Hvis man skal oppbevare sppel utendrs, gjr den utilgjengelig ved lse den i et uthus eller bruke sppelkonteinere med lokk som kan lses. Slaktavfall ulver. Mat aldri ulver eller andre rovdyr. Utlegging av f. eks. te til rdrevjakt kan ogs lokke ulv. Pmonterte lys med bevegelsessensorer kan muligens holde ulver unna tomten nattestid. og husdyrkadaver br

likevel tenke trygghet, srlig i situasjoner der det er kjent at det er nrgende ulver i omrdet. I tilfeller der det har vrt observert nrgende ulver lokalt br man srge for at barn blir holdt under oppsyn. Barn br lre seg mestre naturen og de utfordringer og farer som finnes i der. I mte med en ulv skal man i utgangspunktet opptre p samme mte som i mte med en lshund. En m forske unng provosere dyret og samtidig trekke seg forsiktig unna.

Om du treffer en ulv
treffe p ulv er hyst uvanlig, selv i et ulverevir. Skulle du likevel gjre det, vil den med stor sannsynlighet stikke av s fort den har oppdaget at det er mennesker i nrheten. For de fleste vil det se en ulv i terrenget bare vre et spennende og minneverdig yeblikk. Det kan alts skje at man kan oppdage ulv i skog og mark, eller langs de skogsbilveier. Hvis du ser ulver p litt lengre hold (over hundre meter), br du gjre flgende: Hold avstand og ikke forsk lokke dem ved herme ulvehyl eller annet. Ikke prv lure deg innp dem for f. eks. ta bilder. I spesielle situasjoner, som for eksempel at en ulv har rotet seg inn i en innhegning, ikke jag ulven, men forsk lage en pning i hegnet slik at den kan komme seg ut og trekk deg tilbake. Ulver som forstyrres ved et byttedyr vil som regel trekke seg unna.

fjernes eller gjres utilgjengelig for

Barn br lre seg mestre naturen og de utfordringer og farer som finnes i naturen. I mte med en ulv skal man i utgangspunktet opptre p samme mte som i mte med en lshund.

I utmarka
Generelt kan man si at det g tur, jakte eller overnatte i ulveomrder, ikke er farligere enn i omrder uten ulv. Hunder derimot, kan leve farlig hvis de slippes i et ulverevir. Hvis man vil unng mter og mulige problemer med ulv, anbefales flgende tiltak: Unng slippe hunden ls p tur i marka. G heller med den i bnd. Voksne og/eller barn som er engstelige for mter med ulv kan fle seg tryggere ved g sammen med andre eller snakke hyt, plystre eller synge nr man gr alene. Jegere som jakter med hund m vre oppmerksomme p risikoen for at hunden kan bli tatt av ulv. Prv f oversikt over eventuell tilstedevrelse av ulv i jaktomrdet, hvis det lar seg gjre. Man kan ringe inn jaktomrdet og se etter spor langs veier, men dette krever gode sporingsforhold. Hvis det er radiomerkede ulver i terrenget, kan man ogs ringe ulvetelefonen for f oversikt over hvor ulvene sist befant seg. Men det sikreste er ikke jakte med hund eller jakte med bndhund i ulverevir.

Det er ikke kjent at ulv aktivt forsvarer byttet sitt mot mennesker, slik f. eks. bjrn kan gjre. Tilstedevrelse av hund kan utlse en aggressiv og nysgjerrig reaksjon hos ulver som kan overstyre den naturlige skyheten overfor mennesker.

Hva gjr du hvis du treffer p en aggressiv ulv?

Ulver er intelligente dyr og har mange fellestrekk med hunder. En aggressiv ulv br dermed behandles p samme mte som en aggressiv hund. Hvis en ulv oppfrer seg aggressivt eller kommer nr deg uten vise tegn til redsel, br du gjre flgende: Gjr deg stor ved holde opp armene og vifte med dem. Kroppssprket

Folk som overnatter i ulverevir br srge for holde hundene innendrs eller sikret i bil, hundegrd eller telt om natta. Slakterester etter jakt br ikke kastes ved hytte eller leierplass.

br vre selvsikkert og dominant. Finn en kjepp for understreke din autoritet og eventuelt bruke som vpen. Lp aldri fra en ulv. Det kan utlse ulvens predasjonsinstinkt. Det er

Med tanke p barna

Mange er engstelige for at ulver skal angripe barn. Selv om vi vet at dette har skjedd under helt spesielle forhold, er faren for at et barn i Skandinavia skal bli angrepet av ulv forsvinnende liten. En skal

bedre g mot den, og vise at du ikke er redd, men dominant. Hvis mulig, sk ly i en bygning, bil eller opp i et tre.

Nr du fler at ulven har stanset opp, trekk deg tilbake, sakte men sikkert, og hold yekontakt med ulven. Om ulven ikke gir seg, kast gjenstander som stein mot den, og lag s mye brk som mulig. Angriper ulven gjr motstand p alle mulige mter. Bruk tilgjengelig vpen som stein, kjepp eller kniv. Lek aldri at du er dd det nytter ikke med hundedyr. Hvis ulven angriper hunden, ikke prv skille dem. G heller til angrep p ulven med alle tilgjengelige vpen.

I Norge praktiseres det en aktiv forvaltning av ulver. Hvis man opplever nrgende ulver, eller ulv som skader eller dreper hus- eller kjledyr, br dette rapporteres til Statens Naturoppsyn. Din melding kan hjelpe forvaltningen til flge med og reagere hvis situasjonen tilsier det. Til slutt ulven har kommet tilbake til et landskap der den ikke har vrt p over hundre r. Det er derfor forstelig at mange mennesker er engstelige for ulvens nrvr i omrder der vi og barna vre lever, arbeider og leker. Det tar tid bygge opp erfaringer med vre nye

Sluttord
Ulver er store rovdyr som kan drepe voksne elger. Derfor kan en aldri pst at ulv ikke kan vre farlig for mennesker. Men vr tids erfaringer fra Europa og Nord-Amerika tilsier at risikoen er forsvinnende liten. Generelt kan det sies at skandinaviske ulver skyr mennesker og trekker seg stille unna nr vi nrmer oss. P verdensbasis vet vi at ville ulver kan leve i nrkontakt med mennesker uten at det skjer episoder der ulver opptrer aggressivt overfor mennesker. Individer som kan betegnes som farlige er ofte unormale ulver med sterkt avvikende atferd. Det er derfor liten grunn til frykte ulver lokalt under vanlige forhold. Likevel br du vise respekt for alle strre viltarter. En uredd elg i hagen br ogs utlse stor forsiktighet. Det er viktig unng potensielt farlige situasjoner i mte med ville dyr. Samtidig br man ogs vre mentalt forberedt p nrkontakt med strre ville dyr, deriblant ulv, uten miste fatningen.

naboer. Med erfaring kommer en kt flelse av sikkerhet, og redsel kan bli til respekt. Den eneste mten bygge opp erfaringer p er ved fortsette bruke nromrdet og utmarka p samme mte som fr.

Om du vil vite mer

Linnell, J. Bjerke, T. (red.) 2002. Frykten for ulven. En tverrfaglig utredning. - NINA Oppdragsmelding 722:1-110. Linnell, J., Brainerd, S. 2003. Berettiget ulvefrykt? - Villmarksliv 31(10): 22-26. Denne brosjyren er utgitt av NINA v/Scott Brainerd og John Linnell, og produsert med tilskudd fra Fylkesmennene i Oslo/Akershus, Oppland og stfold samt Direktoratet for Naturforvaltning. Alle foto: Staffan Widstrand.