Forskning og innovasjon i kommunesektoren -

FORKOMMUNE
1. Sammendrag
FORKOMMUNE er et forsknings- og innovasjonsprogram. Programmet har satt som
hovedml at programmet skal utlse innovasjon i kommunesektoren og ved hjelp av
forskning styrke kommunenes innovasjonskapasitet og innovasjonsevne.
I Norge er kommunesektoren gitt en sentral rolle som demokratisk arena, tjenesteyter,
samfunnsutvikler og myndighetsutver. Kommunesektoren skal hndtere komplekse
oppgaver med hye krav til kvalitet, fornyelse og effektivitet i et samfunn i stadig endring.
For kunne mte nye samfunnsutfordringer bde p kort og lang sikt, er det behov for en
kontinuerlig satsing p innovasjon og forskning i kommunesektoren.
Den samlede nasjonale forskningsinnsatsen er i liten grad rettet mot kommunenes srlige
samfunnsutfordringer og str ikke i forhold til de store oppgavene som kommunene har
ansvar for, n og framover. Det er samtidig behov for at kommunesektoren i strre grad
utvikler sin evne til ta i bruk forskning og gir rom for innovasjon i alle ledd av sin
virksomhet. I bde kommunesektoren og i forskermiljene er det en utfordring at forskning og
innovasjon ofte er sektorspesifikk, avgrenset av tematikk, fag og disipliner, og dermed
formidles lite p tvers. Det er viktig at ressurser til innovasjonsarbeid vektlegges i
kommunesektorens rammebevilgninger.
FORKOMMUNE skal bidra til at kunnskap og nye lsninger deles p tvers av sektorer og
fagmilj gjennom systematisk kunnskapsutveksling og nettverksbygging mellom kommuner,
forskningsmilj, nringsliv og innbyggere. Programmet skal ogs sikre at det bygges
kunnskap om betingelsene for innovasjon i kommunesektoren og utvikles gode
forskningsmiljer innenfor dette feltet.
I FORKOMMUNE legges det opp til prosjekter som krever et tett samarbeid mellom forskere
og praktikere i kommunesektoren. Mlet er utvikle nye metoder for organisering og
samarbeid bde i forskningsmiljene og kommunesektoren som kan fremme en bedre
kunnskaps-, endrings- og innovasjonskultur. Ved etablere et vedvarende samarbeid mellom
forskere og kommunesektoren, blir norske kommuner og fylkeskommuner bedre i stand til
bestille og ta i bruk forskning, samt til utvikle og realisere innovasjoner. Samarbeidet vil
kunne bidra til at forskningen i strre grad blir relevant og bidrar til gjennomfring av nye
lsninger i de aktuelle virksomhetene.
Programmet nsker en infrastruktur som tilrettelegger for at resultatene fra programmet spres,
evalueres og justeres underveis. Programmet vil derfor fasilitere flgeforskning og sttte ulike
arenaer for samhandling og spredning av kunnskap.
Programmet skal ikke ha en tematisk innretning, men kan dekke alle kommunale og
fylkeskommunale ansvarsomrder. Det vil sttte opp under forsk og ideutvikling som
framskaffer og implementerer nye produkter, prosesser, organiseringsformer og
kommunikasjonsmter og som utvikler og endrer etablert praksis i kommuner og
fylkeskommuner. Prosjektene skal videre resultere i systematisk dokumentasjon av
innovasjonsprosessene, og bidra til sammenstille og analysere erfaringene fra ulike
innovasjonsprosesser. lre av relevante internasjonale erfaringer er viktig for programmet.

1
FORKOMMUNE skal legge vekt p relevans og realiserbarhet i prosjektene som finansieres
av programmet. Det vil stilles krav til at prosjektene har potensial for spredning til kommune-
sektoren i vid forstand. Programmet inneholder aktiviteter som beskriver hvordan programmet
skal rigges i tre ulike prosjektfaser. Det foresls at FORKOMMUNE blir et lpende program
med langsiktig satsing uten tidsavgrensning.
FORKOMMUNE sikter mot oppn flgende overordnede samfunnsverdier:
Mer innovasjon i kommuner og fylkeskommuner med utgangspunkt i sektorens
samfunnsoppdrag og innbyggernes behov, gjennom samarbeid og samskaping med
sivilsamfunn og nringsliv
Styrking av kommunenes rolle som samfunnsutvikler
Bedre kunnskapsgrunnlag og bedre evne til mte pgende endringer i oppgaver og
rammebetingelser i kommunesektoren
Frigjring av arbeidskraft gjennom digitalisering og nye organisasjonsmter, slik at
innsatsen brukes der den trengs mest
Smartere og bedre kommunale tjenester, forvaltning og infrastruktur gjennom
innovative anskaffelser, bruk av teknologi og nye arbeidsformer

2. Bakgrunn og utfordringer
Norge har et godt utgangspunkt for mte nye konomiske og globale rammebetingelser
Kommunen er sentral i det norske demokratiet. Kommuner og fylkeskommuner har ansvar for
vre samfunnsutvikler, yte tjenester og utve myndighet. Kommunene og
fylkeskommunene skal tilrettelegge for at arbeidet skjer innenfor en pen og demokratisk
ramme basert p folkevalgtes beslutninger. Kommunesektoren har store og komplekse
oppgaver med hye krav til kvalitet, fornyelse og effektivitet, og disse kravene er kende.
Forventningene til offentlig sektor ker samtidig som tilliten til det politiske systemet
utfordres..
Norge har over flere tir hatt en hy konomisk vekst og lav arbeidslshet. Vi har gode
velferdsordninger og en profesjonell offentlig sektor med stor tillit i befolkningen. En
vesentlig del av den offentlige tjenesteytingen og velferdsutviklingen skjer i kommune-
sektoren, og det er i kommunene vi bygger brekraftige lokalsamfunn. 460.000 mennesker
arbeider i denne sektoren.
Kommunesektoren i Norge har lenge hatt gode rammebetingelser for lse disse samfunns-
oppgavene, ikke minst p grunn av solide inntekter fra petroleumsnringen. Med en svakere
inntektsutvikling vil det vre krevende opprettholde velferdstjenestene p samme niv og
med samme relative ressursinnsats som i dag. Vi m derfor finne nye mter ivareta
velferdstjenestene og de vrige oppgavene som kommunesektoren skal forvalte. Her er det
viktig erkjenne at utfordringene kan vre svrt ulike i store og sm kommuner, og i
kommuner i sentrale strk, sammenlignet med distriktskommuner.
For beskrive forholdet mellom personer i yrkesaktive og yrkespassive aldre, brukes ofte
begrepet omsorgsbyrde. Det kan defineres som antall barn (0-19 r) pluss antall eldre (70+),
delt p antall personer i det som kan regnes som yrkesaktiv alder (20-69 r). Vi vil i rene
framover f en eldre befolkning. Befolkningsframskrivinger viser nr en dobling av personer
over 70 r i 2060. Dette medfrer at forholdstallet mellom yrkesaktive og de som ikke er i

2
arbeid (yrkespassive), kan falle til mindre enn to yrkesaktive per "yrkespassive" i 2050. 1 En
slik utvikling vil pvirke hele samfunnet, og ha stor betydning for den kommunale
tjenesteytingen, behovet for arbeidskraft og kommunale budsjetter de nrmeste tirene.
Oppvekst og utdanning er en av kommunesektorens kjerneoppgaver, og dokumentasjon viser
at kunnskap, systematisk utviklingsarbeid og tidlig innsats kan forebygge mange av velferds-
samfunnets utfordringer. Srlig viktig er det sikre at s mange som mulig inkluderes i
samfunnet og deltar i arbeidslivet. Kommunesektorens arbeid legger grunnlag for bekjempe
segregering, motsetninger og sosial uro. Det er viktig sikre kunnskap om rsaker til dette, og
virkemidler som styrker kommunenes arbeid med forebygging og inkludering.
Lring, kunnskapsutvikling og innovasjon, samt spredning av erfaringer, kan gi kommune-
sektoren bedre muligheter for mte nvrende og framtidige utfordringer. Kunnskap og
erfaringer som kan innhentes gjennom internasjonalt samarbeid kan gi viktige bidrag.
Det m utvikles en innovasjonskultur i kommunesektoren
Endring og omstilling vil prege kommunesektoren framover. Den teknologiske utviklingen
frer til at samfunnet endrer seg stadig raskere, og dermed ogs behovet for endring i
kommunesektoren. Offentlig forvaltning har vrt og er fortsatt preget av forskrifter,
dokumentasjon og intern og ekstern kontroll. Deler av dette er ndvendig for sikre at vedtak
flges opp og at rettssikkerheten til innbyggerne ivaretas. For stor vekt p rutiner og
dokumentasjon kan samtidig hindre og begrense det endrings- og innovasjonspotensialet som
ligger latent i mange kommuner. utvikle kommunenes handlingsrom for innovasjon er
derfor en viktig utfordring. Innovasjon kan her forsts som implementering av et nytt eller
vesentlig forbedret produkt eller i mten den offentlige organisasjonen opererer p 2og som
frer til vesentlige forbedringer av effekter, effektivitet, prestasjoner eller kvalitet, eller som
en prosess for utvikling av kreative ideer som s blir implementert i nye lsninger som gir
verdi til samfunnet3
En innovasjonskultur er preget av godt lederskap p alle niver, men ogs av godt
medarbeiderskap og teamarbeid. Det m vre penhet for nye ideer, og det m til og med
jaktes p nye ideer. Dokumentasjon og lring av erfaring er sentralt, bde om det som lykkes
og om det som ikke gr s bra. Innovasjonsarbeid trenger pdrivere og det m skapes rom, tid
og ressurser til finne og prve ut nye lsninger sammen med innbyggere, forskere og
nringsliv. Samarbeid og dialog er helt sentrale stikkord i innovasjonsprosesser, det samme er
lring, tillit og fleksibilitet.
Forskningsinnsatsen i og for kommunesektoren m styrkes og bli mer anvendelig
Den samlede nasjonale forskningsinnsatsen er i liten grad rettet mot kommunenes samfunns-
utfordringer og str ikke i forhold til de store oppgavene som kommunene har ansvar for.
Samtidig erkjenner kommunesektoren at den har store kunnskapsbehov. Det forskes generelt
lite om temaer som angr kommunenes ansvarsomrder, og nr det skjer, er kommunene selv
sjelden deltakende premissleverandrer for forskningen.

1
Kilde SSB Befolkningsframskrivninger: https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/oa_201204/brunborg3.pdf ;
http://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/befolkningsframskrivinger-2016-2100-hovedresultater
2
Bloch, C. 2011. Measuring Public Innovation in the Nordic Countries - Final Report: MEPIN (Measuring
Public Innovation in the Nordic Countries) project, Copenhagen: Danish Agency for Science, Technology and
Innovation.
3
Bason, C. 2010. Leading Public Sector Innovation: Co-creating for a Better Society. Bristol: Policy Press.
3
Fra kommunalt hold hevdes det ogs at mye av den forskningen som utfres ikke alltid
oppleves som anvendelig og relevant for kommunesektoren. Det er relativt f miljer ved
universitetene, hyskolene og de nasjonale forskningsinstituttene som forsker p temaer
direkte knyttet til kommunesektoren. Med unntak av de strste kommunene, er det ofte
utenfor kommunenes rammer engasjere forskere. Selv nr forskere arbeider med temaer som
er viktige for kommunesektoren, oppfattes denne forskningen ofte som for lite tilgjengelig.
Det forskes generelt mye p helse, men innenfor helseomrdet fr primrhelsetjenesten lite
forskningsmidler sammenliknet med spesialisthelsetjenesten, hvor FoU er en integrert ressurs
i budsjettene. Dette skjer til tross for den pgende overfringen av ansvar for pasienter fra
sykehusene og til kommunene, og til tross for at de store kommende utfordringene innenfor
eldreomsorg m lses i kommunesektoren. I kommunesektorens rammebevilgning er
ressurser til FoU og innovasjonsarbeid ikke omtalt. Derfor blir det ofte vanskelig prioritere
slikt arbeid p bekostning av andre lpende oppgaver.
Kommunenes arbeid utfres innenfor statligerammer som er utpreget sektoriserte, bde
juridisk og institusjonelt. Bde srlovene som regulerer de enkelte virksomhetsomrdene, og
de statlige myndighetsorganene som forvalter disse lovene, er avgrenset sektorvis. Dette gir
koordineringsutfordringer som kan medfre drligere tjenester, spesielt for de som trenger
tjenester fra flere tjenesteomrder. Det kan ogs fre til undig ressursbruk og lang
saksbehandlingstid. Selv om det meste av lovgrunnlaget er sektorinndelt, er mange av
kommunesektorens utfordringer felles for de ulike virksomhetsomrdene. Forskningen er
ogs ofte sektorspesifikk og avgrenset av tematikk, fag og disipliner. Bde forsknings- og
kommunesektoren kan vinne p at forskning og innovasjon skjer p tvers av gamle
faggrenser. Det er viktig styrke kommunesektorens mulighet til vre en selvstendig aktr
som bde definerer, bestiller og deltar i forsknings- og innovasjonsarbeid i egen sektor,
sammen med forskningsmiljene.
Digitalisering og teknologi muliggjr nye lsninger i kommunesektoren
Internett og digitalisering har de siste 20 rene forandret samfunnet p en grunnleggende
mte. Teknologiutvikling og digitalisering av offentlig sektor gir nye muligheter, og er en
vesentlig drivkraft i forvaltnings- og tjenesteutviklingen, men medfrer samtidig nye
organisatoriske og styringsmessige utfordringer. Digitalisering og bruk av IKT er allerede et
sentralt virkemiddel for utvikle nye lsninger til innbyggernes, nringslivets og samfunnets
beste, bl.a gjennom bruk av kunstig intelligens og stordata.
Digitalisering dreier seg i stor grad om endring og fornyelse av tjenester, prosesser og
arbeidsmter, hvor teknologi, men ogs kunnskap, ledelse, kultur og holdninger str sentralt.
Digitalisering representerer et sentralt element og er en viktig driver for innovasjon i offentlig
sektor. Det handler om utvikle nye og bedre tjenester som er effektive, plitelige og enkle
bruke. Datasystemer som kan forutse behov, tilpasse tjenester, og avdekke feil, kan
automatisere deler av saksbehandlingen og frigi mer ressurser til utvikling og forebygging.
Digitalisering legger til rette for kt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til ke
produktiviteten bde i privat og offentlig sektor. Samtidig vet vi at det eksperimenteres
innenfor e-demokrati for gjre medvirkning og demokratiske prosesser i kommunene mer
tilgjengelige.
Kommunesektoren er viktig dersom Norge skal n sine ml for digitalisering av offentlig
sektor. I Meld St.27 Digital Agenda for Norge varsler regjeringen at statlige virksomheter
m ta et strre ansvar for utvikle tjenester som kommunesektoren kan benytte. Dette er
positivt, men det er avgjrende at kommunesektoren aktivt involverer seg, og at det legges til
4
rette for sterk grad av medvirkning gjennom samarbeid og samstyring. Gode, lokalt tilpassede
og brekraftige lsninger avhenger av at staten og kommunesektoren inngr i et likeverdig
samarbeid om digitalisering.
Kommuner m vre pdrivere for et brekraftig samfunn
Norske kommuner eier 25 prosent av alle nringsbygg i Norge og str for en tredjedel av
energibruken innenfor sektoren. Klimagassutslipp er den strste miljutfordringen
verdenssamfunnet str ovenfor. Nesten 1/5 del av de nasjonale utslippene av klimagasser er
knyttet til kommunal virksomhet. Skal vi klare lse klimaproblemene i fremtiden, m vi
gjre det i kommunene der folk bor og arbeider.
Areal- og transportplanleggingen i kommunesektoren blir mer krevende nr det skal plan-
legges for reduksjon i klimagassutslipp. De globale klimaendringene krever omstilling til et
samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tlegrenser. Innovasjon og teknologi-
utvikling er en av nklene for f til denne omstillingen. Nringsliv, kommuner og
innbyggere m sammen ta grep for finne lsninger p samfunnsutfordringene og samtidig
vre pdrivere for klimavennlig innovasjon og nringsutvikling.
Gjenbruk og resirkulering er viktig for oppn et mer brekraftig samfunn. kt
materialgjenvinning og gjenbruk kan gi kt ressurseffektivitet og redusert miljbelastning.
Det krever betydelig innovasjonsaktivitet bde nr det gjelder organisering og utnyttelse av
ressursene. Mer oppmerksomhet om dette kan fremme konomisk vekst og sysselsetting, og
bidra til oppn klimaml samt redusere avhengighet av importere rvarer utenfra.
God ledelse gir mer produktive og innovative kommuner
Det er godt dokumentert i norsk arbeidslivsforskning at gode arbeidsmilj ogs er produktive
arbeidsmilj. Gode arbeidsmilj forutsetter samsvar mellom de krav som stilles til den enkelte
og den kontrollen den enkelte opplever ha over egen arbeidssituasjon. Gode arbeidsmilj
forutsetter arbeidsfellesskap som lser komplekse oppgaver, fordeler ansvar, og aktivt tar i
bruk den enkeltes kompetanse slik at alle opplever mestring og betydningsfullhet. I disse
prosessene blir srlig ledernes rolle viktig, bde for flge opp den enkelte, og for bygge
gode kollektive arbeidslag som har tillit og lokalt rom for eksperimentere og finne nye
lsninger.
Kommunene er en stor arbeidsgiver som har ansvar for at ansatte kan mestre og levere de
tjenestene som skal leveres. Tall fra KS viser at sykefravret i norske kommuner er p ca. 10
prosent, noe som koster kommunene 22 mrd. kroner hvert r. Deler av dette sykefravret
skyldes forhold p jobben. En ubalanse mellom krav, kontroll og sosial sttte kan gi
helseplager og opplevelse av manglende mestring hos den enkelte. Der hvor det rapporteres
om konfliktfylte arbeidsmilj blir det viktig forst rsakene til konfliktene og hvordan et
arbeidsfellesskap selv kan ta ansvar for forbedre dette. Mange av konfliktene handler om
stor arbeidsmengde, uklar ansvarsfordeling og manglende kollegial sttte. Dette handler mest
om hvordan arbeidet organiseres og ledes.
Forskningsstttet innovasjonsarbeid i utviklingen av lederroller, endring i organisering av
arbeidsprosessene, og medvirkning i forbedring av eget arbeidsmilj, kan gi kommune-
sektoren bedre muligheter for lse sitt samfunnsoppdrag. "tenke nytt" for "gjre nytte"
er en viktig dimensjon i lederrollen i offentlig sektor.
Lokalsamfunnet som ressurs og arena for innovasjon

5
Norge er et land med en stor frivillig sektor, hyt utdanningsniv og stor grad av tillit i
befolkningen, bde til offentlig sektor og mellom individer. Dette er en ressurs i
innovasjonsarbeidet. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om hvordan kommune-
sektoren kan samarbeide med frivillig sektor og se sivilsamfunnets ressurser som viktige
innsatsfaktorer for nytenkning og innovasjon. Det er mange steder ganske tette skott mellom
profesjonell tjenesteyting og det som ytes gjennom frivillig innsats og av frivillige
organisasjoner.
Medvirkning fra brukere av ulike tjenester er bde en rettighet for brukeren selv, og en kilde
til innsikt og kunnskap om behov og egenmestring for kommunens del. Bevissthet om
tjenestemottakerens rderett over eget liv og eget bidrag til utforming av tjenestene, ker
kvaliteten. Samspillet mellom brukere og tjenesteytere kan gi rom for innovasjon, ved
trekke p brukerens erfaringsbaserte kunnskap og innsikt.
Forskning p innbygger- og brukermedvirkning viser at bruk av andre aktrers erfaringer i
implementering av ny kunnskap kan oppfattes som vanskelig og risikofylt. Bistand fra
forskningsmiljer kan vre en viktig motivasjonsfaktor bde for framskaffe kunnskap, og
for bidra til utvikle og implementere nye lsninger.
Forskning har vist at det ofte er menn som initierer og deltar i innovasjonsaktiviteter, mens
offentlig sektor sysselsetter flest kvinner.4 Det blir viktig sikre kjnnsbalanse nr aktrer
deltar i innovasjonsprosessene og sikre mangfold i de offentlige innovasjonsaktivitetene.
Makt og endring av makt er et sentralt tema i innovasjonsprosessene, og et viktig sprsml i
utforming av et bedre forsknings- og innovasjonssystem i kommunesektoren.
Innovasjonsarbeidet m settes inn i en lokal og demokratisk sammenheng
Kommunene styres av folkevalgte. Kommunepolitikere er nrmere tjenestene og lokalsam-
funnet enn politikere p nasjonalt niv. Lokal innsikt er viktig i den politiske beslutnings-
prosessen, men nrhet kan ogs fre til vedtak med fringer ned p et ganske detaljert niv.
De lokalpolitiske styringsordningene utfordres av statens styring av kommunesektoren, med
remerking, rettighetsfesting, og krav til rapportering, samtidig som kommunene fr ansvar
for stadig flere oppgaver. Det trengs mer kunnskap om hvordan lokalpolitikeren kan ta en
tydelig rolle selv om staten definerer store deler av innholdet i tjeneste- og samfunns-
utviklingen. Vi vet for lite om hvordan innovative kommuner organiserer sitt forhold mellom
politikk og administrasjon.
Grenseoppgangen mellom politikk og administrasjon praktiseres ulikt i kommunene. I
kommunene er det ogs ulike ordninger som kan legge til rette for innbyggernes medvirkning
i politiske beslutninger mellom valgene, men disse fungerer ikke like godt i alle kommuner.

4
Blake, M. K. & Hanson, S. (2005). Rethinking innovation: Context and gender. Environment and Planning A (37). 681701
Ljunggren, E., Alsos, G. A., Amble, N., Ervik, R., Kvidal, T., & Wiik, R. (2010). Gender and Innovation. Learning from the
regional VRI-projects. Samarbeidsrapport utgitt av Nordlandsforskning, nr 2/2010
Pettersson, K. (2007). Men and Male as the Norm? A gender perspective on innovation policies in Denmark, Finland and
Sweden. Nordregio: Report:4.
Pettersson, K. (2012). Support for women's entrepreneurship: a Nordic spectrum. International Journal of Gender and
Entrepreneurship, 4(1), 4-19.
Granat, J. T & Gransson, U. (2006) Knsblinda innovationssystem genusanalys av ngra centrala begrepp i VINNOVAs
verksamhet. Arbetsrapport i FoUprojektet Jmstlldhet ocg Genusvetenskap.

6
Det er behov for mer kunnskap om folkevalgt styring og innbyggernes deltakelse i
politikkutformingen mellom valgene, blant annet hvordan man sikrer at flere enn de sterkeste
stemmene blir hrt. Kommuners deltakelse i interkommunale lsninger kan gi strre faglighet
i tjenesteytingen, men det kan ogs medfre at den politiske styringen svekkes. Organisering
av offentlig tjenesteyting gjennom ulike selskapsformer kan fremme effektivitet og
innovasjon, men gir samtidig endrede betingelser for folkevalgt styring som det er behov for
kunnskap om
All innovasjon foregr innenfor en gitt, lokal kontekst. Srtrekk ved den enkelte kommune
som tjenesteleverandr, politisk system og innbyggerfellesskap preger innovasjonsaktivi-
tetene, og gjr at erfaringene ikke uten videre kan overfres fra en kommune til en annen.
Hvis en kommune skal ta i bruk en innovasjon som er utviklet i en annen kommune, er det
ofte ndvendig med betydelig innsats for f lsningen til fungere i den nye konteksten.
Kommunene trenger kunnskap om hvordan de kan fange opp og ta i bruk ekstern kunnskap,
innovasjoner og nye ideer fra andre, og sette det inn i en lokal kontekst.
Spredning og implementering av nye lsninger krever ressurser
Mange kommuner har betydelig erfaring med gjennomfre innovasjonsaktiviteter for
forbedre kvaliteten p tjenester, redusere kostnader og kvalitetssikre tilbudene til brukerne.
Fordelen med prosjektorganisering av utviklingsarbeid i kommunesektoren er at det er ofte
lett starte opp bde administrativt og politisk, men faren er at prosjektene blir for svakt
forankret i organisasjon og ledelse. Det savnes ofte en strategi for implementere resultatene,
utnytte kunnskapsutviklingen fra prosjektene og oppskalere utover prosjektorganisasjonen.
En sentral utfordring for mange kommuner er at erfaringene med disse prosjektene ikke
dokumenteres i tilstrekkelig grad, eller offentliggjres og publiseres. Dette hemmer den
systematiske kunnskapsutviklingen, svekker grunnlaget for erfaringsdeling og lring, og
svekker spredning av nye lsninger. Uten dokumentasjon vil lokalt initierte
innovasjonsprosjekter i for liten grad bygge p hverandre, og nye initiativ vil framst som
lsrevet fra tidligere utviklingsprosesser.
Strre felles prosjekter for innovative lsninger p tvers av kommuner, sektorer, med aktiv
involvering av nringsliv, sivilsamfunn og innbyggere, pekes p som et viktig verkty for
spredning av nye lsninger i offentlig sektor.5 Implementering av nye lsninger forutsetter
imidlertid at det politiske systemet er koblet p. Spredning av innovasjoner i
kommunesektoren er avhengig av at det er kultur for innovasjon, kunnskap om hva som virker
og ressurser til utprving av nye lsninger.
En av rsakene til den manglende systematiske kunnskapsutviklingen, er at det er avsatt lite
personalressurser i norske kommuner til jobbe med FoU eller sammen med FoU-miljer.
Personer med slikt ansvar, mangler bde i fagsektorene, stttefunksjonene og f eks hos
innkjpere. I en hverdag med strst oppmerksomhet p drift, tjenesteproduksjon og
rapportering, blir utviklingsarbeid, oppflging, evaluering og tett dialog med FoU-miljer
ikke prioritert. Det oppleves som risikofylt binde opp ressurser til FoU-prosjekter og
innovasjonsarbeid hvor resultatene kan vre usikre og effektene er vanskelig mle p kort
sikt. Potensialet for styrke bevisstheten om det som allerede finnes av relevant
utviklingsarbeid er dermed stort, men krever motivasjon og ressurser i kommunesektoren og i
systemet forvrig.

5
Jfr. ekspertgruppe nedsatt av EU-kommisjonen: https://ec.europa.eu/research/innovation-union/pdf/psi_eg.pdf
7
Det er behov for mer systematisk, strategisk satsing bde i enkeltkommuner og for sektoren
som helhet. Dette krever lederskap som setter innovasjon p agendaen p alle niv i
kommunesektoren. Arbeidet kan hemmes av begrenset kompetanse om innovasjonsprosesser
og hva som skal til for implementere nye lsninger og ny praksis, og det er en generell
mangel p relevante data om innovasjon og innovasjonsresultater.
P nasjonalt niv vil innovasjon i kommunesektoren i strre omfang kreve at det gis ressurser
og rom for forsksvirksomhet og eksperimentering, med krav om at nye lsninger formidles
til sektoren som helhet. Implementering av ny teknologi innenfor kommunesektorens
ansvarsomrder krever strre nasjonale satsinger og prosesser for innovative anskaffelser, der
nasjonal og internasjonal forskning er koblet tett p. Nye retningslinjer gir rom for
innovasjonspartnerskap. Det kan gi mulighet for bedre samarbeid mellom nringsliv og
offentlige aktrer i utviklingen av helt nye lsninger.
Det vil vre en viktig utfordring for FORKOMMUNE gjre kommunesektoren, bde
kommuner og fylkeskommuner, i stand til bruke kunnskapsmiljene for videreutvikle sin
innovasjonsevne slik at de bedre kan mte de store utfordringene de vil st overfor i framtida.

3. Ml for programmet
FORKOMMUNE er et forsknings- og innovasjonsprogram som skal gi innovasjon gjennom
ny kunnskap og bedre kobling mellom kommunesektor, forskningsmiljer og andre
kunnskapsaktrer, slik at kommunesektoren settes bedre i stand til mte nvrende og
framtidig behov. FORKOMMUNE skal vre et brukerstyrt innovasjonsprogram6 hvor
kommunesektor og forskere sammen bygger opp kommunenes og fylkeskommunenes
kapasitet og evne til delta i forskningsstttet innovasjonsarbeid innenfor omrder
kommunesektoren selv definerer som vesentlige.
FORKOMMUNE skal sikre at forskning og innovasjon deles p tvers av sektorer og fagmilj
gjennom systematisk kunnskapsutveksling og nettverksbygging mellom kommuner,
forskningsmilj, nringsliv og innbyggere. Dette samarbeidet m bygges opp over tid og skal
bidra til en gjensidig forstelse av betingelsene for innovasjon. En mer innovativ
kommunesektor forutsetter at rammebetingelsene for forskning og innovasjon i
kommunesektoren gradvis m endres. FORKOMMUNE m derfor vre et lpende program
og en langsiktig satsing uten tidsavgrensning.
FORKOMMUNE skal bidra til at kommunesektorens kunnskapsbehov blir en tydelig og
synlig del av forskningspolitikken. Gjennom dette styrkes forsknings- og
innovasjonssystemets evne og mulighet til bygge kunnskap om sektoren og dele denne
nasjonalt og internasjonalt.
Hovedml
FORKOMMUNE skal utlse innovasjon i kommunesektoren og ved hjelp av forskning
styrke kommunenes innovasjonskapasitet og innovasjonsevne.
Delml:
FORKOMMUNE skal

6
Et brukerstyrt innovasjonsprogram i Forskningsrdet er et program som skal styrke forskning for innovasjon i
norsk nringsliv eller offentlig sektor gjennom aktiv deltakelse fra henholdsvis bedrifter/nringsliv eller
offentlige virksomheter.
8
 1. utlse forskningsstttede innovasjonsaktiviteter og utvikle nye verkty for kunnskaps-
basert innovasjon og omstilling i kommunesektoren
2. fremme en kunnskapsbasert endrings- og innovasjonskultur i kommunesektoren
3. fremme nye metoder for organisering og samarbeid i kommuner og fylkeskommuner
4. understtte og stimulere til innovasjonsnettverk mellom kommuner, fylkeskommuner,
forskningsmiljer, relevante organisasjoner, nringsliv, frivillig sektor og innbyggere
5. spre kunnskap om innovasjon og gjre innovasjonserfaringene tilgjengelige for resten
av sektoren
6. styrke samarbeidet mellom forskningsmiljene og kommunesektoren slik at
kommunene blir bedre til eie, initiere og ta i bruk forskning
7. styrke forsknings- og innovasjonssystemet for kommunesektoren, utvikle gode
forskningsmiljer og styrke samarbeidet med internasjonalt ledende forskningsmiljer
p omrdet.

4. Faglige prioriteringer
Bred tematisk inngang
Kapittel 2 har skissert flere av utfordringene som kommunesektoren str overfor. Mange av
disse utfordringene kan ikke lses av enkeltkommuner, men m lses i fellesskap p tvers av
kommuner, forskning, innbyggere og privat sektor. Programmet nsker derfor velkommen
prosjekter som legger opp til samskaping og samarbeid som adresserer utfordringene som
kommunene str overfor. Programmet skal ikke ha en tematisk innretning, men dekker i
prinsippet alle kommunale og fylkeskommunale ansvarsomrder. Prosjekter som tar opp
tverrfaglige og tverrsektorielle problemstillinger vil vre viktige for programmet.
FORKOMMUNE er srlig opptatt av hvordan kommunesektoren skal kunne ivareta sitt
omfattende samfunnsoppdrag i lys av de store samfunnsutfordringene. FORKOMMUNE
nsker at samfunnets kunnskapsressurser skal komme bedre til nytte for hele kommune-
sektoren og bidra til kommunenes innovasjonsarbeid bde p kort og lang sikt. Det innebrer
at de prosjektene som programmet velger finansiere, m ha ye for hva som utlser
innovasjonsevne i kommunen, og i kommunesektoren, og hvordan denne kan ha varig effekt.
Programmet nsker spille en rolle i bde hvordan allerede kjent, god praksis - "den beste"
praksis kan bli implementert i strre omfang i kommunesektoren, og i utviklingen av helt ny
praksis, "den neste" praksis. Hvordan kunnskap om dette blir spredd innenfor og p tvers av
kommuner og hvordan andre aktrer som innbyggere og bedrifter kan og br involveres i
dette arbeidet er helt sentralt for programmet. Dette vil programmet vektlegge i vurderingen
av de deltakende kommunenes gjennomfringsevne.
Tre typer forskningsomrder
Prosjektets hovedml innebrer ulike kunnskapsomrder
1. Konkrete innovasjoner og utvikling av nye lsninger
2. Utvikling av kunnskapssystemet for lring og innovasjon i kommunene
3. Kunnskap om betingelser for innovasjon i kommunene
1. Konkrete innovasjoner og utvikling av nye lsninger
Programmet retter seg mot prosjekter som sker utvikle innovative lsninger. I mange
tilfeller vil innovasjonene vre basert p utvikling av nye tjenester eller nye mter
organisere tjenesteproduksjon p. Ny teknologi vil ogs kunne vre en sentral komponent i
flere kommunale innovasjonsprosjekter. Samtidig handler innovasjon i kommunesektoren om
9
utvikling av lokalsamfunn, kommunal myndighetsutvelse og lokaldemokrati. Flere
innovasjoner vil vre basert p en kombinasjon av tjenesteutvikling, organisering og bruk av
ny teknologi. Innovasjon kan utvikles og implementeres internt i kommunen, men vil svrt
ofte vre et resultat av samarbeid mellom flere typer eksterne aktrer, som brukere av
offentlige tjenester, innbyggere, forskning og nringslivet. Nye samhandlingsformer med
ulike typer aktrer og brukere vil her kunne vre sentralt. Forskere br delta aktivt i
utforming og gjennomfring av prosjektaktivitetene, for sikre kvalitet i design, datagrunnlag
og analyse, dokumentasjon av resultater, og bidra til spredning av disse, ogs som grunnlag
for videre forskning.
Selv om det allerede foregr en del innovasjonsaktivitet i kommunesektoren, vil ulike former
for eksterne impulser vre svrt viktig for innovasjonsarbeidet i kommunene. Det vil
imidlertid vre avgjrende at kommunene selv utvikler og/eller har solid faglig kompetanse
og forstelse for forskning, utvikling og innovasjon. Dessuten vil utviklingen av nye
innovasjoner gjennom denne typen prosjekter indirekte kunne bidra til kt innovasjonsevne
og -kapasitet i kommunen.
2. Kunnskapssystemet for lring og innovasjon i kommunene
Mange av de samfunnsmessige utfordringene som kommunene str overfor krever
innovasjoner som gr p tvers av ulike samfunnsmessige sektorer. Dette innebrer gjerne mer
grunnleggende systemendringer i form av nye samhandlingsformer, kompetanseformer,
verdikjeder og forretningsmodeller.
Programmet nsker legge til rette for et forbedret kunnskaps- og innovasjonssystem, og vil
utvikle ny kunnskap og forstelse for hvordan innovasjon finner sted og foregr p tvers av
ulike typer aktrer, sektorer og regioner. Programmet nsker prosjekter som bidrar til
kompetanseutvikling og evne til utnytte ny kunnskap internt i kommunene. Programmet
nsker videre at prosjektene skal bidra til spredning av innovasjoner p tvers av kommuner og
lringsnettverk, og bygge opp relasjoner p tvers av kommuner og mellom kommuner og
andre typer aktrer. Programmet nsker ogs at dette skal gi samspill mellom forskning og
kommunesektoren og styrking av internasjonale kontaktflater. Ogs prosjekter som utprver
endringer i eksisterende systemer og/eller utvikling av radikalt nye systemer er relevante.
Slike prosjekter kan eksempelvis omfatte demonstrasjonsanlegg, innovative offentlige
anskaffelser, eller arenaer for eksperimentering.
systematisere og monitorere hvordan kunnskap og nye lsninger spres i kommunesektoren,
er noe programmet skal gjre. Det br vurderes om det er behov for etablere overbyggende
institusjoner eller samarbeidslsninger. Det vises her til danske erfaringer. 7
3. Betingelser for innovasjon i kommunene
Svak innovasjonskultur i kommunene er antatt vre en viktig barriere for ndvendig
omstillingsarbeid i kommunesektoren. utvikle kunnskap om kommunesektorens
innovasjonsevne, herunder forutsetningene for at ny kunnskap og nye lsninger faktisk blir
implementert, blir derfor ogs en viktig utfordring for programmet. Programmet nsker

7
Center for offentlig innovation, http://coi.dk/

10
styrke forstelsen av de underliggende forutsetningene og betingelsene for innovasjon i
kommunene, bl.a ke kunnskapen om innovasjonskulturen i kommuner og
fylkeskommuner. Prosjektene skal generere nyttig kunnskap om det handlingsrom og ansvar
kommunale ledere og ansatte har i dag, herunder deres muligheter for at arbeide med ny og
ekstern viten og integrere den i kommunens egen verdiskaping.
Programmet nsker f fram ny kunnskap om hvordan strukturelle, organisatoriske,
personellmessige og kunnskapsmessige faktorer pvirker innovasjon i kommunesektoren.
Dokumentasjon av det som lykkes og av det som ikke lykkes, er helt sentralt. Kommunene er
samtidig viktige arenaer for demokratisk forstelse, kompetanse og deltakelse hos
innbyggerne. Fornyelsesarbeidet i kommunesektoren m derfor ivareta og styrke denne
dimensjonen. Bedre kunnskap og forstelse for hvordan offentlige styringssystemer pvirker
utviklingen og fagligheten i kommunesektoren utgjr derfor en viktig del av dette
programmet. Det er behov for mer kunnskap om rammebetingelsers betydning for innovasjon
i kommunesektoren. Det vre seg finansieringsmekanismer og hvordan insentivsystemer kan
utvikles videre for mte fremtidige samfunnsutfordringer. Det gjres et betydelig
dokumentasjonsarbeid p mange omrder i kommunene som gir grunnlag for utvikle gode
flerniv- og longitudinelle datasett. I tillegg har Norge svrt gode registerdata. Forskbare data
er ndvendig for utfre komparative studier, nasjonalt og internasjonalt. Det er et stort
behov for mer kunnskap om bruk av indikatorer og utvikling for kt forstelse og kunnskap
om hvordan en kan mle innovasjon og lring i offentlig sektor generelt og
kommunesektoren spesielt. Innovasjon i offentlig sektor vil ha andre behov for insentiver og
belnningsmekanismer enn i privat sektor. Prosjekter kan ogs omfatte kunnskap om
finansiering av innovasjoner p tvers av sektorer, i sektorer og samarbeid mellom kommuner
og andre.
Tilgang til pne og brukervennlige data er viktig for kommunen, brukerne og nringslivet i et
innovasjonsperspektiv. Dette er et kunnskapsomrde som er viktig for FORKOMMUNE og
for flere av Forskningsrdets programmer.
Kommuners/fylkeskommuners rolle i programmet
Kommunenes aktive rolle i og oppflging av de programaktivitetene de deltar i, vil vre
avgjrende for om programmet vil lykkes i trd med mlsettingene for programmet. Krav til
kommunene som deltar:
1. Eie og delta aktivt i utformingen, og gjennomfringen, av innovasjonsprosjektene
2. Frigi ressurser til samarbeide med forskerne og bidra til spredning av kunnskap og
lring fra prosjektet i egen organisasjon
3. Forplikte seg til deltakelse fra prosjektmedarbeidere og ledelse p de arenaer som
etableres for spredning av innovasjonserfaringer og forskningsresultater.
1. Delta aktivt i utformingen, og gjennomfringen, av innovasjonsprosjektene
Det er viktig at de innovasjons- og forskningsaktivitetene det skes finansiering for gjennom
FORKOMMUNE er relevante og prioriterte for de deltagende kommuner/ fylkeskommuner.
Kommuner og fylkeskommuner m lfte fram problemstillinger og utfordringer som de
nsker at det gripes fatt i, og som det er behov for arbeide systematisk med. Samtidig m de
vre pne for prve ut nye mter mte utfordringene p. Kommunene m forplikte seg til
11
 sette av ndvendige ressurser for gjennomfring av prosjektene. Kommunenes bidrag settes
til minimum 20 prosent av budsjettrammen for prosjektet. Det dekkes primrt gjennom
dokumentert egeninnsats. Dersom skerne er enige kan noe av egeninnsatsen vre i form av
kontantbidrag, til dekning av kjp av tjenester i prosjektet.
2. Frigi ressurser til samarbeide med forskerne
Forankringen i egen organisasjon m vre god gjennom hele prosjektperioden. Det br derfor
vre en prosjektansvarlig som fristilles tilsvarende fra andre oppgaver i hver av de deltagende
kommunene. Programmet skal bidra til at kommunesektoren blir en selvstendig aktr som
bde definerer, bestiller og deltar i innovasjonsarbeid. Det er viktig at prosjektene gir
merverdi utover prosjektet i seg selv. Det br derfor avsettes ressurser i kommunene til
samarbeid med forskerne, utover det delta i selve innovasjonsprosjektet. Dette m vre
interne ressurser, ikke innleide ressurser. Kostnader til prosjektledelse inngr i
prosjektkostnadene til prosjekter i FORKOMMUNE. Nr kommunen bruker egne ansatte, kan
prosjektet dekke vikarkostnader for frikjpt prosjektleder.
Det legges vekt p at prosjekter i FORKOMMUNE skal ha effekter utover det enkelte
prosjekt, og at lring skal skje p tvers av sektorer. Deltakende kommuner/fylkeskommuner
m legge til rette for spredning, implementering og lring i egen organisasjon.
3. Forplikte seg til deltakelse fra prosjektmedarbeidere og ledelse.
Kommuner/fylkeskommuner som fr finansiering fra programmet m forplikte seg til delta
p arenaer som etableres for spredning av innovasjonserfaringer og forskningsresultater.
Programmet vil etablere ulike arenaer for informasjon og kunnskapsdeling, ogs for
motivere for deltakelse av nye aktrer, jfr omtale i kapittel 5. I tillegg til formidle kunnskap,
vil disse arenaene ogs bli viktige for styrke kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med
selv definere, bestille og delta i innovasjonsarbeid. Det er derfor avgjrende at kommunene
deltar bde med prosjektledere og med vrig ledelse p disse arenaene. At man forplikter seg
til slik deltakelse br inng som del av prosjektsknaden.
Forskningens rolle i programmet
Et viktig forml med programmet er utlse innovasjon, og styrke kommunenes
innovasjonsevne, alts skape endring i sosial praksis. Programmet sker legge til rette for
et tettere samarbeid mellom kommunesektoren og forskningen. Innovasjonsprosjektene i
FORKOMMUNE m ha karakter av en "joint venture", et partnerskap der bde kommunene
og/eller fylkeskommunene er aktive i utforming og gjennomfring av prosjektene.
Samarbeidet m sikre at problemstillingene som underskes og prves ut er relevante for
kommunen og/eller fylkeskommunenes videre utviklingsarbeid, men og at prosjektet
avgrenses og gjennomfres p en slik mte at forskningen i prosjektet gir valide og
etterprvbare resultater. Effekter m kunne mles og beskrives. Dette vil vre vesentlig for at
resultater fra prosjekter kan spres og nyttiggjres av andre. Dette samarbeidet kan lses p
ulike mter. Bde eksperimentelle forskningsopplegg der forskeren intervenerer for utlse
sosial endring, flgeforskning og aksjonsforskning er eksempler p forskningsdesign som
betinger tett dialog mellom forskerne og de deltakende kommunene og/eller
fylkeskommunene.
Innenfor FORKOMMUNE vil det vre behov for forskningsinnsats knyttet til bde
utformingen og gjennomfringen av innovasjonsprosjektene. I prosjektene m det vre en
12
lpende dialog mellom forskerne og de vrige prosjektdeltakerne. bidra til eksperimentelt
design s langt det er mulig, styrke mulighetene for mlbare resultater og dokumentere
innovasjonsprosessenes forlp, er viktig for FORKOMMUNE. Slik kan lpende erfaringer og
resultater bli tilgjengelige ogs for kommuner som ikke deltar i FORKOMMUNE-prosjekter.
I tillegg vil FORKOMMUNE srge for at resultater p tvers av prosjektene kan sammenstilles
og bidra til teoriutvikling og akkumulert kunnskap om innovasjonsprosesser, og dermed gi
bidrag til den akademiske litteraturen, ogs om strukturelle vilkr som pvirker
innovasjonskapasiteten i sektoren.8
Forskningens rolle i programmet bestr av flgende fire roller:
1. Delta i design av de kommunale innovasjonsaktivitetene
2. Underske, analysere og dokumentere gjennomfringen av innovasjonsaktivitetene
3. Spre resultater fra innovasjonsaktivitetene p tvers av kommunesektoren
4. Videreutvikle kunnskapen om innovasjon i kommunesektoren

1. Delta i design av de kommunale innovasjonsaktivitetene

En sentral del av forskningens rolle vil vre bringe forskningens perspektiver inn i
utformingen og gjennomfringen av prosjektene i programmet. Forskerne m medvirke til
lpende dialog mellom forskere og prosjektdeltakere. Forskningen skal ut fra eksisterende
kunnskap om innovasjon og kommunens oppgave, vre med p tilrettelegge for forskning,
som fremmer innovasjontive endringsprosesser i kommunen.
2. Underske, analysere og dokumentere gjennomfringen av innovasjonsaktivitetene
Forskerne m medvirke til lpende dialog mellom forskere og prosjektdeltakere. Forskningen
kan vre med p frembringe viktig forstelse og refleksjon underveis i prosjektene, samt
dokumentere og systematisere resultatene og erfaringene som genereres i prosjektene. Det la
forskningsmiljer bidra i gjennomfringen av innovasjonsprosessene kommunenes utforming
av forsk og prveordninger, kan styrke mulighetene til trekke ut systematisk kunnskap som
er relevant ogs ut over den lokale konteksten som aktivitetene fungerer innenfor.
3. Spre resultater fra innovasjonsaktivitetene.
En viktig rolle knytter seg til spre resultater og kunnskap p tvers av prosjekter og,
kommuner, og til andre sektorer. Tilsvarende vil internasjonale erfaringer kunne vre svrt
viktige impulser for den norske kommunesektoren. Forskningen vil p denne mten kunne
kople behov og kunnskapsutvikling i den norske kommunesektoren opp mot internasjonal
forskning. Publisering av resultater og erfaringer fra prosjekter og programerfaringer i
FORKOMMUNE, vil vre avgjrende for lykkes med dette

4. Videreutvikle samlet kunnskap om innovasjon i kommunesektoren

Forskningen kan videreutvikle den samlede kunnskapen om kommunale innovasjonsprosesser
og innovasjonssystemers virkemte; betingelsene for organisatorisk lring; hvilke forhold

8
En interdisiplinr forskningspark for offentlig sektor (Social science park) er bl.a etablert ved Cardiff
universitet, med forml "to develop innovative solutions to societal problems through collaborative research
activity" http://www.cardiff.ac.uk/innovation/campus-investment/innovation-central/spark

13
som fremmer eller er til hinder for innovasjon og kunnskap som er knyttet til innovasjon
innenfor prosjektene som pgr i FORKOMMUNE. Forskningen m vre kumulativ, alts
bygge p tidligere forskning p feltet nr dette er mulig, men ogs vre kritisk konstruktiv,
dvs vre oppmerksom p risiko for feil og uforutsette konsekvenser samt nye problemer som
innovasjon ogs skaper.

5. Strukturelle prioriteringer
Utvikling av innovasjonsevne og -kapasitet, spredning av innovasjoner, og innovasjonslring
bde i kommunesektoren og i kunnskapsmiljene er kjernepunktene i programmets ml. Selv
om programmets mlgruppe omfatter kommuner og fylkeskommuner med behov innenfor de
samme sektorene, varierer utfordringenes strrelse og forutsetningene for lse dem. Det kan
vre svrt ulik forsknings- og innovasjonserfaring innenfor samme kommune og fylkes-
kommune. Programmet trenger sttteformer som bde kan mobilisere kommuner og fylkes-
kommuner med liten forsknings- og innovasjonserfaring, og kommuner og fylkeskommuner
som kan ta strre innovasjonslft. Programmet tar utgangspunkt i Forskningsrdets
eksisterende sttteformer, men vil utvikle disse i dialog med deltakerne i programmet.
Lring p alle niver er sentralt i FORKOMMUNE. Spredning av innovasjoner er et viktig
ml samtidig som innovasjoner i kommunesektoren m sees i lys av den demokratiske
konteksten de skal inng i. For at programmet skal n sine ml m aktivitetene i programmet
tilrettelegge for at resultater fra programmet spres, evalueres og justeres underveis, i tillegg til
utvikle kunnskap om aktiviteter som skaper disse resultatene. Det foresls at programmet
inneholder aktiviteter som gjenspeiler ulikheter mellom kommuner.
1. Flgeforskning av programmet:
FORKOMMUNE mlbrer betydningen av at forskning br kobles p innovasjonsaktiviteter
i offentlig sektor, bl.a for styrke lring og overfringsverdi til andre tilsvarende aktiviteter.
Som det frste programmet av sitt slag i Forskningsrdet legges det derfor opp til at
programmet helt fra starten av etablerer et flgeforskningsprosjekt som kan flge med p om
programmet er p riktig vei for n mlene om kt innovasjonsevne og innovasjonskapasitet i
kommunesektoren og en forskningssektor som sttter opp under dette. Flgeforskningen br
vre et eget prosjekt som har i oppgave flge alle prosjektene i programmet. Arbeidet med
flgeforskningen br jevnlig presenteres og diskuteres i programstyret. De innspill og fore-
lpige konklusjoner som presenteres av flgeforskerne skal gi retning for en eventuell endring
av programdesign, prosjektporteflje og virkemidler i prosjektene, for n programmets ml.
Hvordan FORKOMMUNE samarbeider med og utnytter kunnskap og relasjoner fra andre
relevante programmer, br vre et viktig tema for flgeforskningsprosjektet.
Flgeforskningen br gjennomfres av et forskningsmilj som har forskningsfaglig kunnskap
bde p formativ evaluering9 og p de faglige mlsettingene som programmet skal ivareta.
Dette er viktig for n programmets ml om styrke forskningssystemet, bde i dialogen med
kommunesektoren og mellom forskermiljene. Det vil ogs vre viktig for n mlet om at
resultatene fra programmet spres i forskningsmiljene nasjonalt og internasjonalt.
2. Arenaer for lring og motivasjon for kunnskapsdeling
FORKOMMUNE skal sikre at forskning og innovasjon deles p tvers av sektorer og fagmilj.
Gjennom systematisk kunnskapsutveksling og nettverksbygging mellom kommuner,

9
Formativ evaluering betegner gjerne at evalueringen er med p forme det tiltaket som evalueres, og brukes
gjerne om evaluering som foretas underveis, lpende og med fokus p prosessen.
14
forskningsmilj, nringsliv og innbyggere m det tilrettelegges for kunnskapsdeling.
Nedenfor er presentert noen anbefalte aktiviteter.
rskonferanse om innovasjon i kommunal sektor
Denne fellesarenaen har til hensikt presentere programmet og tilrettelegge for nettverks-
bygging mellom forskningsmiljer og kommunesektoren. Arenaen vil bli viktig for fremme
kunnskap og refleksjon rundt innovasjonsarbeid. Her inviteres det bredt fra bde kommunal
sektor, forskningsmiljer og nringsliv. Det vil har stor betydning at den politiske og
administrative ledelsen i kommunesektoren deltar. Det br vre krav til deltagelse dersom
kommunen fr midler fra programmet. rskonferansene kan tilrettelegge i tett samarbeid
mellom FORKOMMUNE/Forskningsrdet og henholdsvis KS og evt. DIFI.
Regionale arenaer for mobilisering og forankring
De regionale arenaene skal mobilisere kommunene og forskningsmiljene til deltagelse.
Forankring av prosjektene regionalt, bde politisk og faglig, vil vre viktig for endre
innovasjonssystemet i kommunesektoren. Bruk av kompetansemeglere kan vre nyttig for
omsette kunnskapsbehov i kommunesektoren til konkrete samarbeidsprosjekter mellom
kommuner/fylkeskommuner, forskningsmiljer og andre relevante aktrer. Programmet kan
eventuelt benytte seg av allerede etablerte regionale samarbeidsarenaer, og br involvere
regionale aktrer i gjennomfringen. Disse arenaene er srlig aktuelle i programmets
oppstartsfase.
Nasjonalt forskernettverk for deltakere i programmet
For bygge et nasjonalt forskerfellesskap som lfter fagfeltet over enkeltprosjektniv, br
programmet etablere en mteplass for forskerne. Hensikten er heve det faglige nivet
gjennom ideutveksling, gjensidig lring, utvikling av fellespublikasjoner og generering av
nye og felles prosjektinitiativ. Utenlandske kapasiteter br kobles p denne arenaen. Dette
skal vre programmets strategiske grep for bidra til oppfylle mlsettingen om
forskningskvalitet p internasjonalt niv, og lring blant forskere som deltar i programmet.
Det kan blant annet bidra til felles publiseringer av funn fra de ulike prosjektene. Slik kan
forskning og innovasjon i kommunal sektor i strre grad bli lftet fram som et viktig
forskningsfelt. Forskerne br delta aktivt i det praktiske designet av mteplassen og vre
forpliktet til delta gjennom prosjekttildelingene. Programmet br finansiere denne arenaen
og sette av midler til spissede publikasjoner p programniv.
3. Prosjekttyper
Mobilisering av skere, ogs de med mindre forsknings- og innovasjonserfaring er sentralt i
FORKOMMUNE. Det er derfor viktig at programmet gir rom for prosjektutvikling og
nettverksbygging.
Forprosjekt
Hensikten med forprosjektene vil vre utvikle og utprve prosjektideer knyttet til innova-
sjonsbehov i aktuelle kommuner eller konsortium. I arbeidsprosessen er det sentralt bygge
tillit og kunnskap mellom kommuner og forskere. Forskermiljenes oppgave vil vre g i
dialog med kommunene for f til et gjensidig forpliktende samarbeid p sikt.

15
Forskningsstttede innovasjonsprosjekt (Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor)
Kommuner og fylkeskommuner skal vre eier av forskningsbaserte innovasjonsprosjekter.
Nr det skes om innovasjonsprosjekt m kommuner g sammen med ett eller flere forsker-
milj. Hovedprosjekter br som hovedregel best av flere kommuner og flere FoU-miljer for
bygge spredning og lringsdynamikk inn i prosjektdesignet. Prosjektene kan ogs ha et
prosjektdesign som gjr det mulig ta med flere kommuner etter hvert.
Et viktig ml med FORKOMMUNE er f kt kunnskap om hvordan kommunal sektor lrer
seg innovere. Det br stilles krav til at prosjektene har et stort spredningspotensiale bde
mellom sektorer og fag. Det legges vekt p hvordan prosjektene designes/rigges for fremme
nye metoder for organisering og samarbeid om innovasjon. Det m ettersprres prosjekter
som gir varige bidrag til kunnskapen om innovasjon i offentlig sektor, og resultatene fra
prosjektene m publiseres og formidles slik at de gir grunnlag for forbedret praksis og
relevant teoretisk kunnskap. Prosjekter som bare studerer eller evaluerer allerede etablerte
lsninger uten ha en aktiv endrings- eller spredningsagenda forankret i kommunale
prioriteringer, faller utenfor denne kategorien prosjekter.
Kompetanseprosjekt 10
Universitets- og hgskole og instituttsektoren vil vre eier av kompetanseprosjekter.
Hensikten med kompetanseprosjektene er bidra til forskerutdanning og langsiktig
kapasitets- og kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljer p omrder som er sentrale
for kommunesektoren. Kompetanseprosjekter skal begrunnes ut fra identifiserte behov for ny
kunnskap hos norske kommuner. Her br internasjonalt samarbeid vre et krav.
Forskermiljene som inviteres som skere br ha tilknytning til programmet gjennom
prosjektdeltagelse, slik at det bygges opp kjernemiljer med erfaring fra reelt
innovasjonsarbeid i kommunene.

10
Et kompetanseprosjekt brukes i Forskningsrdet om prosjekter med forml om bidra til brukerrettet
forskerutdanning og langsiktig kompetanseoppbygging i norske forskningsmiljer, innenfor temaer med stor
betydning for utviklingen av nringslivet, offentlig sektor og/eller samfunnet forvrig. Prosjektene er begrunnet
ut fra identifiserte behov for ny kunnskap i privat, offentlig og/eller sivil sektor.
16
6. Samarbeid med relaterte virkemidler
FORKOMMUNE vil ha tangeringspunkter til de fleste tematiske programmer i
Forskningsrdet som adresserer de samfunnsutfordringene bakgrunnskapitlet skisserer. Dette
vil ikke minst gjelde digitalisering, helse- og omsorgssektoren, klima og miljfeltet, arbeidet
med inkluderende og brekraftige kommuner, og utdanning og oppvekst. Det er kende
oppmerksomhet om offentlig sektor som marked i de nringsrettede innovasjons-
programmene. Programmet m foreta en grenseoppgang mot fag/sektorinitierte programmer,
men fremfor alt f til et konstruktivt samarbeid, kanskje ogs delta i felles utlysninger og ta et
srlig ansvar for sikre kommunal deltagelse og det kommunale perspektivet i
kunnskapsinnhentingen.
FORKOMMUNE har mye lre av, og vil bygge videre p, de erfaringene som er gjort i
VRI og i de regionale forskningsfondene hva gjelder forskningsbaserte innovasjonsprosjekter
i kommuner og fylkeskommuner. FORKOMMUNE vil kunne dra nytte av samarbeid med
Forskningsrdets nye Regionale satsing og de Regionale forskningsfondene i sitt
mobiliseringsarbeid. FORKOMMUNE m ellers trekke p Forskningsrdets strategiske
samarbeid med KS, DIFI, Leverandrutviklingsprogrammet og Innovasjon Norge.
Kunnskapsutviklingen i FORKOMMUNE har en klar grenseflate mot programmene DEMOS,
HELSEVEL og FINNUT. FORKOMMUNE har likevel et klart kommuneperspektiv, og vil
med utgangspunkt i de erfaringene som gjres i programmet, utvikle forskningen og
innovasjonsforstelsen innenfor kommunesektorens ansvarsomrder. DEMOS-programmet
skal gi forskningsbasert kunnskap som grunnlag for utvikling og implementering av politikk,
samt bygge kompetanse og kunnskap innenfor programmets temaomrder mer generelt, som
er forvaltningspolitikk, kommunalpolitikk, boligpolitikk, fysisk planlegging og
regionalpolitikk. To viktige og ressursintensive omrder for kommunesektoren er
helse/velferd og utdanning. HELSEVEL skal bidra til bedre og mer effektive helse-, omsorgs-
og velferdstjenester. FINNUT har som oppgave sikre forskning og forskningsbasert
innovasjon i utdanningssektoren.
FORKOMMUNE-aktrene skal utvikle og forsterke sine internasjonale relasjoner og slik
sikre nye impulser knyttet til forskning p kommunal innovasjon. Dette kan blant annet gjres
gjennom utvikling av allianser og deltagelse i internasjonalt samarbeid som er strategisk
viktig for faglig utvikling og kunnskapstilfrsel. Det internasjonale samarbeidet trenger ikke
avgrenses til EU-omrdet.
Det inngr i regjeringens EU-strategi at man nsker f til samarbeid med europeiske
partnere om innovasjon i offentlig sektor. FORKOMMUNE kan bidra til f frem gode
forskningsbaserte innovasjonsinitiativ til Horisont2020.

7. Forventede resultater, virkninger og samfunnseffekter

FORKOMMUNE skal anspore til forskningsstttet innovasjon i kommunesektoren og styrke
kommunenes innovasjonskapasitet og innovasjonsevne. Ved etablere varig samarbeid
mellom forskere og ansatte i offentlig sektor, blir norske kommuner og fylkeskommuner
bedre i stand til bestille og ta i bruk forskning, samt til utvikle og realisere innovasjoner.
Programmet vil sttte opp under forsk som innfrer nye produkter, prosesser, organiserings-
former og kommunikasjonsmter, og som vil utvikle og endre etablert praksis i kommuner og
fylkeskommuner. Ogs prosesser for utvikling av nye ideer som blir implementert i lsninger
som gir verdi til samfunnet, er viktig for FORKOMMUNE.

17
Prosjektene skal videre resultere i systematisk dokumentasjon av innovasjonsprosessene, og
bidra til sammenstille og analysere ulike innovasjonsprosesser slik at programmet som
helhet bidrar til kt forstelse for innovasjonsbetingelsene i kommunesektoren.
FORKOMMUNE nsker at prosjektresultatene skal gjres tilgjengelige for kommunesektoren
p ulike arenaer, og gjennom tilgjengelige/oversiktlige rapporter og populrvitenskapelige
tekster p norsk. Samtidig skal forskningen i FORKOMMUNE vre p et slikt niv at den
tillater vitenskapelige publikasjoner i internasjonale tidsskrift av hy kvalitet.
FORKOMMUNE skal legge vekt p relevans og realiserbarhet i prosjektene programmet skal
finansiere, og prosjektene br ha et potensial for spredning til kommunesektoren i vid
forstand. Samtidig m programmet ta hyde for at flere av prosjektene i programmet vil vre
preget av usikkerhet knyttet til hvorvidt de som enkeltprosjekter vil kunne realiseres i henhold
til planer og intensjoner. Det vil ogs vre knyttet usikkerhet til hvorvidt spredning lar seg
realisere, da forskning viser at spredning og implementering av en innovasjon i en ny kontekst
kan vre like krevende og omfattende som det utvikle selve innovasjonen. Mer kunnskap
om hvordan innovasjoner spres, og metoder som sikrer spredning, vil ogs selv bidra til
spredning av nye lsninger.

FORKOMMUNE sikter mot oppn flgende overordnede samfunnsverdier:

Mer innovasjon i kommuner og fylkeskommuner med utgangspunkt i sektorens
samfunnsoppdrag og innbyggernes behov, gjennom samarbeid og samskaping med
sivilsamfunn og nringsliv
Styrking av kommunenes rolle som samfunnsutvikler
Bedre kunnskapsgrunnlag og bedre evne til mte pgende endringer i oppgaver og
rammebetingelser i kommunesektoren
Frigjring av arbeidskraft gjennom digitalisering og nye organisasjonsmter, slik at
innsatsen brukes der den trengs mest
Smartere og bedre kommunale tjenester, forvaltning og infrastruktur gjennom
innovative anskaffelser, bruk av teknologi og nye arbeidsformer

Diagrammet nedenfor illustrerer programlogikken i programmet.

18
 Hovedml Delml Virkemidler/ Resultater Forelpige Samfunns-
prioriteringer Virkninger effekter

Utlse forskningsbaserte Utvikling og Mer innovasjon med

innovasjonsaktiviteter
Utvikle nye verkty og
virkemidler
Fremme nye metoder for
organisering og samarbeid
Bygge innovasjonsnettverk
Spre kunnskap om innovasjon
Utlse innovasjon
ved hjelp av
forskning Gjre innovasjons-erfaringene
tilgjengelige for resten av
sektoren
Styrke kommunenes
Styrke samarbeidet mellom
innovasjons-
forsknings-miljene og
kapasitet og
innovasjonsevne kommuner/ fylkeskommuner
Styrke forsknings- og
innovasjonssystemet for
kommunesektoren
Utvikle gode forskningsmiljer
og styrke samarbeidet med
internasjonalt ledende
forskningsmiljer p omrdet.
utprvning av nye utgangspunkt i isektorens
lsninger i de del- samfunnsoppdrag og
Finansiere tagende kommunene nnbyggernes behov, gjennom
Forprosjekter, samskaping og samarbeid med
Innovasjonsprosjekter Systematisk sivilsamfunn og nringsliv
dokumentasjon av Styrking av ko
innovasjons- Mer relevant
prosjektene forskning for
Etablere mteplasser Styrking av kommunenes rolle
mellom kommuner, kommune-sektor som samfunnsutvikler
nringsliv innbyggere Syntetisering og
Etablere nettverk analyse av Bedre kunnskapsgrunnlag og
innovasjons- bedre evne til mte pgende
prosjektene endringer i oppgaver og ramme-
Flere kommuner
betingelser i kommunesektoren
bruker forskning i
Utvikling av sitt utviklings-
Finansiere
kunnskap og me- arbeid
kompetanseprosjekter Frigjr arbeidskraft gennom
toder for spredning
Bygging av digitalisering og nye
kjernemiljer organisasjonsmter
Kunnskap om
slik at mennesker brukes der
innovasjons-
de trengs mest
prosjektene er
publiset Enkeltprosjek-
Flgeforskning av tenes resultater er Smartere og bedre kommunale
programmet og spredd til sektoren tjenester , forvaltning og
Bedre samarbeid
som helhet infrastruktur gjennom
innovasjonsaktiviteten mellom kommuner
innovative ianskaffelser, bruk av
og forsknings-miljer
teknologi og nye arbeidsformer
Kunnskaps- og
innovasjonssenter for
innovasjon i offentlig
sektor?

8. Ressurser og budsjett
Det foreligger ingen oversikt over den samlede ressursinnsatsen rettet mot kommunesektoren
srskilt i Forskningsrdets totale porteflje. Forskningsrdets rapporterer p mlet bedre
offentlige tjenester, der spesialisthelsetjenesten utgjr en dominerende andel. Total ressurs-
innsats p dette omrdet utgjorde noe over 600 mill. kroner i 2015, men den direkte innsatsen
som kommer kommunene til del, utgjr nok bare en brkdel av dette. Det er etter hvert flere
kommuner som har OFFPHD-prosjekter, det er stadig flere kommunale skere i innovasjons-
prosjekter for offentlig sektor, IPO, i tematiske programmer (FINNUT, HELSEVEL, IKT-
PLUSS). Den mlrettede innsatsen overfor kommunesektoren vil frst komme p plass nr
FORKOMMUNE er etablert. Det legges til grunn en samlet ressursinnsats p 60 mill. kroner
per r nr programmet er i etablert driftsmodus. Opptrappingsplanen for budsjettene er 25
mill. kroner i 2017, 40 mill. kroner i 2018 og 60 mill. kroner i 2019. Langtidsbudsjett vil
utformes nr programmet settes i drift (1. kvartal 2017).
En tydeligere satsing p forskning krever at dette gis rom innenfor de generelle konomiske
rammene for kommunesektoren. Forskningsrdets innovasjonsprosjekter vil normalt forut-
sette minimum 20 prosent egenfinansiering, som kan vre i form av egeninnsats.
Kompetanseprosjekter krever normalt 10 prosent medfinansiering.
Styring og organisering
Programmet etableres som et brukerstyrt innovasjonsprogram, og som et lpende program
uten tidsavgrensning.

19